Energi – forbruk og energimix

I 2019 var forholdet ca 80% fossil energi og 20% fornybar. 

Men i 2021 skjer det forandringer.  Fornybar energiproduksjon vokser over hele verden, men er fortsatt i byggefasen, noe som forløpig ikke gjør utslag på utslippsstatistikken. 

Grafen viser Global primary energy consumption by source, Globalt primærenergiforbruk etter kilde. Grafen er interaktiv og ved å muse over den viser den forbruket helt tilbake til 1800. Grafen er fra OWID, Our World in Data. Se her. Les mer om OWID her.

Sammenligner vi tallene fra 1986 hvor det var lite eller ingenting av fornybar enegi som sol og vind, kun vann,  med tall fra 2019 viser grafen noe helt annet, fornybar energiproduksjon øker kraftig.

Les mer om forholdet fornybart kontra fossil enegiproduksjon nedover på siden.

Substitusjonsmetoden
Grafen er hentet fra owid.org og de sier om tallene at primær energiforbruk måles i terawatt-timer (TWh). Her er en ineffektivitetsfaktor (‘substitu-sjonsmetoden’) brukt for fossilt brensel, noe som betyr at  hver energikildes andel gir en bedre tilnærming til det endelige energiforbruket.  Les mer om fossile og fornybare energiers forskjellige ytelsesevne her.

La oss begynne med forbruket. I 2019 var det Norske sluttforbruket av energi på 214 TWh.  Av dette var 153 TWh fra fornybare kilder som vann, vind og sol.  Resten, 61 TWh,  var fossilt, i hovedsak brukt i transport-sektoren og i oljeutvinning. Les mer på energifakta.no
På verdensbasis er tallene astronomisk høye. Totalt brukes det godt over 173.000 TWh. Hvor mye av dette som er fornybart og hvor mye som er fossilt kan man se i oversikten fra OWID (Our World in Data) Se grafen over denne teksten.  Se også Klimabegreper og tall her.

Bildet viser en oversikt over energiklidene som brukes globalt. Dette er et utsnitt av en graf fra OWID som ligger i menyen under hovedgruppen Fossilt/Energiforbruket.  Grafen er interaktiv og en kan se hvordan utviklingen har gått de siste årene.
Tallene viser at hele 136.761 TWh er avhengig av fossilt brensel. 36.579 er fornybar energi.
Som grafen viser brukes det globalt nærmere 80% fossilt og ca 20% fornybart.
I Norge er den fornybare energien på 71,5%, mens fossilt utgjør 28,5. Altså det motsatte forholdet.  Norge har et godt utgangspunkt.

Utsnittet over viser grafen til OWID fra 2019, men vi har også tatt et utsnitt fra 1986, 2000 og 2010.  Her kan vi se hvordan energiforbruket har forandret seg gjennom årene og vi ser at det sakte men sikker har kommet til andre former for energi enn fossilt; fornybart.

Her ser vi tydelig hvordan de forskjellige energiformene har utviklet seg.  Mens det i 1986 ikke var biodrivstoff, eller sol- eller vindkraft, er dette i gang  så smått i år 2000, tar seg videre opp i 2010, og i 2019 er denne energiformen skikkelig etablert. Når vi i tillegg vet at disse energiene økte formidabelt i 2020,  håper vi at de neste målingene kan vise reduksjon i den fossile energien.

Installert kapasitet og årsproduksjon

Disse begrepene er viktig for forståelsen av produksjon og forbruk.  Installert kapasitet er hvor mye en kull-, vind, eller vannturbin klarer å produsere på en gitt tid, f.eks en time.  Årsproduksjon er hvor mye denne turbinen klarer å produsere i løpet av et år.  Når det står i artikkelen under, Equinor satser store summer på havvind og forventer en installert kapasitet på 12-16 GW, betyr det at turbinene i vindparker vil produserer 12 – 16 GW på en gitt tid,f.eks. en time.  For å se hvor mye dette blir på årsbasis kan man gange med 4000, som er det antall timer en turbin gjennomsnittlig produserer i løpet av et år.  Eks. 12 GW installert kapasitet gir svimlende 48 TWh. i årsproduksjon. Til sammenligning er sluttbruken i  Norge basert på fornybart ca 150 TWh. i året, det vil si denne satsingen vil kunne dekke nærmere 1/3-del av strømbehovet i landet.

IEA: – Havvind kan dekke 18 ganger verdens strømbehov

La oss se nærmere på den energien som vokser raskest om dagen og som iflg IEA, Det internasjonale energibyrået, ser ut til å ha et voldsom stort potensiale.  De sier i en repport fra 2019 at ” havvind har potensial til å levere strøm tilsvarende 18 ganger verdens behov”.
Det spås jo i hytt og pine for tiden og vi tar ofte slik voldsomme påstander med en klype salt.  Men nå, i ettertid ser vi at de kan ha rett.  Vindkraft vokser år for annet med høye prosenttall.  Les IEA-rapporten her.

