Your content goes here. Edit or remove this text inline or in the module Content settings. You can also style every aspect of this content in the module Design settings and even apply custom CSS to this text in the module Advanced settings.

“Annethvert sekund ødelegges det skog på størrelse med en fotballbane”

I Miljøboka, skrevet av Laurie David og Cambria Gordon, påstås det at hvert annet sekund brennes det regnskog på størrelse med en fotballbane.  Det blir 30 fotballbaner i minuttet, faktisk enda flere enn påstanden til Bård Vegard Solhjell og Geir Ramstad.

1 fotballbane er som kjent 7140 m2, da blir regnestykket slik:  30 x 7140 = 214200 m2 pr minutt x 60 min= 12 852 0000 m2 i timen x 24 timer = 308 448 000 i døgnet x 365 døgn = 112 583 520 000  i året. Drøyt 112 milliarder m2. Det blir 112 583 km2.

* Begge disse eksemplene viser at dette er et vanskelig felt med store tall. Det er ofte forvirrende at det i engelsktalende land ser ut til å bli brukt hektar m2, som er 10 000 m2 og når man i tillegg skriver m bak tallet, altså en million hektar er det ikke så lett å regne ut i “norske” m2 og ikke minst km2, kvadrat-kilometer. Men når man påberoper seg å være ekspert, eller lager skolebøker er det dumt om det blir alvorlige feil enkelte steder, da kan man også lure på om det er flere slike feil i andre uttalelser.

Det blir kanskje lettere å regne seg fram fra mål fra hektar når man vet at 100 hektar er en kvadratkilometer, 1 km2.

Etter to slik opprivende opplysninger som vist over var det greit med en oppklaring fra NRK.
Journalist Kristian Elster publiserer den 3. april;  “42.100 kvadratkilometer med naturskog forsvant fra verdens regnskoger i fjor viser tall fra  World Resources Institute (WRI)”.

Den 16. april skrev samme journalist, Kristian Elster om regnskog som ble brent for å lage bilseter, det vil si at man brenner skogen for å lage beitemark for kveg som igjen gir skinn til bilseter.  Tallet for 2020 var på 17.040 km2 og dette var i Brasil, også med referanse til World rescources institute. wri.org

IEA counts fossil fuels threefold versus wind and solar. Av Erik Sauar

Vind- og solenergi har i flere tiår opplevd eksponentiell vekst og sysselsetter millioner av mennesker, men ifølge International Energy Agency (IEA) utgjør de fortsatt bare omtrent 2% av verdens energiforsyning. Hvordan kan dette være?
Svaret er godt skjult i en feil gjort i en 12 år gammel statistisk manual av IEA og OECD. Når vind og sol fortsetter sin vekst, må dette snart endres. Etter korreksjon vil det bli tydelig at vind- og solenergi allerede bidrar omtrent tre ganger mer til verdens energiforsyning enn normalt rapportert, og at skiftet til fornybare energikilder kommer mye raskere enn mange beslutningstakere er klar over.

Teksten over er en oversettelse av begynnelsen av artikkelen som ligger på energiogklima.no/ Klikk på knappen og les hele artikkelen.

Overgangen til det grønne skiftet er en kolossal jobb, her snakker vi virkelig storskala.

De fleste land i FN systemet ser ut til å være enige om et nullutslipp scenarie innen 2050. Hvordan vil denne overgangen se ut i praksis?
“Bare i Europa skal 1300 TWh fossil kraftproduksjon legges ned. Tyskland og Sverige skal stenge ned 140 TWh kjernekraft.  Denne energien skal i hovedsak erstattes av uregulerbar sol- og vindkraft. I tillegg vil kraftetterspørselen øke når bruk av fossilt brensel i andre sektorer skal erstattes med strøm. At sol- og vindproduksjonen er uregulerbar og følger værforholdene, medfører dramatiske kostnader for å gjøre kraftsystemet robust. Det må være strøm i kontakten og til industrien også en vindstille natt.

