Klarer vi netto null i tide?

For å kunne svare på det må vi gå til siden; Energiforbruk og energimix. Vi må altså vite hvor mye vi globalt bruker årlig av energi, vi må vite forholdet fornybart og fossilt og om det er utvikling og bevegelse her. Og selvsagt må vi følge med på hva som skjer verden rundt i jakten på fornybar energi.
Det har vært en kraftig utvikling innen fornybar energi de siste årene, så mye at vi våger oss på en foreløpig opp-summering. Vi vil her gå gjennom de aktuelle områdene som vann, vind, sol m.m. og prøve å se hvor lang tid det vil ta før vi er i netto null. Hele dette eksperimentet er høyst teoretisk, og vi har med tall både med og uten substitusjons-metoden i dette regnestykke. Substitusjonsmetoden betyr at man kompensere for det faktum at fossil energi gir veldig mye mindre effekt enn fornybart.

IEA; – Elektrisitet står for nesten 50 % av det totale energiforbruket i 2050.

KJENTE KILDER. Vi støtter oss på tall fra anerkjente vitenskapsmiljøer og kjente institusjoner som IPCC, IEA, Irena, OWID, energiogklima.no, tu.no, Aftenposten m.m. Før vi klemmer på med tall og fakta må vi innom en komplisert tellemåte, såvidt nevnt i ingressen på denne siden;  substitusjonsmetoden, der man kompenserer de forskjellige energiformene i statstikkene.  Som kjent er det stor forskjell på fossil energi som kull, olje og gass og fornybart som vann, vind, sol osv.  Den fossile energien gir kun maks 40% effekt.
Man kan regne ut fra IRENA´s statistikk som kun omhandler kraftproduksjon eller fra OWID/energiogklima.no som tar for seg alle energiproduksjon.

Ingen lett match, men IEA er optimistiske.

IEA har uttalt seg klart om hva som må til og sier: – Det er ikke behov for investeringer i ny fossilt brenselforsyning i vår netto nullbane.
Utover prosjekter som allerede er forpliktet fra og med 2021, er det ingen nye olje- og gassfelt godkjent for utbygging i vår vei, og ingen nye kullgruver eller gruveutvidelser er nødvendige”.
Samtidig sier de: – Å gi strøm til rundt 785 millioner mennesker som ikke har tilgang og rene matlagingsløsninger til 2,6 milliarder mennesker som mangler disse alternativene er en integrert del av veien vår. Utslippsreduksjoner må gå hånd i hånd med innsats for å sikre energitilgang for alle innen 2030.

Nye problemer dukker opp.  Som om ikke det er utfordringer nok i arbeidet med å forandre energien fra fossil til fornybar, går Russland til krig mot Ukraina og forandrer mye av utviklingen.  Det har i det siste vært uro i energimarkedet, prisene er gått til værs, samtidig meldes det om en økning av fossil energi.

Ny oppgradert melding fra IEA om fornybar-utviklingen mai 2022;:  Utsikter for 2022 og 2023; – Nok et rekordår med vekst, men med nye oppgangs-sykluser.    Les mer her. 

– Når vil land fase ut kullkraft? 

OWID.org ved Hannah Ritchie har laget en oversikt over hvordan situasjonen er globalt når det gjelder å fase ut det mest co2 intensive energien, kull.  Her er det stor forskjell landene i mellom.  Norge og Europa er stort sett kullfrie, mens resten av verden vil være det i løpet av 2030 til 2040 hvis alt går etter planen.

owid.org sier; Kull er verdens eldste industrielle energikilde. Det er fortsatt en dominerende energikilde over hele verden i dag – spesielt for produksjon av elektrisitet.
Men kull er verdens skitneste drivstoff – det slipper ikke bare ut flest karbondioksidutslipp per energienhet, det har alvorlige konsekvenser for helsen gjennom luftforurensning .
Mange land forplikter seg derfor til å fase kullkraft ut av sin elektrisitetsmiks. Disse løftene er ikke juridisk bindende; de er offentlige erklæringer om engasjement. Men de gir likevel offentligheten – og andre land – klare mål som de kan holde myndighetene ansvarlige overfor. 
Dette kartet viser hvilke land som ga null-kull-løfter, og innen hvilket år de har som mål å oppnå dette. Noen land er allerede kullfrie. Noen har satt til å fase det ut innen 2030; 2040 eller senere. Noen har ennå ikke forpliktet seg til å eliminere det. 

