En giftig “suksesshistorie”

Etter nærmere 100 år med uttak av kalk ble Langøya i Sandebukta i 1993 gjort om til deponi for giftig industriavfall.  Mange hadde håpet at øya skulle gå over til å bli et natur- og friluftsparadis. Det ble protesert voldsomt, men miljøvernministeren den gangen, Thorbjørn Berntsen, var fast bestemt. – Her skal det bli deponi!

Bildet er tatt i 2002 og det nordre krateret er nå fyllt opp. Foto; e-base.no

Langøya som ligger i Sandebukta i Vestfold er bygd opp av kambrosiluriske sedimentære bergarter og fra 1899 til 1985 ble det tatt ut kalkstein i stor skala på øya. Kalken ble brukt til sementproduksjon på Slemmestad. Uttaket av kalkstein opphørte i 1985 og noen år senere, i 1993, ble øya solgt til det statlige foretaket Norsk Avfallshåndtering, NOAH, som det ble forkortet til. Det var Aker Norcem som eide øya og de kunne cashe inn 137 millioner kroner.  Nå skulle de enorme kraterene fylles med giftig industriavfall.
Det var sannsynlig problemene med Kronos Titan i Fredrikstad som fikk interessen opp for Langøya.  Fabrikken produserte titandioksidpigmenter som brukes i maling, papir, plast og gummi.  Avfallsproduktet er svovelsyre, som de fram til 1984 sendte rett i Glomma, uten rensing. På denne tiden  begynte en gryende miljøforståelse å vekkes og fra SFT, Statens forurensingstilsyn, ble det satt et forbehold på utslipstillatelsen om senere rensing.  Men rensing var kostbart, deponering var rimeligere. I oktober 1986 søker Norcem om deponering av syren fra Kronos Titan på Langøya. Det ble nå fra SFT´s side vurdert rensing mot deponering. Det ble deponering og man begynte med det i 1989, altså lenge før NOAH ble etablert. En kan i ettertid spørre seg om det var klimaet eller arbeidsplasser man ønsket å redde.

Bellona var den miljøorganisasjonen som var mest skeptisk til deponiet og de var på som en klegg de første årene, men med kontroll både på renseprosessen og overvåkning av det marine miljø utenfor Langøya ble Bellona tryggere på den virksomheten NOAH bedriver. Bellone viste seg å være en løsningsorientert “vaktbikkje”.

I 2003 ble øya solgt til Gjeldsten Holding, prisen var nå 80 millioner!

NOAH AS, norsk avfallshåndtering  er i dag skikkelig big business  med en omsetning på over 500 millioner og overskudd på rundt 100 millioner årlig.  Rekordåret var i 2015 hvor omsetningen var 572 millioner og et overskudd på hele 209 millioner iflg. Jarlsberg Avis.

Nordbruddet på Langøya er fullt og er det siste året blitt rehabilitert og er åpnet  for allmenn ferdsel.  Planen videre er at øya skal bli et attraktivt friområde når deponiene er fulle og landskapet over dem er gjenskapt.
Samtidig leter Noah etter et nytt sted der neste mottak og deponi kan etableres. Selskapet regner med å måtte investere rundt en milliard kroner. Brevik er ett av stedene Noah har kastet øynene på. Reaksjonene fra lokalsamfunnet har vært kraftige og siste ordet her er ikke sagt.

Langøye i 2019.  Her ser vi den nordre delen er fyllt opp og dekket til med jord som beplantes og settes tilbake til friluftsområde. Det er anlagt brygge for småbåter, samt bygget toaletter.  Alle foto;  e-base.no