– Vindkraftproduksjonen i Norge var 9,9 TWh i 2020. Det er hele 79 prosent eller 4,4 TWh mer sammenlignet med forrige toppnotering i 2019.  Dette sier Thomas Aanensen i SSB, 19. januar 2021.
” Den rekordhøye vindkraftproduksjonen må ses i sammenheng med høye investeringer i vindkraft over flere år som har resultert i bygging av mange nye vindkraftanlegg. Vindkraftproduksjonen på 9,9 TWh i 2020 tilsvarte gjennomsnittsforbruket til rundt 620 000 husholdninger, viser nye tall fra statistikken Elektrisitet”, sier han.
Les mer på SSB´s nettside her. 

Equinor i vinden!  Equinor vant New Yorks andre auksjon om havvindutbygginger.
Dette er tidenes største kontrakt for havvind i USA, skriver Equinor i en melding. Les mer.
Equinor skal sammen med partneren BP bygge ut Empire Wind 2-prosjektet med en kapasitet på 1.260 megawatt og Beacon Wind 1 med kapasitet på 1.230 megawatt, opplyser selskapet.
Dette blir noen av de største havvindparkene i verden. Det hittil største prosjektet som er planlagt er Equinors britiske kjempeprosjekt Doggerbank, som er på 3.600 megawatt fordelt på fire utbyggingsfaser.  Les mer

Equinor satser nærmere 200 milliarder på fornybart

E24 ved Kjetil Malkenes Hovland skriver den 15 juni at Equinor vil  investere om lag 23 milliarder dollar (191 milliarder kroner) brutto i fornybar energi fra 2021 til 2026. ” Selskapet sier det vil øke andelen av totale investeringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger fra rundt 4 prosent i 2020 til over 50 prosent innen 2030. Det er særlig innen havvind Equinor skal bruke penger, men også i solparker.”
Equinor venter en installert kapasitet på 12-16 gigawatt fornybar energi innen 2030. Det tilsvarer 30 og 40 havvindanlegg på størrelse med det britiske Dudgeon-prosjektet, som er på 402 megawatt og kostet om lag 12 milliarder kroner å bygge.
– Vår strategi er å akselerere omstillingen av Equinor, samtidig som vi styrker vår kontantstrøm og avkastning. En betydelig vekst innen fornybar energi og lavkarbonløsninger vil gi raskere endring fram mot 2030 og 2035, sier Equinor-sjef Anders Opedal til E24. 

Equinor-sjef Anders Opedal på Equinors kapitalmarkedsdag 2021.
Foto Equinor ved Ole Jørgen Bratland

Vekst i havvind på alle kanter, fra 9,9 TWh til 64 TWh

Norge og Equinor gjør jobben for å få til en overgang.  Havvind i 2020 ga i Norge en årsproduksjon på 9,9 TWh, og dekker med det hele 620 000 husstander.  Så kommer gigantutbyggingen til Equinor som vil gi en innstallert kapasitet påp 12 – 16 GW, det vil igjen betyr en samlet årsproduksjon på opp til  64 TWh.

I Europa er det også optimisme.  NRK skrev den 13. februar 2021 om tall som viste at EU fikk mer strøm fra fornybart enn fra fossilt.  Les mer om det her.  GLOBALT: På  irena.org. nettside kan vi lese om hvordan fornybart utvikler seg på verdensbasis, og det er også gledelig lesing.  De siste tallene viser installert produksjon* på 2799 GW som under de rette forholdene, mye vind, vil gi hele 11.200 TWh! Se grafene; Installed Capacity  og faktisk årsproduksjon. Klikk her, eller her.

Globalt utvidet fornybar produksjonskapasitet i 2020 med langt mer enn de siste årene, langt over den langsiktige trenden. Mesteparten av utvidelsen skjedde i Kina og i mindre grad USA. De fleste andre land fortsatte å øke fornybar kapasitet i samme hastighet som tidligere år. Ved utgangen av 2020 utgjorde den globale fornybare produksjonskapasiteten 2799 GW. Fornybar produksjonskapasitet økte med 260 GW (+10,3%) i 2020. Solenergi fortsatte å lede kapasitetsutvidelsen, med en økning på 127 GW (+22%), tett fulgt av vindenergi med 111 GW (+18%). Vannkraftkapasiteten økte med 20 GW (+2%) og bioenergi med 2 GW (+2%). Geotermisk energi økte med 164 MW. Sol- og vindenergi fortsatte å dominere utvidbar kapasitetsutvidelse, og sto i fellesskap for 91% av alle netto fornybare tilskudd i 2020. Kilde; Irena.org .

