Konsekvensen av utfasing av fossilt brensel

» Det må bygges 2 kjernekraftverk og 22 karbonlagringsanlegg i måneden – i 30 år
framover for å dekke energibehovet»

I Aftenposten den 27. september 2019 ble det trykket en kronikk skrevet av Jonny Hesthammer PhD tidligere geologi- og geofysikkprofessor ved Universitetet i Bergen og  Sunniva Rose PhD doktorgrad i kjerne- og energifysikk fra Universitetet i Oslo. De to forskerne tar for seg problematikken rundt utfasing av fossilt brensel.

De starter kronikken med å peke på det faktum at nasjonene i Parisavtalen nylig hadde vært samlet i et klimatoppmøte hvor spesielt Tyskland gikk høyt på banen og forpliktet seg til å halvere utslippene innen 2030 og være klimanøytrale i 2050. 
- Det er mange og sterke meninger om hvordan vi skal nå dette målet, men meningene underbygges sjelden av gode nok fakta. Et eksempel er diskusjonen om norsk oljeproduksjon. Her er det noen som vil fase ut ut snarest mulig. Begrunnelsen i klimaendringene er fornuftig, men den underliggende antagelsen om at nullutslipp også betyr null fossil energi, er en oppfatning selv ikke Klimapanelet deler, sier de videre. Forskerne mener at dersom noen er uenig med Klimapanelets analyser, bør de forklare hvorfor, siden de så ofte skyver deres rapporter foran seg.


Mange ønsker å parkere fossilt drivstoff for godt

Avhengig av energi

– Det er ikke produksjon, men etterspørsel som styrer forbruket. Stenger Norge sin oljeproduksjon, vil en gradvis 2 prosent nedgang relativt enkelt erstattes av Russland, Saudi-Arabia og USA. Da får de også pengene, og Norge sitter igjen uten 300 milliarder kroner i årlige inntekter samtidig som verden får litt økte CO2- utslipp.
 Skal produksjonen ned, må vi rett og slett forbruke mindre, noe Klimapanelet fremhever som ett av flere viktig tiltak. Det gjelder det samme om det er olje fra Norge eller billige klær fra Kina», sier de.
89 veier til målet

Forskerne viser til 1,5-gradersrapporten FNs Klimapanel publiserte, som de mener er et av det mest solide underlag for å ta gode beslutninger. Den ble publisert i 2018 og handlet om 91 forskere fra 40 land som hadde gått igjennom over 6000 vitenskapelige publikasjoner for å identifisere hva som faktisk må til for å nå 1,5-gradersmålet».
 Rapporten analyserte hele 89 mulige veier, scenarioer, til klimamålet, og man baserer seg på tre hovedkilder; 
Fornybart, som vil utgjøre et sted mellom 28 – 88 prosent 
Kjernekraft, som vil utgjøre fra 0,4 – 14 prosent,
 Fossil energi, hovedsakelig med karbonlagring, utgjør 8 – 61 prosent, altså ikke null som mange tror.

Rapporten oppgir midtverdien av verdens energiforbruk og i denne undersøkelsen er midtverdien, medianen den samme i 2050 som i 2020, 160.000 TWh. Dette krever i følge rapporten omfattende energieffektivisering kombinert med nedgang i etterspørselen av energi. Samtidig skal verden redusere nærmere 40 milliarden CO2-utslipp til null.
Forskerne peker her på at fornybart vil da utgjøre rundt 60 prosent av primærenergien i 2050, hvor sol og vind står for rundt en tredjedel. Det betyr at fornybart totalt tar hånd om 24 milliarder tonn CO2 årlig ved å erstatte fossile alternativer. Da må kjernekraft og fossil energi med karbonlagring ta hånd om de resterende 16 milliarder tonnene.

454 kjernekraftverk i dag,1200 i 2050

Artikkelen i Aftenposten sier videre at det i dag finnes 454 kjernekraftverk i verden, og ved å erstatte kull sørger disse allerede for at de årlige CO2-utslippene reduseres med 3 milliarder tonn årlig. Rapporten viser at kjernekraft må øke 2,7 ganger (til 7000 TWh) frem mot 2050, noe som krever bygging av to nye kjernekraftverk hver måned i 30 år. De rundt 1200 kjernekraftverkene fjerner da årlig 8 milliarder tonn CO2 ved å erstatte kull.

Fortsatt fossilt

Da gjenstår 8 milliarder tonn CO2-utslipp fra fossil energi som, basert på Klimapanelets scenarioer, må reduseres fra dagens 80 prosent til 34 prosent (55.000 TWh) av energien i 2050.

CSS karbonlagring
. Et typisk karbonlagrings-anlegg kan lagre rundt 1 million tonn CO2 pr. år, og hvis vi ser bort fra biomasse med karbonlagring eller tilsvarende, trenger vi dermed 8000 anlegg for å komme i mål. Eller sagt på en annen måte: Det må bygges 22 nye anlegg hver måned de neste 30 årene. I dag har vi 18 slike anlegg.
Fremtidens energimiks

Jonny Hesthammer og Sunniva Rose sier avslutningsvis i sin kronikk i Aftenposten at det er kun ved å kombinere Klimapanelets analyser med realistiske antagelser vil være mulig for våre politikere å lage en strategi for å etablere fremtidens energimiks.
 Det er ikke noe poeng å si at vi skal bygge 8000 karbonlagringsanlegg dersom det praktisk eller kostnadsmessig ikke lar seg gjennomføre.

Da må andelen av fornybart eller kjernekraftverk, eller en kombinasjon av begge, økes.
Vil man ikke bygge 1200 kjernekraftverk eller ha 34 prosent fossil energi, vel, så må man se om det finnes nok landareal, mineraler og metaller til å bygge det nødvendige antall batterier, vindmøller og solenergiparker. Samtidig må man argumentere for hvorfor ledende forskere ved Natural History Museum i London tar feil når de hevder det ikke er mulig.
Det holder ikke å si at fremtidens energi skal komme kun fra fornybart som vil vokse raskere enn vi kan forestille oss under antagelsen om at tro kan flytte fjell.
Må forholde seg til fakta

Mangel på politisk vilje til å bygge kjernekraft, mangel på ressurser til å bygge nok fornybart og det voldsomme omfanget av nødvendig antall karbonlagringsanlegg gjør det svært usannsynlig å nå nullutslipp i 2050. Togradersmålet gir oss 20 år ekstra, men også det blir uhyre vanskelig å nå.

Det er likevel mulig å nå nullutslipp en gang i fremtiden, men vi når målet langt raskere om våre politikere forholder seg til ovennevnte fakta heller enn sterke meninger omkring enkle løsninger på et ufattelig sammensatt problem.

Prøver å oppsummering

Ovenstående artikkel er det eneste forsøk jeg har sett på å faktisk å prøve å sammenfatte dette ufattelig store problemkomplekset og det er å sy sammen en helhetlig løsning med alt som det medfører; Vi må bygge 745 kjernekraftverk i tillegg til de 454 vi har i dag, det vil si 2 kjernekraftverk i måned i 30 år framover. Vi må bygge 8000 nye anlegg for karbonlagring, det vil si 22 anlegg hver måned i 30 år.

Kilde; Aftenposten

 

Les hele rapporten fra
FN´s Klimapanel her