Klikk på oversiktskartet for å få et større bilde. Les mer her. 

– Krigen viser at det haster å fase ut fossilt brensel

Aftenposten 5. mai 2022/ Norges miljøminister Espen Barth Eide og IEA´s direktør Fatih Birol:

“Russlands brutale krigføring i Ukraina viser oss hvor avhengige Europa og resten av verden fortsatt er av fossil energi – og hvor viktig det er å sette fart på det grønne skiftet.
Folk er i dag avhengige av fossil energi for å få hverdagen til å gå rundt. Å skru av kranene med olje, gass og kull over natten ville derfor vært skadelig for verden. Samtidig er det ingen tvil om at hvis vi fortsetter dagens bruk av fossil energi, vil det føre til enorme ødeleggelser gjennom klimaendringene. Det er FNs ferskeste klimarapport krystallklar på.
Her til lands legges det for eksempel til rette for elbiler, hydrogendrevne passasjerskip og elektriske fly. Samtidig er man ivrig etter å dele erfaringer med andre land. Norge er i en tilsynelatende paradoksal posisjon som et oljeproduserende land som aktivt arbeider for å svekke etterspørselen etter olje.
Norge er ledende i å ta i bruk teknologier som kan begrense miljøpåvirkningen fra selve olje- og gassproduksjon gjennom elektrifisering eller ved å hindre lekkasjer av metan.
Norge sitter i førersetet når det kommer til å fremme løsninger for karbonfangst og lagring. Det vil være tilnærmet umulig å oppnå netto null innen 2050 uten disse løsningene. Kompetansen fra olje- og gassindustrien kan vise seg å være avgjørende for å oppnå det tempoet som trengs”.

Les hele artikkelen i Aftenposten her, eller i CNBC her.

Hvor mye av vår primærenergi kommer fra fornybar energi?

Her er det store forskjeller verden over. Norge ligger i 2020 sammen med Island på topp med henholdsvis 69,61 og 82,74 % fornybar energi.  Leser vi energiogklima.no sin globale oversikt ser vi at fossilt fortsatt dominerer stort, med over 70%, mens fornybart med drøyt 20%. Det må også bemerkes at de to siste årene er det gjort et byks i denne utviklingen og det ser ut til å fortsette.

owid.org sier det slik; -Vi hører ofte om den raske veksten av fornybar teknologi i medieoppslag. Men akkurat hvor stor innvirkning har denne veksten hatt på energisystemene våre?
I dette interaktive diagrammet ser vi andelen av primærenergiforbruket som kom fra fornybare teknologier – kombinasjonen av vannkraft, sol, vind, geotermisk energi, bølge, tidevann og moderne biodrivstoff [tradisjonell biomasse er ikke inkludert] .

– Fordeling av fornybar energi i energimiksen

Fra owid.org: “I avsnittet ovenfor så vi på hvilken andel fornybare teknologier samlet sto for i energimiksen.

I diagrammene som vises her, ser vi på fordelingen av fornybare teknologier etter deres individuelle komponenter – vannkraft, sol, vind og andre.

Det første diagrammet viser dette som et stablet områdediagram, som lar oss lettere se fordelingen av den fornybare blandingen og det relative bidraget til hver. Det andre diagrammet vises som et linjediagram, slik at vi kan se tydeligere hvordan hver kilde endrer seg over tid.

Globalt ser vi at vannkraft er den klart største moderne fornybare kilden [siden tradisjonell biomasse ikke er inkludert her] . Men vi ser også at både vind- og solkraft vokser raskt”.

Klikk på overskriften på grafen; Renewable energy generation, World og bli sendt til en større graf i owid.org.
Les mer om fornybar energi og fordelingen av den på owid.org her. 

Se også på siden Energiforbruk og energi-mix og se owid.org sine grafer på fornybart sammenlignet med fossilt, her. 

