Overgangen til det grønne skiftet er en kolossal jobb, her snakker vi virkelig storskala.
De fleste land i FN systemet ser ut til å være enige om et nullutslipp scenarie innen 2050. Hvordan vil denne overgangen se ut i praksis?
“Bare i Europa skal 1300 TWh fossil kraftproduksjon legges ned. Tyskland og Sverige skal stenge ned 140 TWh kjernekraft. Denne energien skal i hovedsak erstattes av uregulerbar sol- og vindkraft. I tillegg vil kraftetterspørselen øke når bruk av fossilt brensel i andre sektorer skal erstattes med strøm. At sol- og vindproduksjonen er uregulerbar og følger værforholdene, medfører dramatiske kostnader for å gjøre kraftsystemet robust. Det må være strøm i kontakten og til industrien også en vindstille natt.
EUs planer innebærer at det må bygges over 3000 TWh ny vindenergi og 1000 TWh solenergi for å nå målet om netto nullutslipp innen 2050.
Ovenstående inngress sto i Aftenposten 17.febr. 2021; For Norge kan det grønne skiftet bli lønnsomt.
Av Øistein Andresen Eidsiva Energi AS Kjell Roland Roland Consulting.
Videre sier artikkelen:
“Hittil utgjør norsk vindkraftproduksjon bare rundt 13 TWh. 4 TWh er under bygging, og nye prosjekter tillates ikke før konsesjonssystemet er endret. I økende grad skal vindkraften flyttes ut i Nordsjøen. Innen 2030 skal produksjonen nå 400 TWh, i 2050 1200-1500 TWh! For å forstå skalaen: Det norske vannkraftsystemet som vi startet å bygge rundt 1900, leverer 140 TWh.
Norge er i en særstilling når det gjelder fornybar energi. De store vannmagasinene ligger rundt om i landet som enorme batterier og strøm kan produseres året rundt bare det regner nok. Det blåser mye i Norge, særlig på vestlandet og etterhvert som vindkraft bygges ut vil vi kunne hente elektrisitet herfra. Europa er i en helt annen situasjon og det investeres enorme summer i nye systemer som skal overta for de fossile varmekraftverkene.
Strømproduksjon kan også foregå på vinterhalvåret, her fra et av de store vannmagasinene på Østlandet; Sønstevannet på Imingfjell.