Global energi – tilgang og forbruk

Primærenergi (world primary energy supply)

Verdens energitilgang vises i grafen; World primary energy supply, by source.   Den er lastet ned fra Our World In Data og er signert DNV GL, Det Norske Veritas GL, og viser verdens årlige energi-tilgang av de forskjellige energitypene før videre prosess ; kull,  olje, naturgass, kjernekraft, geo-varme, biomasse, vannkraft, solkraft, solpanel og vind-kraft, for å kunne produsere det verden trenger av energi i løpet at et år. Som grafen viser er det forventet en topp i forbruket av energi i 2030 og så en nedgang fram mot 2050.

Måleenheten som brukes i grafen er exajoules, med andre ord trillioner; 1.000.000.000.000.000.000,- IPCC, FN´s klimapanel bruker også exajoules i sin oversikt.

Grafen over er laget av DNV GL, og illustrerer godt hvordan man ser for seg utviklingen av fossilt og fornybar energi fra dagens nivå og fram til 2050.  Her ser man hvordan fornybart vil få en betydelig vekst, mens fossilt fortsatt står for ca halvparten. Legg også merke til at gass er blitt større, mens olje, rødt og kull, mørkeblått,  minker i fht.  2020.
Måleheten som brukes her er exajoules.  Les mer om måleenheter på siden; Klimabegreper og tall.

Primærenergi er en betegnelse på de forskjellige energiformene slik de forefinnes i naturen, før de har gjennomgått noen form for energiomforming. Det finnes både ikke-fornybar og fornybar primærenergi. Eksempler på primærenergikilder kan være råolje, vannfallsenergi, vindenergi og kjerneenergi. Kilde; snl.no (Store norske leksikon)  Skrevet av  Knut A Rosvold og Knut Hofstad

Globalt energibruk

Globalt forbruk målt i TWh.  Grafen  viser hvor mye energi verden faktisk bruker på et år og som kurver viser peker den rett opp de siste tiårene og når i 2019 et svimlende forbruk på over 170.000 TWh.  Som grafen også viser er det i vesentlig grad fossilt brensel det dreier seg om og den sier ikke noe om den videre retningen.  Grafen er lastet ned fra OWID, men er signert NHO.

Det er flere grafer fra vidt forskjellige forskermiljøer som sier det samme med hensyn til energimixen i framtiden.  Da kan en spørre seg hvordan kan fossilt brennstoff fases ut når alternativet, vind, sol ikke utgjør mer en noen få prosenter i dag. Hvordan kan man tro at dette er mulig i land som Kina, USA, India med flere?

Verdens forbruk av kull var ca. 8 milliarder tonn i 2016 og er forventet å øke til 10 milliarder tonn innen 2030.  69 % av Kinas elektrisitet kommer fra kullkraft, mens i USA er om lag halvparten av elektrisitetsproduksjonen basert på kull.

NHO´s nettside;  Næringslivets perspektiv-melding 2018 er vel verdt å besøke.  Nettsiden er på over 300 sider, noe som kan være i meste laget for mange, men scroll ned til side 254 og fram til 280, noe vi her har gjort på forhånd. Ved å klikke på knappen under kommer man direkte til side 254.
Her ligger det mye nyttig informasjon om energi- og klima-problematikken og gode forklaringer på grafen til vestre.

Grafen over er interaktiv og “inbedded” fra ourworldindata.org.  Les mer på nettsiden til ourworldindata.org  her.

Hva er sluttbruket av energi i Norge?

I 2019 var det norske sluttbruket av energi 214 TWh. (Ned til 211 i 2020). Som det fremgår av illustrasjonen er industri og transport sektorene med høyest energibruk, etterfulgt av tjenesteytende næringer og husholdninger. Øvrige sektorer som bygg- og anleggssektoren, landbruk og fiske, utgjør en liten andel av energibruken. Dette bildet har ikke endret seg mye siden 1990 selv om energibruken har økt i perioden.