“Elektrifisering er bærebjelken”  

IEA; – Elektrisitet står for nesten 50 % av det totale energiforbruket i 2050. Den spiller en nøkkelrolle på tvers av alle sektorer – fra transport og bygninger til industri – og er avgjørende for å produsere lavutslippsdrivstoff som hydrogen. For å oppnå dette øker den totale elektrisitetsproduksjonen over to og en halv gang mellom i dag og 2050.
Mange tror at sol- og vindkraft vil utkonkurrere fossile drivstoff innen noen ti-år, hvis de mest optimistiske spådommene slår til.  Rundt 90 prosent av energien må være fornybar i 2050. Nesten 70 prosent av denne energien skal sol- og vindkraft stå for, ifølge netto null-veikartet til det internasjonale energibyrået IEA”.
Les IEA-rapporten; Netto null 2050, (Net Zero by 2050, NZE) Les mer her.  I fjor var andelen av elektrifisering i Europa større fra fornybart, enn fra fossilt.  Les mer om elektrifisering her. 

Vannkraft

Vannkraft har en egen klang i Norge.  Norsk kraftforsyning har den høyeste fornybarandelen og de laveste utslippene i Europa.  Kraftforsyningen i Norge hadde ved inngangen til 2021 en samlet installert produksjons-kapasitet på 33 055 MW og en samlet normal-årsproduksjon på 136,7 TWh.  Normalårsproduksjonen beregnes av NVE.  Kilde Energifakta Norge.  Les mer om vannkraft her. 

Vannkraft globalt har ikke så store prosentvise tall som Norge, men det er betydelig. (2019) ; Innstallert kapasitet; 1.111 702 MW/Årsproduksjon; 4.207 127 GWh. Kilde; Irena.org, les mer. 

Irena peker på at småskala mikro-vannkraftprosjekter kan utgjøre en stor forskjell for lokalsamfunn på avsidesliggende steder, og det er mer miljøvennlig alternativ.  Det er sannsynlig her det vil vokse, ellers ansees ikke vann å ha så stort potensiale som andre energier. 

Vannkraft globalt ligger på 4.207.127 GWh, (4207 TWh)  i årsproduksjon.

– Vindkraft kan dekke verdens strømbehov 18 ganger

Dette sa IEA, Det internasjonale energibyrået,  allerede i 2019 med rapporten “Offshore Wind Outlook 2019” som fortalte at havvind kunne dekke 18 ganger verdens strømbehov.
Havvind vokste med 30 prosent fra 2010 til 2018, men er fortsatt som en miniputt å regne. «Havvind står nå får kun 0,3 prosent av den globale strømproduksjonen, men potensialet er enormt», uttalte IEAs leder Fatih Birol i 2019. Les mer her.   SKROLL nedover på IEA-siden og se grafer som viser det enorme potensialet.   Europa forbruker i dag 2833 TWh, men har et potensiale på hele 33 844 TWh i vindkraft alene. Også andre land rundt om på kloden har store potensialer i vindkraft, i følge IEA.

Hele verden satser nå på vind.  I Norge fortsetter vindkraftproduksjonen å stige og var i januar 2020 oppe i 9,9 TWh. Det var hele 79% økning fra 2019. Det satses også videre, særlig på havvind og Norge er engasjert i bred skala.  Equinor fikk i januar 2021  tidenes største kontrakt for havvind i USA. I Kina sto tre store  havvindparker klar i desember 2021 og de skal kunne produsere 10TWh.  Kina er det landet som har bygd mer havvind enn noe annet land. I Frankrike regner man med en tredobbling av havvind i 2026.  Les mer om vindkraft her. 

Fra IEA; – Vindkraft er en av de raskest voksende fornybare energiteknologiene. Bruken er på vei opp over hele verden, delvis fordi kostnadene faller. Global installert vindkraftkapasitet på land og til havs har økt med en faktor på nesten 75 de siste to tiårene, og hoppet fra 7,5 gigawatt (GW) i 1997 til rundt 564 GW innen 2018, ifølge IRENAs siste data . Produksjonen av vindelektrisitet doblet seg mellom 2009 og 2013, og i 2016 utgjorde vindenergi 16 % av elektrisiteten produsert av fornybar energi . Mange deler av verden har sterke vindhastigheter, men de beste stedene for å generere vindkraft er noen ganger avsidesliggende steder. Vindkraft til havs gir et enormt potensial. Les mer. 

Vindkraft 2022: Aftenposten har i det siste, mars 2022, flere bilag  som bla. handler om klima. Siden går under begrepet annonsebilag og er produsert av Mediaplanet.  Men selv om det er betalt informasjon er det fra seriøse firmaer som forteller om sine planer og håp om framtidig business og gir oss et bilde av videre utvikling.  Bilaget som ble publisert mandag 28. mars, 2022 har tittelen;  Fremtidens havrom,  og bestod av en rekke spennende prosjekter og viser omfanget av satsingen på vindkraft.  Artikkelene står også i Næringsliv i Norge; Les mer her. 

