Elver ble renere
Fram til midten av 1980 årene rant den mektige Drammenselva gjennom byen full av kloakk og industriavfall. Foto; e-base.no
Drammenselva som kriseområde
“Langs Drammenselva lå papirfabrikkene tett i tett. Kloakk og kjemikalier ble sluppet rett ut i elva. Noen ganger kokte elva. Den var gul av giftstoffer ved Grønlandsområdet.
I tillegg gikk urenset kloakk fra bebyggelsen på begge sider rett i elva. Elva var rett og slett en stinkende kloakk. I mange år hadde man på folkemunne vitset om elva: «Stille flyter doen», lett omskrevet etter en kjent russisk roman.
På midten av 1980-tallet hadde Drammen et negativt miljørykte med kraftig forurensning av både elva, fjorden og luften, i tillegg til trafikk-og støyproblemer”.
Dette skrev Drammens Tidende i 2010
Foto DT.
Miljøminister i 1986 Sissel Rønbeck, var en tøff dame og fikk gjennomført mange store miljøtiltak.
I dag er det helt utrolig at en elv kunne bli så forurenset. Ingen renseanlegg og industrien gjorde som de ville. Det startet med at fylkesmannen i Buskerud påla Drammen kommune strenge rensetiltak. På 80-tallet rant 80 prosent av kloakken i Drammen urenset ut i elva.
På midten av 1980-tallet hadde Drammen et negativt miljørykte med kraftig forurensning av både elva, fjorden og luften, i tillegg til trafikk-og støyproblemer.
Miljøminister i 1986, Sissel Rønbeck var en tøff dame og tok tak. Hun satte hardt mot hardt. Miljøvernminister la fram et tilbud som Drammen og nabokommunene ikke hadde råd til å si nei til. Hun tilbød mange millioner kroner årlig til ulike miljøtiltak.
Gjennom «Miljøpakke Drammen» ble det sprøytet inn store summer som sammen med kommunale tilskudd, utløste en hektisk aktivitet på mange fronter innen natur-og miljøvern.
Gjennomføringen av det som het kloakkrammeplanen pågikk i sju år og ble fullført i 1995. Kilometervis med nye kloakkledninger ble lagt for å redusere forurensningen i elva. Alt ble ledet til et nytt renseanlegg på Solumsstrand.
I dagens pengeverdi var kloakkinvesteringen på en milliard kroner. I 1987 var bare 20 prosent av byen tilknyttet renseanlegg.
I løpet av en snau tiårsperiode fikk vi en elv og fjord, som var et eneste stort giftlager, nesten helt ren igjen. Sportsfiskere og fiskeforvaltere sier at fjorden ikke har vært renere siden før krigen.
Ref. Drammens Tidende. Bildet viser Drammenselva og den flotte brua, Ypsilon og bak denne, “Papirbredden”, Drammen kunnskapspark som ble offisielt åpnet den 2. mars 2007. Den nye kunnskapsparken rommer et mangfold av ulike virksomheter, organisasjoner og prosjekte.
Foto; e-base.no
Fra søppelplass til idyll
Sissel Rønbeck bodde på Bjølsen i 1950-årene og hun ble glad i den utskjelte, avstengte og skitne Akerselva.
Som nyutnevnt miljøvernminister foreslo Sissel Rønbeck på 1980-tallet å utnevne Akerselva til nasjonalpark. Da departements-byråkratene frarådet dette, fikk hun i stedet til et stort prosjekt under navnet «Akerselva miljøpark».
I Oslo kommune tente blant annet Park- og idrettsvesenets sjef Ida Fossum Tønnessen på ideen. Det ble starten på en ambisiøs snuoperasjon som resulterte i Norges mest vellykkede endringsprosjekt. Derfor tar vi i dag Akerselvas rene vann, rike fiske og flotte bredder nesten som en selvfølge når vi rusler søndagstur lang elven.
Tverrpolitisk enighet
For satsingen på 1980-tallet fortsatte med begeistring og energi og ble en tverrpolitisk vellykket snuoperasjon.
Blant annet har forsøk på å bygge for nær elvebredden blitt stoppet med henvisning til de verdiene Akerselva Miljøpark fikk bevisstgjort. I 2012 sikret dessuten et nytt og stort avskjæringsopplegg at skittent overvann ikke lenger havner i den nederst delen av elven.
Kilde; Aftenposten 2.sept. 2019 ved Historieformidler Leif Gjerland