– Tragedien i vår tid

Er det mulig å hente seg inn igjen, eller må vi forberede oss på en verden med ekstremvær som forårsaker flommer, ekstrem varme, branner, tørke, tap av biomangfold osv.  Skrekkscenariene er mange fordi det er så mange områder som er forsømt. Først og fremst er det utslipp av CO2.  Ifølge FN´s klimapanel er dette nå prekært å få redusert. Men også andre sider av miljøet lider. David Attenborough sier i sin nye bok, Et liv på vår planet;  “Det har skjedd en tragedie i vår tid, med tapet av planetens ville steder har det biologisk mangfold blitt sterkt redusert”.

Klimakrisen har fått mange til å gripe pennen og endel forfattere kommer med veldig dystre spådommer, men det er heldigvis også optimisme å spore.

Klimautfordringene er veldig komplekse og omfatter mange forskjellige fagfelt som kjemi, fysikk, meteorologi,  biologi, økonomi med flere. For en vanlig kvinne og mann er dette enorme feltet nærmest ubegripelig, og det er vanskelig å se sammenhengen og få oversikt over alle områdene
For å skjønne omfanget av krisen er det viktig å kjenne årsakene, energibehovet verden over, utviklingn av fornybare løsninger.  Flere forskere har kommet med verdifull bidrag for å klargjøre klimakrisen og selv om de peker på alvoret i situasjonen gir de også håp om at dette må vi klare.

Innsekter er truet av klimakrisen og mange bukker under. Foto; e-base.no

Fagtidsskrifter og viktige nettsider

For å orientere seg i klimasaken er det viktig å ikke bare lese dagsaviser, men også fagorienterte tidsskrifter. Her er det laget en oversikt over norske og utenlandsk nettsider.  Se nettsidene til Teknisk Ukeblad, tu.no, energiogklima.no, nve.no, equinor.no og mange andre viktige klimaaktører  her.

Klimabøker på rekke og rad

Her noe eksempler på bøker som er skrevet på norsk, eller oversatt til norsk.  Her finnes de dystopiske beskrivelser til forsiktig optimism.  Ved hver bok er det et kort sammendrag som er kopiert fra forlagenes nettsider. 

Den sjette utryddelsen

I løpet av de siste 500 millioner år har det vært fem masseutryddelser-perioder hvor jordens artsmangfold plutselig og på dramatisk vis ble betraktelig lavere. Nå kan vi være inne i den 6. – sier vitenskapsjournalist  Elizabeth Kolbert.  Boken har et begeistret forord av Dag Hessen hvor han bl.a. sier bl.a.; “Kolbert viser at den sjette utryddelsen med all sannsynlighet vil bli menneskehetens mest varige arv, og får oss til å se på verden-og hva det innebærer å være menneske-med nye øyne”.

Den ubeboelige planeten

Av journalist i New York Magazine David Wallace-Wells.  Han sier; ” Klimakrisa er mye verre enn vi tror. Mye verre”.
– Hvis vi lar den globale oppvarmingen fortsette og fortsette vil vi i flokk og følge  gå mot et kollektivt selvmord, sier han bl.a. Boka har et vell av “namedropping” og referanser som gjør boka litt tung å lese.  Han tegner ellers et veldig dystert bilde av hvordan han ser for se jorda på slutten av dette århundre, med matmangel, flyktningkatastrofer og andre kriser.

Et liv på vår planet

Når David Attenborough lager tv-reportasjer eller skriver bøker stopper vi opp og lytter.  Dette er troverdig, vi tror ikke han overdriver, desverre kan en nesten si for boka er ikke nådig mot klimautviklingen de siste årtiene.
Han sier innledningsvis; Jeg er 93. Jeg har hatt et ekstraordinært liv. Det er først nå jeg skjønner hvor ekstraordinært. Som ung mann følte jeg at jeg var der, ute, og opplevde den uberørte, ville natur – men det var en illusjon. Det har skjedd en tragedie i vår tid, knapt merkbar fra dag til dag, men tapet av planetens ville steder, det biologiske mangfold har blitt sterkt redusert

Verden på vippepunktet

En annen person med høy troverdighet er biologiprofessor Dag O. Hessen.  Han publiserte boka; “Verde på vippepunktet” i 2020 som fikk svært god kritikk.  Anmeldere var enige om at dette var en ballansert og god bok med “kjølige analyser og glødende appeller som utfyller hverandre”, som en av anmelderne uttrykte det. 
Hessen sier i boka at han ser innovasjoner i landbruk, medisin, transport og teknologi , samtidig peker han på at prisen har vær tap av artsmangfold og global oppvarming som truer planetens almenhelse.

