elektronisk base for klimabegreper og tall

Klimabegreper
og tall

Klima-terminologien og målebegrepene innen det vi kaller klimadebatten er mildest talt vanskelig å forstå.  Emnet i seg selv spenner over en lang rekke fagområder innen fysikk, kjemi, meteorologi, biologi, økonomi med flere, og det er de færreste av oss som har oversikt over alle disse områdene, langt mindre beherske begrepene.  Vi har samlet noen av de mest omtalte begrepene på denne siden; 

FN´s klimapanel, IPCC, Intergovernmental Panel on Climate Change,  er premissleverandør til sine 193 medlemsland når det gjelder klimaspørsmålet.  Bak dette panelet står Klimakonvensjonen som er en rammeavtale for internasjonalt samarbeid mot menneskeskapte klimaendringer. Klimakonvensjonen ble undertegnet på FNs Konferanse om miljø og utvikling i 1992 (UNCED-konferansen), trådte i kraft i 1994 og var i 2014 ratifisert av 195 land.

FN´s Klimakonvensjonen inneholdt en intensjons-erklæring om å stabilisere utslippene av drivhusgasser på 1990-nivå innen år 2000. Siden 1995 har det blitt avholdt årlige partsmøter, på engelsk Conference of the Parties, forkortes til COP.
En felles finansieringsordning, Global Environmental Facility (GEF), ble opprettet for blant annet å hjelpe til med å gjennomføre tiltak for å redusere utslipp av klimagasser.   

Kilde begge avsnittene: snl.no

 

Parisavtalen 2015.  Selv om det har vært flere møter etter 1995, var det først under Parisavtalen det ble et gjennombrudd hvor 193 land ble enige om å begrense global oppvarming til “godt under 2 grader C” sammenlignet med førindustriell tid. Landene skal videre anstrenge seg for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. IPCC, FN´s klimapanels  spesialrapport kom i 2018 og beskriver problemene i detalj og kommer med 84 forskjellige (paths) stier/veier til målet.

Kilde: https://energiogklima.no/klimavakten

 

Tall på utslipp, forbruk og produksjonskapasitet

Nøkkeltall                                                                                                             Kilde:

Verdens CO2 utslipp;                                                                                            FN

Verdens CO2 utslipp;                                                                           energiogklima.no

Kina alene: 10 milliarder tonn                                                                              FN

Norge slipper ut:  37,5 millioner tonn CO2:                                               FN´s nettside

Innhold i atmosfæren:                                                                           energiogklima.no

Verdens kullforbruk i 2016: 8 milliarder tonn                                                snl.no

Verdens energi tilgang årlig : Ca. 600 exajouls                                  DNL GL og IPCC

Verdens årlige energiforbruk: Ca. 176.000 TWh                                     NHO/OWID

Europas årlige energi forbruk: Ca 29.989 TWh.                          ourworldindata.org

Norges årlige energiforbruk er 211 TWh (2020)                                       Energifakta

Norges installert produksjonskapasitet  2020: 37 680 MW                    Energifakta 

Vannkraft står for 96 % av produksjons kapasiteten                                Energifakta

Norges vannkraft norm.årsprod: 153,2 TWh  (2020)                              Energifakta 

Norges vindkraft i 2020: 11,3 TWh                                                             Energifakta 

CO2 intensitet:  Kull,  Olje og gass.                                                               Les mer

Omregning fra innstallert kapasitet, også kalt; samlet maskinytelse, til årsproduksjon

