Energi i hjemmene

Energi i Norge har i store trekk fulgt utviklingen av tilsvarende samfunnssektorer i andre land. De vesentligste energikilder i tidlige tider var ved, torv og vind, deretter kom lokal vannkraft, og importert kull fra 1800-tallet. Landet ble fra begynnelsen av 1900-tallet preget av vannkraftutbygging for kraftkrevende industri, mens olje- og gassproduksjonen ble etablert fra 1970-årene. Norge har en dobbeltrolle som en stor olje- og gassprodusent, samtidig som landet er en pådriver for klimavennlige energiløsninger globalt.

Fra eldre tider har energibruk i form av blant annet vedfyring, fossekraft for kvernkaller og oppgangssager, samt vind for seilbåter hatt stor betydning. Utover på 1800-tallet ble dampdrevne tog og skip viktige for økonomisk utvikling i den tidlige industrialiseringen, samtidig så også de første mekaniserte industribedriftene dagens lys. 

Kilde: Wikipedia.

 

Vedfyring har en egen klang i Norge, her snakker vi tradisjon.

Vedfyring i Norge handler ikke bare om kos. For svært mange er dette en av de viktigste varmekildene i boligen. Spesielt der det er tilgang på billig ved. Om det skyldes klimaet, gammel tradisjon, peiskos eller alt sammen er uvisst, men nordmenn er glade i vedfyring. Det er lett å forstå når man kjører rundt i landet og ser at enkelte har vedstabler på størrelse med et lite hus. Her bor det folk med ved som hobby.
I det norrøne diktet Håvamål heter det at hver mann må ha nok ved i hus før vinteren kommer, og det er det mange som ennå etterlever.

“Storsekk”  Foto; e-base.no

Energirevolusjon

Varmepumpa må sies å være et kvantesprang når det gjelder oppvarming av hus og leiligheter i kalde nord.
Når man bruker såkalt luft til luft er jo lufta gratis og med den smarte teknologien sparer husstandene opp mot halvparten, (50%) i strømforbruk.  Dette må vel være noe av det beste som har skjedd miljøet det siste hundreåret!

Uteluft er den mest brukte varmekilden i Norge. Små enheter blir stadig mer effektive og billige. De kan lett etterinstalleres og kan typisk halvere strømforbruket. Dette avhenger selvsagt av mange faktorer som størrelsen på huset og hvor stor andel av bygnings-oppvarmingen varmepumpen kan stå for.

Uteluft har den fordelen at den er lett tilgjengelig og gratis. Uteluft har derimot store temperaturvariasjoner over fyringssesongen. På de kaldeste dagene når man har behov for mest varme i huset, er det også mest krevende å hente varme fra utelufta. Varmepumpens ytelse reduseres betraktelig og man må i stor grad benytte seg av tilleggsvarme som vedovn, panelovner etc.       Kilde; Wikipedia.

Alle som har innstallert en varmepumpe opplever en annen og bedre innekonfort. De siste årene har varmepumper blitt voldsomt avanserte og man kan styre den elektronisk gjennom døgnet og uka for å oppnå best mulig komfort til lavest mulig eneribruk.
Foto; e-base.no