Landbruk og skogbruk

Alle bilder, foto; e-base.no.  Bildene finnes i større størrelse på Galleri.

Som jordbruksland er Norge sterkt preget av geografisk beliggenhet og naturforholdene. Det er forholdsvis små sammenhengende områder som egner seg for jordbruks-produksjon. Av hele land-arealet er knapt tre prosent jordbruksareal, 70 prosent er uproduk-tive områder og  20 prosent er produktiv skogsmark.

Forholdene for jordbruksdrift varierer betydelig mellom landsdelene, ikke minst lengden på vekstsesongen. I mange
dal-, fjord- og fjellbygder er det bratt og vanskelig terreng. Golfstrømmen gjør det mulig å drive jordbruk selv i de nordligste områdene.  Kilde snl.no

Jordbruksarealet
Jordbruksarealet er per 2015 om lag 9,8 millioner dekar, det vil si rundt 1,9 dekar per innbygger. Knapt 60 prosent av jordbruksarealet drives av eieren. Totusenfirehundre jordbruksbedrifter eller 4,7 prosent av arealet blir økologisk drevet.

Gjennomsnittlig bruksstørrelse er 235 dekar. Antall driftsenheter i jordbruket har gått sterkt tilbake etter andre verdenskrig, og ekstra sterkt siden slutten av 1990-årene. Norge er et utpreget småbruksland.
I 2015 var det 41 800 driftsenheter med over fem dekar jordbruksareal, en nedgang på 28 300 bruk siden 1999.

Det var størst nedgang for bruk mellom 50 og 200 dekar, mens antallet bruk over 500 dekar økte svakt. Dette har dels skjedd ved bortleie, dels ved salg av jordbruksjord fra eiendommer som fortsatt blir bebodd. Det har vært lite nydyrking.
Kilde; snl.no

Sysselsetting
Tallet på jordbruksbedrifter var i 2014 om lag 43 000 og på disse ble det utført 47 000 årsverk. I 2015 ble det utført 45 000 årsverk. Til sammenligning stod næringsmiddelindustrien for 46 000 årsverk, 20 prosent av samlet industrisysselsetting i Norge. Næringsmiddelindustrien er vår største fastlandsindustri og den eneste komplette verdikjeden. Det vil si at alt fra arbeid, produksjonsutstyr og råvarer skjer innenlands. Den totale produksjonsverdien i matvaresektoren var i 2015 cirka 150 milliarder kroner, rundt 20 prosent av totalsummen for fastlands-Norges industri.

Produksjon
Jordbruket, utenom skogbruket, bidro per 2015 med 0,4 prosent av bruttonasjonalproduktet. Om lag 3/4 av inntektene kommer fra husdyrholdet (melk, kjøtt, egg, ull), og 1/4 fra planteproduksjonen (korn, grønnsaker, poteter, stråfôr). Husdyrholdets dominerende stilling skyldes at store deler av det dyrkede arealet er å finne i områder der klima og terreng er lite egnet for annen produksjon.
Det meste av jordbruksarealet blir derfor nyttet til grasproduksjon, for det meste høy- og surfôrvekster, som kan vokse også i høyereliggende strøk og langt mot nord.
Det har vært en bevisst politikk siden 1960-tallet å kanalisere husdyrproduksjonen til områder som egner seg for slik produksjon.
Kilde; snl.no

Korndyrkingen foregår vesentlig på flatbygdene på Østlandet, Jæren og i Trøndelag, som regnes som de beste jordbruksstrøkene.
Norges vanligste kornsort er bygg, men det blir også dyrket en god del havre og hvete og litt rug og oljefrø. Mesteparten av kornet blir brukt til dyrefôr, noe til matkorn avhengig av kvalitet og høstevær. I klimatisk gunstige år er Norge nær 80 prosent selvforsynt med hvete av bakekvalitet.
Spor av husdyrhold og åkerbruk i Norge har man helt fra yngre steinalder, cirka 2500 fvt., i form av benrester av storfe, sau, geit og hund, samt avtrykk av korn. På den tiden var klimaet så mildt at feet gikk ute hele året. I de siste tusenår før vår tidsregning slo jordbruket gjennom for alvor her i landet.  Kilde; snl.no

Byggkorn er vanligst.

Rug.

Havre.

Spelt.

Hvete.

Større versjon av bildene finnes i Galleri.

Klikk her

TRADISJON OG INNOVASJON

Norsk landbruk har altså en lang og stolt tradisjon å se tilbake på. Hva hadde Norge vært uten landbruket? Vi liker å pynte oss med disse tradisjonene og ser på det som noe rotnorsk, noe ekte og uforanderlig.  Samtidig må landbruket utvikle seg og det er mange interessante felt som nå er inne i en spennende periode. Bøndene er også flinke til å skolere seg og ta opp nye dyrkingsmetoder, produktutvikle og skape nytt.

Landbrukets Økologikongress 2020
Norsk Landbruksrådgiving (NLR), NORSØK, Økologisk Norge, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag står bak Landbrukets Økologikongress 2020. 

Jordhelse, jordkjemi, jordbiologi og jordkarbon står på programmet på Landbrukets Økologikongress, Øko 2020, som ble arrangert på X Meeting Point på Hellerudsletta, 21. – 22. januar.
Les mer på nettsiden til Økologisk Norge.

Biodrivstoff-andelen har økt til 16 prosent
Nyhetsbyrået NTB/Nationen   Publisert: 03.02.20, 13:23
I fjor ble det solgt 640 millioner liter biodrivstoff i Norge. Det er en økning på nesten 150 millioner liter sammenlignet med 2018.  I alt utgjorde fornybart drivstoff 16 prosent av drivstoffsalget i 2019, en økning på nesten 25 prosent fra året før.