Inne på nettsiden kan man skrolle nedover og se innstallert kapasitet fra 2011 og fram til 2018, og faktisk årsprodusjon fram til 2020.

EU får nå mer strøm fra fornybart enn fossilt

Andel av elektrisitetsproduksjon i EU:

En oversikt fra tenketankene Ember og Agora Energiewende viser at 2020 var et tidsskille i strømproduksjonen i Europa.  Europa fikk i 2020 mer elektrisitet fra fornybart enn fra fossilt, noe som denne grafen viser.  Her er det Polen som ligger dårligst an med 83 prosent fossilt og kun 17 med fornybart. Belchatow-kraftverket I Polen, Europas største kullkraftverk, spyr ut alene hele 88.000 tonn CO₂ i døgnet.  Dette blir 32.120.000, eller  32Mt i året hvis kraftverket går helkontinuerlig.  (NRK v/Elster 13. feber. 2021, Les her)  

Må øke mer

I rapporten fra Ember og Agora Energiewende sies det klart at det må sterkere lut til for å nå 2030-målene.
For å nå de nye målene må EU-landene frem til 2030 hvert år øke produksjonen av fornybart med 100 Twh. Det er nesten tre ganger så mye som de siste ti årene, og det tiåret regnes altså som en suksess.
Norge har til sammenligning nærmere 100% fornybar i sin strømproduksjon og er det beste i klassen her.  Grafen er et skjermbilde fra Aftenposten 13. februar 2021.

Enorme investeringer globalt

TU, Teknisk Ukeblad sier i en artikkel i august 2021 at det forventes en investering på 7050 milliarder de neste ti-årene.
De sier også at det er i Storbritannia det bygges mest havvind, men nå planlegges også store prosjekter i USA og Asia.
Havvind vokser raskere enn noen gang før. I løpet av 2020 ble antallet planlagte utbygginger i verden nesten doblet – til 533,2 gigawatt (GW), viser en ny markedsanalyse utført av Renewables Consulting Group på oppdrag av Norwegian Energy Partners (Norwep).

Vi vet at fossile energier bare er ca 40% effektive, mens fornybart bortimot 100% .
På bloggsiden vår ser vi på det faktum at for  å lage like mye energi fra fornybar som fra fossilt, kreves det mye mindre såkalt primær energi fra fornybart, det vil si energi som ikke har gjennomgått en transmisjon.  Faktisk bare 1/3.  Estimatet fra DNV-grafen for  2050 er forbruket på 325 EJ,(exa juel) For å erstatte det med fornybart trengs bare 107 EJ. Denne grafen er fra 2019 og DNV har sikkert helt andre estimater i dag, men tallene er sammenlignbare.  Sjekk her.

I 2050 kan all energi være fornybart

I løpet av 29 år kan det teoretisk bli etablert så mye fornybar innstallert produksjon at fossil energyforsyning kan fases ut.

Både IPCC, FN´s klimapanel og IEA, Internajonalt energibyrå, er klare i sine nyeste klimarapporter om at vi skal ned på netto null i 2050.  Dette er et krav som ligger i Parisavtalen fra 2015 som alle land i FN var med på.  Hvordan vi skulle få det til  var imidlertid ikke så krystallklart.  Nå i siste halvdel av 2021 ser vi konturen av at dette kan bli virkelighet.  Men det vil koste, ikke bare i hard valuta, men også på mange andre områder. Først og fremst på energiområdet i alle dens kriker og kroker.  Hele verdensamfunnet vårt er vevd sammen av fossil energi siden 1800 tallet, først med kull, så petroleumsprodukter.  I flere århundrer har det vært tut og kjør, bokstavelig talt, det er først de siste tiårene det er blitt stoppet opp og begynt å stille spørsmål.  Nå er det ingen i tvil lenger, alle må med på denne formidable oppgaven det er mot netto null.

For å forstå hvordan vi skal komme ned i forbruk og komme fram til netto null må først vite hvor mye energi vi forbruker globalt pr. år. Så må vi vite hva som skaper denne energien, hvor stor kapasitet er det som trengs.  Så må vi vite forholdet fossilt og fornybart, hvor mye fossilt og hvor mye fornybart brukes for lage den energien verden trenger.  Vi må videre vite om det er noen bevegelse i forholdet, er det vekst i fornybar produksjon?  Er svaret ja her må vi vite hvor mye denne delen av kraftproduksjon vokser.  Og det vet vi mer om nå.  Det strømmer på med nyheter om øking i fornybar produksjon, spesielt i sol- og vindproduksjon.