I følge IEA bruker vi i dag 2833 TWh, men har et potensiale på hele 33.844 TWh.

Fire land varsler storsatsing på havvind i Nordsjøen

Av Nils-Inge Kruhaug/NTB/Dagsavisen 18. mai 2022: Danmark, Tyskland, Nederland og Belgia vil sammen tidoble havvind-kapasiteten i Nordsjøen til minst 150 gigawatt innen 2050.
Danmarks statsminister Mette Frederiksen, Tysklands statsminister Olaf Scholz, Nederlands statsminister Mark Rutte og Belgias statsminister Alexander De Croo møtes onsdag i Esbjerg i Danmark for å undertegne en avtale, og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen er også til stede.

Halvparten av EU. Å bygge ut havvindanlegg som kan produsere 150 gigawatt, vil koste nærmere 1.400 milliarder kroner, men vil også kunne forsyne rundt 230 millioner europeiske husstander med grønn energi.
Rundt halvparten av EUs innbyggere vil dermed kunne få elektrisitet fra vindmøller til havs, men EU-kommisjonen har anslått at det trengs 300 gigawatt havvind i EU fram mot 2050.
– Nå sier vi fire land at vi i hvert fall kan levere halvparten av dette, sier Frederiksen.  Les mer her.

– Solkraft kan gi Norge rundt 40TWh i 2030

Dette sier administrerende direktør Nils Morten Huseby i IFE, Institutt for Energiteknikk. Les mer fra IFE her.  OWID, our world in data, sier; Solenergiproduksjon i stor skala – sammenlignet med vannkraft, for eksempel – er en relativt moderne fornybar energikilde, men den vokser raskt i mange land over hele verden. Les mer her.

Solceller består i hovedsak av Photovoltaics  (PV), er elektroniske enheter som konverterer sollys direkte til elektrisitet. Den moderne solcellen er sannsynligvis et bilde de fleste vil kjenne igjen – de er i panelene som er installert på hus og i kalkulatorer. Kilde:  irena.org.

Solkraft (2020) ; Innstallert kapasitet; 849.473 MW/Årsproduksjon;  693 063  GWh. Kilde; Irena.org,
les mer. 

Sol utgjør i dag ca  693.063 GWh i årsproduksjon globalt.  Det er ca 693 TWh.

Bioenergi

Bioenergi er en form for energi som har sin opprinnelse i biomasse, for eksempel planteprodukter (ved), gjødsel, skogsavfall (barkflis) og annet biologisk avfall. Materialet i biomassen er dannet i samtiden, til forskjell fra det organiske materialet i fossil energi, som er dannet på Jorden i en fjern fortid. Bioenergi er derfor å anses som en fornybar energikilde, mens fossil energi regnes som en ikke-fornybar lagerressurs.  Kilde; snl.no, les mer her.

På irena.org kan vi lese om bioenergi globalt. De sier at bioenergibruk faller inn i to hovedkategorier: “tradisjonell” og “moderne”. Tradisjonell bruk refererer til forbrenning av biomasse i slike former som ved, dyreavfall og tradisjonelt trekull. Moderne bioenergiteknologier inkluderer flytende biodrivstoff produsert fra bagasse og andre planter; bio-raffinerier; biogass produsert gjennom anaerob fordøyelse av rester; varmesystemer for trepellets; og andre teknologier.
Bioenergi (2020) ; Innstallert kapasitet; 120 500 MW/Årsproduksjon;  550 000  GWh. Kilde; Irena.org, les mer. 

Bioenergi Globalt (2020);
Innstallert kapasitet; 
120 500 MW Årsproduksjon;  
550 000 GWh. (550 TWh)
Kilde; Irena.org

Kategoriene som irena.no ikke nevner i sitt estimat

Plusser vi på kategoriene som irena ikke nevner i sitt estimat vil vi tro det styrker mulighetene ytterligere til å nå målet Netto Null i 2050

Karbonfangst og lagring.  Her er det ennå ikke laget noe estimat globalt,  men det vi i Norge erfarer etter en lang, lang prosess at her ligger det enorme muligheter for å putte vekk CO2 fra virksomheter det ikke er mulig å erstatte, eksempelvis sementproduksjon i Brevik. I første omgang vil det være ca 500.000 tonn CO2 som skal fanges og «gjemmes» i gamle borehull. Les mer om Norges største industriprosjekt her.