I Norge ligger forbruket av fornybar energi på drøyt 71%,  mens fossilt utgjør ca 29%.  Forholdet er omtrent det motsatt når vi ser verden under ett.
Det er transportsektoren som er storforbruker av fossilt, mens det er noe i industri og bergverk, samt i landbruk, bygg og anlegg og tjenesteyting

Les mer på energifakta.no

Primærenergiforbruket i Europa

Primærenergi er en betegnelse på de forskjellige energiformene slik de forefinnes i naturen, før de har gjennomgått noen form for energiomforming. Det finnes både ikke-fornybar og fornybar  primærenergi.
Eksempler på primærenergikilder kan være  råoljevannfallsenergivindenergi og kjerneenergi.  Kilde; snl.no
OWID; Primære energiforbruksdata ble kompilert av Our World in Data basert på to nøkkeldatakilder:
1. BP Statistical Review of World Energy:
https://www.bp.com/en/global/corporate/energy-economics/statistical-review -of-world-energy.html
2. Shift Energy Data Portal:
https://www.theshiftdataportal.org/energy
Grafen er en «embedded» fil fra OWID´s egen nettside og har mye informasjon.  Klikk på CHART og få opp grafen som viser forbruket over flere år.  Ved å slike på MAP kommer du til primær forbruket globalt, men klikk på ruta rett under logoen til OWID. Ved å klikke på World, kan man klikke seg ned til Europa. Da kommer et kart over de enkelte land og forbruket til det enkelte opp

Fossil energi taper i effektivitet mot fornybart

Fossil brensel gir i beste fall 40% av råstoffet som effektiv energi for å lage strøm. Fornybart som vannkraft, sol- og vindenergi gir tilnærmet 100%. Klikk og les mer om dette her.

Litt om de forskjellige begrepene innen energi-mål:

 

Kilowattime (kWh eller kW·h), 1000 Wt) er en enhet for måling av energi. 1 GWh (en gigawattime) er en milliard wattimer, altså 1.000.000.000, og 1 TWh (en terawattime) er en billion kilowattimer, 1.000.000.000.000.  Enheten er ikke en SI-enhet.

To eksempel: Kilowattime er den vanlige enheten for strømforbruk og kostnaden oppgis i kroner per kilowattime (kr/kWh). En vanlig norsk enebolig bruker fra 16 000 kWh/år til 25 000 kWh/år.

1 terrawattime tilsvarer det totale stømforbruket i en by på Drammens størrelse i løpet av ett år. Drammen har nærmere 70.000 innbyggere og mye industri.
Norges totalforbruk var 125 TWh i 2001 og 135 TWh i 2009.

Kilde: Wikipedia; https://no.wikipedia.org/wiki/Kilowattime

 

Exajoules
Exa (symbol E) er et SI-prefiks i SI-systemet som representerer 10 i 18, eller  1 000 000 000 000 000 000, m.a.o. en trillion.

Joule er én av flere avledede SI-enheter for måling av energi. Joule uttales jul på norsk og dʒuːl på engelsk. Symbolet for joule er J. Enheten er oppkalt etter den engelske fysikeren James Prescott Joule (1818–1889) og kan blant andre defineres ved hjelp av de grunnleggende enhetene meter, sekund og kilogram.

1 joule er den energimengden som kreves for å flytte noe mot en kraft på 1 newton over en distanse på 1 m. Den samme energien frigis hvis punktet flyttes 1 m i kraftens retning. Det er også lik den energien som avgis av 1 watt effekt i løpet av 1 sekund, med betegnelsen 1 W⋅s eller ett wattsekund.

Kilde Wikipedia; https://no.wikipedia.org/wiki/Joule

 

 

yotta Y 10²⁴ = kvadrillion
zetta Z 10²¹ = trilliard (1000 trillioner)
exa E 10¹⁸ = trillion
peta P 10¹⁵ = billiard (1000 billioner)
tera T 10¹² = billion
giga G 10⁹ = milliard (1000 millioner)
mega M 10⁶ = million
kilo k 10³ = tusen

Se tabellen, over,  som viser kilo, mega, giga og videre opp i de absurde tallene som må tas i bruk når vi snakker om de mengdene som gjelder i energi- og utslippterminologien.