KLIMA – HVA SKJER

Boka er skrevet av Aftenpostenjournalisten Ole Mathismoen i 2007, men har fortsatt relevans. Her er det masse faktaopplysninger og begreper som fortsatt er viktige å lære seg skal en kunne følge med i debatten.  Det er samlet inn mye kunnskap og  laget fine grafer som forklarer prosessene.  Tallen om utslipp er andre enn i dag, og må dobbeltsjekkes med f.eks FN´s norske side.

Den store klimaguiden

Boka er skrevet av Thomas Hornes og handler om hvor mye energi som brukes og igjen hvor mye utslipp det blir av hverdagslig ting som bilkjøring, flyreiser osv. Boka hjelper deg med å regne ut klimaavtrykket av hverdagen din og viser hva som nytter.  Her er det masse informasjon og smarte løsninger på å være mest mulig miljøvennlig.  Boka har enormt mange fine illustrasjoner som støtter opp under teksten.

 

KLODEN BRENNER
Hva må gjøres?

Boka er skrevet tidligere SV-politiker, Heikki Eidsvoll Holmås, og er overraskende optimistisk selv om han mener oljenæringen må ta mer ansvar for utslippene, ikke bare de vi slipper ut i Norge, men også den vi eksporterer. 
Holmås mener det er mulig å nå null-utslipp allerede i 2030.  Han kommer også med en rekke tiltak som skal til for å klare dette. “Oljenasjonen Norge kan oppnå sine klimaforpliktelser og få til en grønn omstilling”, sier han. 

OPPLYSNING NÅ

Boka er skrevet av amerikanske Steven Pinker, som tar for seg verden slik mediene beskriver den, “verden ser ut til å synke ned i kaos “, sier han innledningsvis, og imøtegår dette i harde fakta; “Alle parametere over menneskers liv peker oppover. Vi lever lenger, har bedre helse, er tryggere og rikere – og det gjelder hele verden, ikke bare Vesten”
Forordet er skrevet av Harald Eia og er på hele 120 sider, men det er faktisk verdt tida det tar å lese det. 

INNSEKTENES PLANET

Av Anne Sverdrup-Thygeson

Boka er superaktuell når vi snakker om klimaet og tap av biologisk mangfold.  – Boka er skrevet på en morsom måte og som gjør at du blir glad i innsekter, skrev Aftenpostens journalist, Ole Mathismoen i anmeldelsen.
Fra boka; For hvert menneske som lever på jorden, finnes det 200 millioner insekter. Insektene er overalt – i skogen og i enga, i bekken og i parken.

OM INNSEKTENES HEMMELIGHETER

Av Anne Sverdrup-Thygesen

Forfatteren skrev boka for “voksne” i 2018 og fulgte opp med en morsom og flott bok for barn, med mange flotte illustrasjoner.  Fin bok å lese for barn som her får en lettfattelig inføring i innsektenes forunderlig verden.

GRØNN VEKST

Per Espens Stoknes

Hvordan sikrer vi en vekst og velferd som vi faktisk kan leve med i tiårene og hundreårene som kommer? Hva gjør vi når koronakrisen er over og vi skal få samfunnet på fote igjen? Per Espen Stoknes bygger her bro mellom miljøbevegelsen, næringslivet og folk flest. Han lanserer et nytt og bærekraftig vekstparadigme som styrker håpet om å få til et helt nødvendig grønt skifte i både norsk og internasjonal økonomi.(Teksten er fra ARK sin nettside)

2070
alt du lurer på om klimakrisen, og hvordan vi kan komme oss forbi den.
Bjørn H. Samset. – Veien forbi klimaendringene løper mellom i dag og 2070. Det er tiden vi har, om vi skal klare selv det løseste av målene vi har satt gjennom Parisavtalen. Om 50 år må det grønne skiftet være gjennomført. Om 50 år skal vi være fossilfrie. Så enkelt er det. Og så utrolig vanskelig … (Tekst fra Norli´s nettside).