Hydrogen.  Her det ennå ikke globale tall, men mye tyder på at dette er energifelt som kommer voldsomt i årene som kommer.  Det er allerede vellykkede prosjekt som lover godt.

Kjernekraft er kanskje den energiformen som er mest kontroversiell, men også den som kan gi mest energi for innsatsen.

At verden er i ferd med å bli fossilfri ser ut til å være innenrekkevidde,  men det vil ta tid.  Se på irenas.no estimat med 10% økning i året.  Det vil ta 5, 10, 15 år før vi kan måle noe særlig reduksjon av utslipp.

Karbonfangst og lagring.

Etter års satsing, prøving og feiling ligger Norge helt i tet i denne kompliserte teknologien.  Foreløpig er det ikke de storetallene man har å vise til, men her vil det skje mye.  Les mer om Norges innsats, etableing av Langskip, Northen Lights og det konkrete anlegget, Norges største industriprosjekt på Norcem i Brevik.  Her vil det i første omgang være ca 500.000 tonn CO2 som skal fanges og «gjemmes» i gamle borehull.
Les mye mer om karbonfangst og lagring her.
Her blir det vanskelig å snakke om innstallert kapasitet og årsproduksjon da vi foreløpig ikke vet hvor slike opplysninger finnes. I Norge er det i første omgang snakk om Brevikprosjektet, men det ser nå ut til at renseanlegget på Klemtsrud er i ferd med å fullfinansieres, da snakker vi om ytterligere ca 500.00 tonn og er oppe i ca 1 million tonn.
Analyse- og rådgingsselskapet Rystad Energi mener Norge bør ha et mål om å komme opp i 50 millioner tonn CO2 i løpet av 2030.

NRK/13. mai 2022;   Norge har inngått en avtale om å frakte CO₂-utslipp fra Londons søppel.

Korrespondent i Storbritannia og Irland, Gry Blekastad Almås og journalist Zofia Paszkiewicz:   –På fredag den 13. mai besøkte Jonas Gahr Støre sin britiske kollega Boris Johnson. Det er det første møtet mellom en norsk og en britisk statsminister siden britene gikk ut av EU.  – Vi undertegner en veldig omfattende avtale mellom Storbritannia og Norge. Jeg tror ikke jeg har sett et bredere felt enn det vi nå skal samarbeide om; klima, kultur og internasjonalt samarbeid, sa Støre.
– 1,5 millioner tonn er stort volum. Det er nært innpå det Norge har kuttet i CO₂ utslipp de siste 20 årene. Storbritannia og Norge går i front på lagring. Jeg tror det kommer til å bli fulgt av andre, sa Støre.
– Det er snakk om 1,5 millioner tonn CO₂ i året. Det bidrar til å redusere Storbritannias utslipp betydelig, sier Ross Brown i Cory til NRK i London.  Søppelhåndteringsselskapet Cory håndterer store deler av Londons restavfall.  Ross Brown mener Norge er verdensledende i utviklingen av karbonlagring, og mener denne avtalen bidrar til å utvikle markedet globalt.  Les hele NRK artikkelen her. 

7,6 milliarder tonn CO2 årlig.
I
 følge Det internasjonale energibyrået, IEA, vil vi måtte lagre 7,6 milliarder tonn CO2 årlig fra 2050, dersom vi skal nå målet om netto nullutslipp. I dag, 2022,  fanges omkring 40 millioner tonn, eller bare 0,04 milliarder tonn.

I dag slipper vi globalt ut ca 36 Gt, Giga tonn, eller milliarder tonn. Hvis det går slik IEA mener det bør gå vil vi kunne fange og lagre rundt 20% av utslippene i 2050. Norge slipper ut  ca 40 Mt, mega tonn, eller millioner tonn CO2.

IEA sier en rapport at et CCS på 7,6 milliarder tonn CO2 årlig er mulig fra 2050.  Dette er et optimistisk estimat, men det kommer fra IEA og vi får håpe de får rett.  Norge er i alle fall godt i gang. 