SI-systemet er et internasjonalt enhetssystem for måling av fysiske størrelser. SI er den internasjonale forkortelsen for Det internasjonale system for enheter (Système International d’Unités), som ble vedtatt av den 11. Generalkonferansen for mål og vekt (CGPM) i 1960.  Kilde snl.no; https://snl.no/SI-systemet  
Les mer om begreper og uttrykk på Klimabegreper og tall under menyen Fossilt

Planlagt produksjon av fossil energi bryter med klimamålene

– Det er et stort gap mellom klimaforpliktelsene land har påtatt seg gjennom Paris-avtalen og plangt produksjon av kull, olje og gass fremover. Verden planlegger for å produsere mer enn dobbelt så mye fossil energi i 2030 enn det som er mulig dersom vi skal klare å begrense den globale temeraturstigningen til 1,5 grader .
Det viser en rapport som Cicero, FN´s miljøprogram (UNIP), Stockholm Enviroment Institute og flere andre organisasjoner la fram  20 november 2019.

 

Grafen over er hentet fra Ciceros nettside og overskriften lyder oversatt:  Globalt fossilt brensel C02-utslipp, GigaTon CO2 / år

– Det er et betydelig gap mellom planlagt produksjon og maksimalt forbruk av fossil energi dersom klimamålene skal nås. Det bør ha stor interesse for et oljeproduserende land som Norge, sier Bård Lahn, forsker ved Cicero, senter for klimaforskning.  – Det vi ser er at fossilproduserende land i verden prosjekterer med utvinning av fossile ressurser som vil føre tilo 50% høyere utslipp i 2030 enn det som er mullig dersom vi skal nå målet om ikke å varme opp kloden mer enn 2 grader C, sier medforfatter Bård Lahn.

– Med et mål om å unngå mer enn 1,5 grader er det planlagt for 120 prosent for mye fossil energi. Rapporten ser på både kull, olje og gass. Gapet mellom mål og planlagt produksjon er størst når det gjelder kull: Det er planlag utvinning av 150% mer kull enn det som er forenelig med 2 graders oppvarmeing og 280% mer enn det som er forenelig med en 1,5 graders oppvarming. For olje og gass er gapet noe mindre, men planlagt produksjon for mellom 40 og 50 % mer enn det som vil være i tråd med et togradersmål i 2014.

Production Gap Report

– Paris-målene sprenges i fillebiter hvis alt kullet, oljen og gassen som produsentland planlegger å utvinne blir brent, viser ny rapport. En del av svaret kan være klimavern av områder med urørte fossile ressurser. I norsk kontekst: Lofoten og Barentshavet nord”. Dette sier redaktør i nettmagasinet energiogklima.no, Anders Bjartnes.

Grafen er lastet ned fra nettsiden til energiogklima.no

Rapporten som energiogklima.no referer til er:  Production Gap Report – som man kan klikke seg til på nettsiden til energiogklima.no på innlegget til redaktøren; Klimavern mot (altfor mye) kull, olje og gass. Klikk så på rapport.
Rapporten er produsert av ledende forskningsorganisasjoner og FN – og er en av flere som peker på gapet mellom målene i Parisavtalen og landenes planlagte produksjon av kull, olje og gass. Se grafen over.

Den gir en ny beregning for å vurdere verdens nåværende tempo for utvinning av fossilt brensel og detaljer om trinnene land kan ta for å samkjøre forsyning av fossilt brensel med Paris-avtalens mål. Denne nye rapporten finner ut at verden er klar for å produsere langt mer kull, olje og gass enn det som er i samsvar med å begrense oppvarmingen til 1,5 ° C eller 2 ° C, og skaper et “produksjonsgap” som gjør klimamålene mye vanskeligere å nå.