Uttrykkene; innstallert kapasitet og årsproduksjon er viktige begreper i klimaforståelsen. Et godt eksempel er fra nettsiden energifaktanorge.no som sier: “Kraftforsyningen i Norge hadde ved inngangen til 2022 en samlet installert produksjonskapasitet på 38 744 MW og en samlet normalårsproduksjon på 154,8 TWh”.
Her er installert produksjonskapasitet på 38 744 MW, mao: 38744 millioner watt, som viser hva en samlet energiproduksjon i Norge kan produsere på et gitt tidspunkt.
For å få fram tallet på hva dette gir i en årsproduksjon må vi gange med antall timer som vind- og vannturbiner går på et år. Her er det litt forskjellige tall som brukes.  På NVE´s nettside sier de;
“Estimert produksjon fra en vindturbin beregnes ved å gange maksimal effekt med antall fullasttimer. Eksempelvis vil en vindturbin med installert effekt 4 MW og 3500 fullasttimer gi en estimert årsproduksjon på 14 GWh”.
Ikke alle kraftverk har like mange fullasttimer, et på land har færre fullastimer en et kraftverk offshore.
Når det gjelder vannkraft, som utgjør mesteparten av den norske kraftproduksjon kan man regne flere fullasttimer, men her er det også forskjeller.
Vannkraftverk med inntak i magasin kan styres når de skal levere effekt, og det er ikke alltid man kjører på maksimal tilgjengelig effekt, mens f.eks. store elvekraftverk har høyere brukstid.  Kilde. NVE. Les om vind-og vann produksjon her. 
Tar man hensyn til alt dette vil antall timer fullasttid variere fra ca 3500 til 4500, så for å få et gjennomsnitt velger vi her 4000.
Leser vi f.eks. om et vindprosjekt på havet står det kanskje at det vil være på 1 GW betyr det at man kan gange dette tallet med 4000 og få 4 TWh i årsprodukjon.  Se tabell undr.

Tabell av innstallert kapasitet til årsproduksjon. Gjelder vind- og
vann-turbiner.

For å regne ut fra innstallert kapasitet og til årsproduksjon må man gange med 4000 når det gjelder vann- og vindturbiner. Det er dette man regner en slik turbin klarer i løpet av et år.  I et år er det 8700 timer, og man regner med de går i underkanten av halvparten.  Dette er et gjennomsnitt.  Eldre turbiner klarer litt mindre, nyere litt mer.  Se forøvrig mer på NVE´s nettside, der blir dette forklart på en god måte. 

1 MW = 1.000.000,- x 4000 =   4.000.000.000,- (4 GWh)
2 MW = 2.000.000,- x 4000 =   8.000.000.000,- (8 GWh)
9 MW = 9.000.000,- x 4000,- = 36.000.000.000,- (36 GWh)
1GW = 1.000.000.000 x 4000 = 4.000.000.000.000,- (4 TWh)
2,4 GW, 2.400.000.000X4000 = 9600 000 000 000 ( 9,6 TWh)
4,2 GW x 4000 = 16.800 000 000 000,-(16,8 TWh).
10 GW = 10.000.000.000,- = 40.000.000.000.000,- (40 TWh)

16GW x 4000= 64 TWh.: 64.000.000.000.000
Norges samlede innstallerte kapasitet på 38 744 MW (38,7 GW) blir 154,8 TWh/år.
94 GW = 94.000.000.000 x 4000 = 376.000.000.000.000  (376 TWh)
320 GW = 320.000.000.000 x 4000 = 1280.000.000.000.000  (1280 TWh)

3064 GW (Irena: Global  renewables 2021) = 12.656.000.000.000.000 (12.656 TWh.)

Elektronisk base for klima- og miljøfakta

Svimlende høye tall

Når vi skal håndtere tall som omfatter hele verdens forbruk, enten det gjelder hva vi spiser eller forbruker av energi,  blir det voldsomme summer. Ofte så store at vi ikke helt klarer å fatte det.  Eller hva skal vi si når vi hører om 600 exajoul eller 170.000 terawattimer?  For dette er reelle tall, henholdsvis verdens årlig tilgang på energi og verdens årlige energiforbruk.  Vi skal i avsnittet under forsøke å forklare disse tallene som er så viktige for klimautviklingen.

Den første vi tar tak i er tallene fra det såkalte World primary energy supply, eller på norsk;  Verdens energitilgang. Vi tar her utgangspunkt i at dette er tall før prosseringen, altså før det er satt i produksjon for å lage strøm. Under menyen; Fossilt er det en underside; Energiforbruket, og her vises en illustrerende graf laget av DNV GL. Den viser utviklingen av forbruket av forskjellige energiformer, både fra fossilt og fornybart. Dette er flere forskningsmiljøer enige om.
Tallene som viser energitilgangen vises i EXAJOULES.  Exa er et såkalt SI-prefiks som representerer 10 i 18;  trillion;
1 000 000 000 000 000 000,- 18 nuller!  Vi sier ofte; såkalt, fordi tallene som brukes her er ukjent farvann og vi må slå opp i forskjellige oppslagsverk for å forstå det.
EXA er altså det som brukes i de forskjellige forskermiljøen for å beskriver størrelsen på globale energitilgangen.  