Her kommer grafen fra OWID, Our World in Data, til nytte, se her. Grafen ligger på toppen av denne nettsiden (Les om OWID her)
Grafen viser hva vi i 2019 brukte av energi og er den siste oppdaterte i rekken. Grafen viser at vi globalt brukte litt over 173.000 TWh. Tallbenevnelsen tera  skrives med 12 nuller, da blir det ett hundre og syttitre tusen tera;  173.000.000.000.000.000. Da telles all energi, fossilt og fornybart, men se nærmere på grafen, her står det også spesifisert hva slags energi. Ved å «muse» over grafen kan man gå helt tilbake til 1800-tallet og se forbruket gjennom tidene.  Vi har tatt oss den frihet å kopiere utsnittene fra 1986, 2000, 2010 og 2019 for å kunne se utviklingstrekkene.  Dette står spesifisert under hovedgrafen til OWID som ligger øverst på denne siden.
Her ser vi at fornybar energi i 2019 har kommet opp på et nivå som kan konkurrere med fossilt.  Verden har tydelig fått opp farten for å produsere fornybar energi.  Da er neste spørsmål;  hva er det som produserer all denne energien. Jo, det er små og store kull-, vind og vannturbiner, pluss sol, kjernekraft og biomasse og hva er deres kapasitet for å produsere så mye som 173.000TWh?  Denne kapasiteten kalles installert produksjon.  Når vi i tillegg vet at gjennomsnitt for en turbin er 4000 timer i året, kan vi dele årsproduksjonen, 173.000 TWh på 4000 og få hvor mye installert produksjon, altså hvor mye disse turbinene samlet produserer får vi  43.350 GW innstallert kapasitet. (For å forstå disse absurde tallene har vi på siden; Klimabegreper og tall laget en oversikt, les mer her.)

Da blir neste spørsmål; hvor mye kreves det av fornybar produksjon for å erstatte all fossil energi?  Ved å studere veksten i fornybar installert produksjon det siste året og alle positive signaler fra store konsern som norske Equinor og utenlandske giganter innen bransjen ser vi en betydelig vekst, både i Norge, Europa og resten av verden. Troen på at dette skal gå begynner å feste seg og samspillet mellom regjeringer og næringsliv styrkes. Vi ser nå en vekst vi ikke ville trodd var mulig for bare noen få år tilbake. 

Tallene over er stort sett bassert på tradisjonelle fornybare kilder, i hovedsak vann, vind, sol og biodrivstoff.  I OWID grafen nevnes ikke hydrogen, som nå ser ut til å få stor betydning videre framover.  Det sies heller ingenting om potensialet til kjernekraft, her er det mye spennende på gang. I tillegg kommer helt nye teknologier som forløpig kun er på teknebordet, i beste fall planfasen. Tar vi med de kraftige signalene fra IPCC og IEA som ikke bare oppfordrer stater og regjeringer til å bla opp, de sier det er en forutsetning for en netto null løsning, da sier all erfaring at næringslivet står klar til innsats.

På COP 26 møtet i Glasgov vil få viktige signaler på den videre utviklingen. 

Karbonfangst, på engelsk CCS, Carbon Catch and Storage.

Det er ikke all industri eller energikrevende foretak som kan konvertere  til fornybart.  De to prosjektene som det er naturlig å trekke fram nå, første halvår av 2021,  er sementfabrikken i Brevik og forbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo, Fortune Oslo Varmeanlegg.
Norcem i Brevik har et utslipp på 800.000 tonn CO2 som inngår i EUs kvotesystem. Produksjon av sement fra anlegget er på rundt 1,2 millioner tonn årlig hvor utslippene er i overkant av 600 kg CO2 per tonn sement.  Norcem vil vil ha et utslippskutt: 400.000 tonn CO2 i året (50 prosent fangstgrad)

Fortum Oslo Varmes energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud brenner rundt 350.000 tonn rest- og næringsavfall fra inn- og utland i året, som gir et ikke-kvotepliktig utslipp på rundt 350.000 tonn CO2 årlig.

På siden; Karbonfangst og lagring er det mye opplysninger og litt historie, Norge har holdt på med dette lenge, les mer!

 

Bellona og CCS

Bellona har jobbet med CCS, karbonfangst lenge og sitter med mye kunnskap. De sier at det internasjonale energibyrå (IEA) estimerer at man kan redusere verdens klimagassutslipp med opp til 28 prosent med bruk av denne teknologien. Bellona fokuserer mye av sitt CCS-arbeid i sitt Bellona Environmental CCS Team (BEST), som arbeider aktivt i den europeiske teknologiplattformen for CCS (ZEP).  Les mer i Bellonas egen nettside her.

Er Jokeren i dette spillet Kjernekraft?

Kjernekraft er i det siste kommet på banen som et viktig bidrar i netto null-målet.  Som kjent slipper ikke kjernekraftverkene ut CO2.  I Sverige er et spennende prosjekt i god gang, minikraftverk som krever mindre plass og blir billigere enn de tradisjonelle gigakrafteverkene.  Les mer om kjernekraft her.