Klimaprotester og debatt

I flere år har det vært klimaprotester i mange forskjellige former, alt fra brøling foran Stortinget, til forskjellige aksjoner. Spesielt i 2019 var det en voldsom aktivitet blant klimaaksjonister over hele den vesterlige verden, men så kom koronaen og protestene ble kanalisert til sosiale medier og medier generellt, samt nettsider.
Det er et stort spenn på hva slags aktiviteter og vi ser alt fra fysiske å hindre trafikken, lenke seg sammen eller faktisk å lime seg sammen eller til en gjenstand.  Jo mer spektakulært, jo bedre mediedekning.  Aviser er i stigende grad engasjert og det er tydelig at klimasaken er øverst på dagsorden.   TV- er også en viktig arena for klimadebatter og det er et stort engasjement.
Bøker er også en form for debattinnlegg hvor man kan gå dypere inn problemene og belyse og analysere.  Vi har sett på noen av dem. Klikk her, eller skroll nedover på siden.  Nettet er kanskje det mest egnede av alle medier, her kan man fylle på med opplysninger kontinuerlig.  Det er etterhvert mange  profesjonelle nettsider som gir god informasjon, se mer her.

Stor interesse, det er over 50 forskjellige miljø- og utviklingsorganisasjone i Norge

I Norge er det over 50 forskjellige miljøorganisasjoner med interesseområder over en bredt spekter.  Mens FN, som består av stort sett alle land i verden,  og som dekker alle områdene innen miljø og klima, er disse organisasjonene orientert mot enkeltsaker. Det blir altfor mye å ramse opp hva alle disse forskjellige organisasjonene mener, men de har en felles web-side; forumfor.no,  hvor man kan klikke seg inn på den enkeltes webside og bli bedre kjent med de.  Les mer om organisasjonene her. 

Bildet er fra Arendalsuka i 2019 hvor en rekke miljø-  og natur foreninger var å demonstrerte for et bedre klima.  Her er det Besteforeldrenes Klimaaksjon som holder stand og oppfordre forbipasserende med plakater og flygeblad. 
Foto; e-base.no

Over hele verden samles ungdom til protester for et bedre klima: Aftenposten hadde denne oppsummeringen 07. okt. 2019
De neste to ukene er det ventet at slike protester vil finne sted i over 60 byer verden over.
Mandag skjedde dette ifølge BBC:

  • I Sydney er 30 personer arrestert etter å ha blokkert en hovedvei. Det har også vært store protester i Melbourne og Brisbane.
  • I New Zealand er flere arrestert etter aktivister omringet en regjeringsbygning tilknyttet olje og gass.
  • I Amsterdam er 50 personer arrestert etter at de reiste et telt på en hovedvei utenfor det nederlandske nasjonalmuseet.
  • I Berlin blokkerte aktivistene trafikken, men myndighetene har sagt at de så langt ikke ønsker å arrestere noen.
  • I Paris har rundt 1000 aktivister samarbeidet med de gule vestene for å okkupere et handlesenter.
  • I Amsterdam pågrep politiet over 100 aktivister som blokkerte en gate foran Nederlands nasjonalmuseum, melder nyhetsbyrået Reuters.

Klimaprotester og demonstrasjoner

“Klimaaktivister sier at samkjørte protester er på gang i 60 byer verden over gjennom en periode på to uker. Aksjonene har fått navnet «opprør mot utslettelse».

Dette skriver Dagens Næringsliv den 07.10.19 

De forteller videre at usenvis av støttespillere deltok søndag på et arrangement i London hvor protestopprøret ble lansert. Gruppen som står bak det såkalte Extinction Rebellion (også kjent som XR) lover fredelige demonstrasjoner. Men de opplyser også at de har til hensikt å okkupere maktsentra og holde dem stengt inntil regjeringer tar grep for klima og miljø.
– Åpningsseremonien bringer folk med helt ulik bakgrunn sammen, skrev arrangøren i London på Twitter søndag.
En lignende prosess startet i Paris samtidig.