Når det gjelder globalt energiforbruk brukes begrepet; TWh, tera watt time.  Eller i tall;
1 ooo ooo ooo ooo,- watt time. To eksempel: Kilowattime er den vanlige enheten for strømforbruk og kostnaden oppgis i kroner per kilowattime (kr/kWh). En vanlig norsk enebolig bruker fra 16 000 kWh/år til 25 000 kWh/år.
1 terawattime tilsvarer det totale stømforbruket i en by på Drammens størrelse i løpet av ett år. Drammen har nærmere 70.000 innbyggere og mye industri.
Norges totalforbruk var 125 TWh i 2001 og 135 TWh i 2016.  Kilde: Wiki.

På verdensbasis brukes altså over 170.000 TWh. Se tabellen t.h. som viser kilo, mega, giga og videre opp i de absurde tallene som må tas i bruk når vi snakker om de mengdene som gjelder i energi- og utslippterminologien.

yotta Y 10²⁴ = kvadrillion
zetta Z 10²¹ = trilliard (1000 trillioner)
exa E 10¹⁸ = trillion
peta P 10¹⁵ = billiard (1000 billioner)
tera T 10¹² = billion
giga G 10⁹ = milliard (1000 millioner)
mega M 10⁶ = million
kilo k 10³ = tusen

Missvisende skalaer om tall

Den korte og den lange skalaen for store tall.   Mange land, deriblant de fleste europeiske land, som Norge, bruker den lange skalaen, mens de fleste engelsktalende land bruker den korte skalaen.

Kilde; Wikipedia

Er man ikke klar over denne store forskjellen på tellemåter kan man komme i uføre, her snakker vi store tall.

Lang og kort skala

Det mest kjente SI-prefikse er k, (1000),  som brukes i kg og km. Tusen skrives her likt, det samme med million, men i den neste tallkategori skriver den korte skalaen; billion, den lange; milliard, men her brukes det samme SI-prefikset; G (giga)  Det samme forholdet er på neste tall. Kort skala skriver trillion, mens lang skriver billion, men begge har SI-prefikset; T (tera). 

På denne måten er det mulig å unngå misforståelser.

Se forøvrig på tabellen over, med overskriften; Svimlende tall.  Se også tabellen under; Standardtegn i tabeller. Kilde ssb.no

Tabell; Kilde; Aftenposten

Standardtegn i tabeller

Tabellene under er hentet fra SSB, Statistisk sentralbyrå

Ord og uttrykk

Ethvert fagområde har sitt spesielle språk, uttrykk og forkortelser som er vanskelig å forstå for en utenforstående eller nykommer i faget.  Her har vi samlet noen av uttrykkene som ofte brukes og vi har også med en liten forklaring.

Antropocen:  Forslag til navn på den geologiske tidsepoken vi nå er inne i, til erstatning for Holocen, som har vart siden siste istid. Bakgrunnen for forslaget er at den menneskelige sivilisasjon nå preger miljøet i så stor grad at det avsetter tydelige geologiske spor på jorda.

ARIPCC Assessment Report (Vurderingsrapport, AR5, AR6 etc.)

AQI (air quality index) 

Bioenergi: Energi produsert av alle typer biomasse. Omfatter blant annet ved, trepellets, skogsavfall, halm, med mer.

Biodrivstoff: Drivstoff framstilt av biologisk materiale.

Biosfæren: Det området av Jorda der det finnes organisk liv.

 

Bærekraftig utvikling: Er definert som en utvikling som dekker dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Bærekraftig utvikling (sustainable development) var et sentralt begrep i FN-rapporten «Vår felles framtid», lagt fram av Brundtlandkommisjonen i 1987.