EUs planer innebærer at det må bygges over 3000 TWh ny vindenergi og 1000 TWh solenergi for å nå målet om netto nullutslipp innen 2050.

Ovenstående inngress sto i Aftenposten 17.febr. 2021; For Norge kan det grønne skiftet bli lønnsomt.
Av Øistein Andresen Eidsiva Energi AS Kjell Roland Roland Consulting.

Videre sier artikkelen:
“Hittil utgjør norsk vindkraftproduksjon bare rundt 13 TWh. 4 TWh er under bygging, og nye prosjekter tillates ikke før konsesjonssystemet er endret. I økende grad skal vindkraften flyttes ut i Nordsjøen. Innen 2030 skal produksjonen nå 400 TWh, i 2050 1200-1500 TWh! For å forstå skalaen: Det norske vannkraftsystemet som vi startet å bygge rundt 1900, leverer 140 TWh.
Norge er i en særstilling når det gjelder fornybar energi. De store vannmagasinene ligger rundt om i landet som enorme batterier og strøm kan produseres året rundt bare det regner nok. Det blåser mye i Norge, særlig på vestlandet og etterhvert som vindkraft bygges ut vil vi kunne hente elektrisitet herfra. Europa er i en helt annen situasjon og det investeres enorme summer i nye systemer som skal overta for de fossile varmekraftverkene.

Strømproduksjon kan også foregå på vinterhalvåret, her fra et av de store vannmagasinene på Østlandet; Sønstevannet på Imingfjell.

Oppdatert 10. juni 2022.
Fossil energi, kull og olje, har kun ca 33 % effekt når det skal konverteres til elektrisitet.  Resten, nærmere 70%,  går rett ut i lufta til ingen nytte, og forurenser dermed ekstremt unødig.  Fornybart derimot gir nesten 100% effekt. Det vil si den måles etter hva den gir.  Antagelig er det vanskelig å måle hva som er primærenergi av vind og vann.  At fossil energi gir kun 30-40% ser det ut som det er enighet om.
Det store spørsmålet alle er opptatt av er utslipp av klimagasser fra brenning av fossil energi som kull og petroleum. Er det mulig å redusere forbruket av fossil energi på verdens basis?  Og er det teknisk og praktisk mulig å erstatte fossil brensel innen 2050?

Ta utg.punkt i hva grafen som viser tall fra  2020, at verden trenger ca. 474 EJ (exajuel) fossil energi. Se hvit markering. Resten, ca. 125 er fornybart.  Fossilt har som kjent kun ca 33 % effekt når det skal konverteres til elektrisitet.  Det vil si at 33% av 475 EJ = 156 EJ.  Verden trenger altså ikke mer enn 156 EJ fornybart for å kunne erstatte 475 EJ fossilt.  Fornybart virker tilnærmet 100% og har ikke det svinnet som fossilt har.

I 2050 er estimatet iflg. grafen ca 325 EJ fossilt. Resten, ca 300 EJ er fornybart.  Med 33% effekt på den fossile primærenergien blir det  “kun” 107 EJ som må erstattes av fornybart.  M.a.o. for å dekke det globale energiforbruket i 2050, under forutsetningen av at forbruket er det samme som som i 2020, må vi ha primærenergi i underkant av ca. 400 EJ fornybart, mot ca 600 EJ, mest fossilt og delevis fornybart i 2020. 

 

Grafen viser “world primary energy supply”, eller den grunnleggende energimengden som verden trenger årlig.

 Spørsmålet blir da hvor raskt verden kan kvitte seg med fossilt og komme opp i bruk av fornybar energi.  Hvor slike tall finnes, og er samlet, vites ikke, men iflg owid.org sitter IEA på sekundærenergi-tall, men disse er bak kostbare betalingsmurer, så her må man smøre seg med tolmodighet.