Aksjonsgruppen lover Historiens største:
– Opprøret vil bli fornyende og gjenfødende. Gjør dere klare for historiens største prosess som tar i bruk sivil ulydighet, sier Extinction Rebellion UK i en melding til støttespillerne.

“Venter 20.000 streikende elever til klimaprotest

Over hele landet skal skoleelever streike for klimaet fredag. Arrangørene venter opp mot 20.000 streikende barn og ungdommer totalt”.

Dette skriver Dagsavisen /Rogalands Avis 21. mars 2019

“Inspirert av svenske Greta Thunbergs (16) skolestreik for klimaet går norske elever ut i politisk streik en rekke steder landet rundt fredag.
Ifølge arrangørene er det ventet minst 10.000 elever til demonstrasjonen i Oslo og opp mot 20.000 elever nasjonalt. Det er varslet streik over 70 steder, fra Longyearbyen i nord til Mandal i sør.
– Hvorfor skal vi utdanne oss for en framtid vi ikke får? Politikerne har snakket om å løse klimaproblemet lenger enn vi har levd, nå er det på tide at de får ut fingeren. Derfor går tusenvis av elever ut i skolestreik for klima 22. mars, sier leder i Natur og Ungdom Gaute Eiterjord.
Natur og Ungdom står som arrangør av streikene sammen med Grønn Ungdom, Miljøagentene, Sosialistisk Ungdom, AUF, Unge Venstre og Rød Ungdom, i tillegg til engasjerte enkeltpersoner.
Krever oljestans
Greta Thunbergs skolestreik under det svenske valget i fjor høst har inspirert til elevstreiker verden over. Forrige fredag streiket anslagsvis 1,6 millioner ungdommer i om lag 123 land.
16-åringen har sagt at hennes motiv var å rette oppmerksomheten mot den manglende klimadebatten i Sverige. For engasjementet har hun også blitt nominert til Nobels fredspris.
Hovedbudskapet fra arrangørene av den norske streiken er et krav at det ikke gis flere tillatelser til å lete etter olje og gass:
– Hvis vi skal ta klimakrisen på alvor kan det ikke gis flere tillatelser til olje- og gassleting. Norge må omstilles fra oljejobber til klimajobbene vi skal leve av i framtida, sier Eiterjord.

Utdanningsnytt.no
Streiket torsdag i Bergen
I Bergen tyvstartet studenter og elever torsdag med protest på Torgallmenningen.
Tusenvis av bergenselever skulket skolen torsdag for å markere klimakrisen. Streiken ble arrangert av klimabevegelsen Klimaopprøret, som er en sammenslutning av totalt 22 organisasjoner.
Skolestreiken markerte at barn og ungdom krever sterkere innsats for klimaet fra myndighetenes side.
Stolt rektor! Rektor Ronny Michelsen ved St. Paul ungdomsskole i Bergen har likevel gitt elevene som streiket gyldig fravær, skriver Bergensavisen.– Foreldre har bedt om at fraværet grunnet aksjonen ikke blir satt som skulk, og det må vi være åpne for. Miljø- og klimasaken er en del av vår bevissthet, og de som ønsker å markere og aksjonere, skal få lov til det, sier han til avisen.

 

“Extinction Rebellion er også etablert i Norge.  De sier det er en etisk og moralsk plikt å aksjonere.

17 mennesker står tiltalt for ordensforstyrrelse og andre lovbrudd i Oslo tingrett denne uka. De påberoper seg nødrett – på vegne av vår felles jord”.

Dette skriver Jo Moen Bredeveien  Journalist i DAGSAVISEN 19.sept. 2019

Videre skriver avisa at det er etter forklaringen til Simon Eide forsvarer Randi Spydevold ikke klarer mer. Hun begynner å gråte.

