Kull

Verdens årlige kullforbruk ligger på cirka 8 milliarder tonn som i 2016 tilsvarte et energiforbruk på 157 EJ. (exa juel, red.anm.) Med dagens forbruk vil de påviste reservene vare i omtrent 114 år.

Kilde; snl.no/Knut Hofstad
Om energiresurser;  les mer her.

Les mer om kull på snl.no

41 prosent av all elektrisk kraft i verden produseres i kullkraftverk.
Verdens energibehov forventes å stige med 60% innen 2030. I 2007 var det over 50 000 kullkraftverk i drift i verden, og dette tallet forventes å øke. I 2004 anslo det internasjonale energibyrået (IEA) at fossilt brensel vil stå for 85% av energiforsyning i 2030.
Verdens organisasjoner og internasjonale byråer, som IEA, er bekymret for miljømessige konsekvensene av fossile brensler, og da kull i særdeleshet.

Faktoppl. Wikipedia.

Det er over 50.000, femtitusen, kullkraftverk i verden. 

Kull er det mest karbonintensive av de fossile energibærerne. Kullkraft gir høyere utslipp av CO2 (950g/kWh) enn oljekraft (890g/kWh) og gasskraft (600g/kWh), og rensing av utslipp fra kullkraftverk er ansett som en av de viktigste utfordringer i arbeidet med å redusere de globale klimagassutslippene.

Kilde; Wikipedia.no/ Carbon Dioxide Emissions from the Generation of Electric Power in the United States.

Produksjon og forbruk

Om lag 90% av verdens kullforbruk går til energiproduksjon. Verdens forbruk av kull var ca. 6,7 milliarder tonn i 2006 og er forventet å øke til 10 milliarder tonn innen 2030. I Kina ble det brukt 2,3 milliarder tonn i 2006, i India om lag 447 millioner tonn. 69% av Kinas elektrisitet kommer fra kullkraft, mens i USA er om lag halvparten av elektrisitetsproduksjonen basert på kull.
Europa prøver å redusere avhengigheten av kullkraft, og redusere egen kullproduksjon. Reduksjonen erstattes foreløpig av import. Årlig importerer Europa 200 millioner tonn kull for å møte etterspørselen.

Alle faktaopplysninger;  Wikipedia

Tonn kull-ekvivalent

Tonn kullekvivalent var en mye brukt målenhet for energi og definert som den mengden energi som frigis ved forbrenning av ett tonn kull. Symbolet for tonn kullekvivalent er tce (engelsk: tonne of coal equivalent).

SI-enheten for energi er joule. Omregnet til andre energienheter blir ett tonn kullekvivalent vanligvis fastsatt til:
1 tce = 7 gigakalorier (Gcal) = 29,3076 gigajoule (GJ)

Brennverdien av kull varierer med kullets sammensetning. Oppgitt verdi for tce må derfor ses på som et gjennomsnittstall. Enheten ble mye brukt i internasjonal energistatistikk på den tiden da kull var den viktigste energibæreren. Ved å regne om alt energiforbruk til en ekvivalent mengde kull, fikk man et måltall på energi som samtidig ga et konkret bilde på hva et energiforbruk vil innebære hvis hele forbruket skulle dekkes med kull.

Kilde; snl.no 

 

Kullproduksjon:  hvor mye produserer hvert enkelt land?

Hvilke land produserer mest kull? Hvordan har dette endret seg over tid?

I det interaktive diagrammet her ser vi kullproduksjon etter land. Dette har blitt konvertert til primærenergiekvivalenter (dvs. terawattimer energi) for sammenlignbarhet mellom våre andre data om energi.

Merk at dette er for kull-produksjon, ikke forbruk. Mange land bruker energi fra kull i energiforsyningen. Men ikke alle land har kullreserver for å produsere dette selv. Dette måler derfor kullproduksjon før handel mellom land.

Red. merk; Tekst og graf er hentet fra Our World in Data.  Ved å dra musepila over grafen vises tallene for hvert land, og ved å klikke på startpilen på grafen kan man se hvordan utviklingen forløper fra 1900 og fram til og med 2019.  

Å redusere CO2 og andre klimagasser

I 2013 skrev Teknisk Ukeblad om Boundary Dam, et enormt kullkraftverk i Canada:

Nye mål, gammel teknologi
Totalt skal renseanlegget fjerne omtrent én million tonn CO2 i året, noe som tilsvarer utslippet fra cirka 250.000 biler.

Dette er en reduksjon på ca. 90–95 prosent av CO2-utslippene fra Boundary Dams turbin 3, og like mye som det planlegges å rense på Mongstad.
I tillegg renses svoveldioksid, NOx og flyveaske fra røykgassen. Post-combustion-teknologien basert på aminer, er også den samme som benyttes på Mongstad.

Les mer om CCS, karbonfangst, i Norge