Hydrogen

Hydrogen kommer inn der det er dårlig med ladestasjoner, altså på lengre strekninger. – De tre største fremtidsnæringene i Norge – hydrogen, batterier og havvind – kan til sammen gi over 100.000 nye arbeidsplasser i 2030. Det viser McKinsey & Company-rapporten «Norge i morgen». Her peker McKinsey på ti næringer som kan bidra til grønn, bærekraftig og høyteknologisk omstilling i en fremtid hvor vi vil oppleve fallende inntekter fra olje og gass”.
Dette sier Norsk Hydrogenforum på nettsiden sin: hydrogen.no. Les mer her.   Her mangler vi opplysninger både på innstallert kapasitet og årsproduksjon.

På nettsiden til NHF, Norges hydrogen forbund ligger det en oversikt over hva de Europeiske land regner med å ha av innstallert kapasitet i 2030.  I Norge er dette ikke tallfestet slik at vi må estimere et tall i nærheten av Sverige og Danmark. Da får vi som følger: Totalt i Europa: 46 GW.
Dette er regnet ut ved å sammenligne med vind og vann:  Her gjelder det reaktorer som går ca 4000 timer i året.  Jeg vet ikke hvordan man regner ut hydrogen, derfor tar jeg sjansen på dette, bare for å få et nogenlunde relevant resultat.  Vi multipliserer da 46 GW med 4000 (timer) og får 184 TWh. (46.000.000.000 GW X 4000 = 184.000.000.000.000. TWh.
Hvor mye resten av verden vil kunne levere av hydrogen, vites ikke pr. april 2022, men det er antagelig vesentlig mer globalt enn kun Europa, men tall vil her løpende bli skifte ut når vi vet mer.

Her er Europa i 2030:

Tyskland:  5,0 GW

Nederland: 3,5 GW

Nord-Nederland 4,0 GW

Frankrike 6,5 GW

Portugal 2,0 GW

Spania 4,0 GW

UK 5,0 GW

Danmark 5,0 GW

Sverige 6,0 GW

Norge  (?)Est. 5,0 GW

Totalt i Europa       46,0 GW

Tenk på et tall.  Det blir omtrent sånn her, men vi vil fortløpende legge inn korrigerende tall.

Men altså;  Europa har 46 GW innstallert kapasitet.  Dette blir til 184 TWh.
Hvis så verden forøvrig har omtrent det samme plusser vi på 184 TWh til og får 368 TWh.

Kjernekraft

Kjernekraft har ikke vært påtrengende med i klimadebattene i Norge, eller forsåvidt i store deler av Europa, unntagen Frankrike.  Nå, uke 10, 2022,  etter Russland innvaderte Ukraina, er det mange som nå ønsker å satse på kjernekraft. Hele 10 EU-land krever at atomkraft blir endel av løsningen på klimakrisen. Les mer her.  Her mangler vi opplysninger på innstallert kapasitet og årsproduksjon.

IEA´s nye rapport, publisert i uke 11, 2022

– Nødtiltak kan raskt kutte den globale oljeetterspørsen med 2,7 millioner fat om dagen, noe som reduserer risikonen for en skadelig forsyningskrise,  – sier det internsjonale energibyrået i sin nyesterapport.  Les mer om IEA´s rapport her, og generelt om IEA her. 

Hvis dette skulle bli virkelighet betyr 2,7 millioner fat i døgnet hele 985 millioner fat olje i året.  Vi vet at ett fat olje innholder 159 liter.  Det vil da bli;  985 000 000 X 159 = 156 615 000 000 liter.  Når vi i tillegg vet at CO2 veier omtrent 3 ganger så mye som selve drivstoffet.  (Se forklaring her)  Vi må da gange 156 615 000 000 med 3 = 469 845 000 000 kg.  Utslippet reduseres med nærmere 500 milliarder kg, dvs; 500 millioner tonn, 10 ganger Norges utslipp.

Kull vs gass. Når det gjelder utslipp så er kull det mest karbonintensive av de fossile energibærerne.  Kullkraft gir høyere utslipp av CO2 (950g/kWh) enn oljekraft (890g/kWh) og gasskraft (600g/kWh).

HVIS vi kan tenke oss at vi  kutter ut kull mot gass ville det bety mye for reduksjon av CO2:  Hvor mye kull brenner vi globalt i året?   Vi må ha 43.849 TWh. innstallert kapasitet pr. år Hvor mange kg kull er det?