Limte seg fast til andre aksjonister
Dagsavisen kan fortelle at Simon Eide er lærer og far. Han er i midten av 50-årene, og nå sitter han på tiltalebenken i Oslo tingrett for å ha brutt straffelovens paragraf 181, første ledd. Eide skal, «ved støy eller annen utilbørlig atferd», ha «forstyrret den alminnelige fred og orden».

Videre erkjenner han de faktiske forholdene at han satte seg ned foran hovedinngangen til Norges Bank og limte seg fast til andre aktivister. Men han påberoper seg nødrett.
Det var min plikt, sier Simon Eide. Han har fått nok. Nok av ord, av demonstrasjoner og av fagre løfter og internasjonale avtaler som brytes.
” Det er når Simon Eide forklarer hvorfor at det brister for forsvarer Spydevold. Nærmest hikstende svarer hun «ja» på dommerens spørsmål om hun behøver en pause”.

Dagsavisen beskriver rettsaken slik :

Sivil ulydighet

“Simon Eide er en av 17 aktivister fra organisasjonen Extinction Rebellions (XR) norske avlegger som er tiltalt for ordensforstyrrelse etter å ha aksjonert inne på Stortinget, utenfor Klima- og miljødepartementet eller utenfor Norges Banks hovedkontor. Samtlige av de 17 er i retten fordi de nekter å vedta boten de er ilagt i etterkant.

 

– En verden vi ikke vil leve i

Før de sju tiltalte og de rundt femti støttespillerne går inn i tingrettens sal 127 denne onsdag morgenen, samler de tiltalte seg for en siste peptalk. Som et fotballag like før avspark står de i en liten ring, med hendene rundt skuldrene til sidemannen.
Rune Arnestad er i begynnelsen av 60-årene, og jobber med rusavhengige i Asker kommune. Han er medlem av Miljøpartiet De Grønne, jobber politisk gjennom Besteforeldrenes klimaaksjon og har lenge vært aktiv i Fremtiden i våre hender.
Arnestad holdt et banner under aksjonen mot Norges Bank, og mener boten han har fått for ordensforstyrrelse er feil. Han er, som de andre tiltalte, preget av stundens alvor før han skal forklare seg foran dommeren og de to meddommerne.

Men han er ikke i tvil om at denne saken må kjempes, med de midlene man har tilgjengelig. Arnesen har lest seg opp på masseutryddelser, som vi kjenner fem av fra historien.  – Dette er den sjette, sier han.
Spesielt den fjerde masseutryddelsen, for 250 millioner år siden, kan vise oss hva vi har i vente, frykter Arnesen. Da gjorde vulkaner, gasser og brennende kull at temperaturen på jorda økte med fem til sju grader, og 90 prosent av alt liv ble utryddet.
Inne i rettssalen skal Arnesen noen timer senere gjenta poenget for dommeren. Han viser til filosof Arne Johan Vetlesen, en av tre sakkyndige som aktivistene har ført for retten, som i sitt innlegg på rettens første dag sa at den verden vi får om temperaturen øker med fire grader eller mer, er «en verden vi ikke vil ønske å leve i».

“– Fordi det er dumt
Det er ikke bare forsvarer Spydevold som tar til tårene når Simon Eide har forklart hvorfor han var villig til å bryte loven for, som han sier, å vekke folk fra vår «collective slumber». Det snufses fra alle benkeradene inne i rettssal 127.
Eide har foretatt store sveip i en avdempet, og ifølge ham selv, nervøs tone. Hans niese fikk barn den dagen aktivistene limte seg fast foran Norges Bank, og Eide tenkte på det lille barnet og den framtida som ventet. Han har fortalt om en fortid som så miljøbevisst at han tror hans egne barn er lei”. Les mer på Extinction Rebellion egen nettside; 

Demonstrasjonene stilnet

Det var mange demonstrasjoner i 2019, men det stillnet mye i 2020, og grunnen var jo koronaepidemien.  Men alle klimaengasjerte organisasjoner har flotte nettsider hvor de kommuniserer med sine sine medlemmer og meningsfeller.  På siden; Fortløpende nyheter har vi samle en knippe med nettsideadresse, klikke på knappen.