Kilde: gemini.no

COP:  Conferense of the Parties, eller på norsk: Klimakonvensjonen. 
Hva er COP?
COP er det øverste beslutningsorganet for konvensjonen. Alle stater som er parter i konvensjonen er representert ved COP, hvor de gjennomgår implementeringen av konvensjonen og eventuelle andre juridiske instrumenter som COP vedtar og tar beslutninger som er nødvendige for å fremme en effektiv implementering av konvensjonen, inkludert institusjonelle og administrative ordninger.

FoU er en forkortelse for «forskning og utviklingsarbeid». (snl.no)

Konvensjon betyr overenskomst eller traktat. Konvensjon betyr også vedtatt eller alminnelig anerkjent retningslinje, regel eller norm.
Klimakonvensjonen er en rammeavtale for internasjonalt samarbeid mot menneskeskapte klimaendringer. Klimakonvensjonen dannet rammeverk for framforhandling av Kyotoprotokollen fra 1997 og Parisavtalen fra 2015.
Kilde: snl.no

CO2,  karbondioksid, er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2.
CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende.
Kilde: Wikipedia

CO2e, eller ekvivalenter:

Statistikk over klimagassutslipp og mål for utslippsreduksjoner omfatter i tillegg til karbondioksid (CO2) som regel også gasser som metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorgasser (HFK, PFK og SF6). Alle disse gassene bidrar til klimaendringer, men har svært forskjellig oppvarmingseffekt og levetid i atmosfæren. For å kunne sammenligne dem, regnes de om til CO2-verdier. Mengdene kalles CO2-ekvivalenter. Alle utslipp kan da sammenlignes direkte fordi de får samme enhet.
Les mer på snl.side her. 


Solcelleanlegg
(Photovoltaics (PV), also called solar cells) er elektroniske enheter som konverterer sollys direkte til elektrisitet

Konsentrert solenergi (CSP) , bruker speil for å konsentrere solstrålene. Disse strålene varmer væske, som lager damp for å drive en turbin og generere elektrisitet.

Karbondioksidfjerning (CDR)

ESG står for Environment, Social and Governance.

 

 

CCS er en forkortelse for det engelske begrepet Carbon Capture and Storage. På norsk kaller vi det karbonfangst og -lagring. Karbonet som omtales er klimagassen CO₂, som vi slipper ut når vi for eksempel brenner olje, kull og gass, når vi produserer sement, og i andre industrielle produksjonsprosesser.

CCS er altså en teknologi som kan fange, transportere og lagre CO₂ trygt under jordskorpa. Derfor har mange begynt å omtale CCS som karbon-retur, fordi planen er å lagre CO₂ tilbake i undergrunnen der karbonet kom fra, for eksempel i gamle og stabile oljereservoarer som kan forsegles.
Kilde; gemini.no (Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF)

CCUS; Carbon Capture, Utilisation and Storage/karbonfangst, utnyttelse og lagring

GEF, en felles finansieringsordning, Global Environmental Facility (GEF), ble opprettet for blant annet å hjelpe til med å gjennomføre tiltak for å redusere utslipp av klimagasser.

Kilde; sol.no

GHG. Det nevnes stadig i rapporten;  GHG emission, det må bety Grennhause  Gas emission; mao; klimagassutslipp. Det innbefatter CO2, metan og alle de andre gassene

Global Warming Potential,GWP. Alle utslipp kan da sammenlignes direkte fordi de får samme enhet. Som omregningsfaktor benyttes gassenes globale oppvarmingspotensial, på engelsk Global Warming Potential, forkortet til GWP. Med GWP sammenlignes gassenes samlede oppvarmingseffekt over en gitt tidsperiode, vanligvis 100 år

Kilde; snl.no 

GDP. Globalt nasjonalt produkt
Gross domestic product (GDP) is a monetary measure of the market value of all the final goods and services produced in a specific time period

Bruttonasjonalprodukt ( BNP ) er et monetært mål på markedsverdien av alle de endelige varene og tjenestene som produseres i en bestemt tidsperiode.

kWp står for kilowatt-peak

Joules; 1J = 1Ws (1 watt/sek) Joule er en avledet SI-enhet for energi (arbeid eller varme). Symbolet for joule er J. I mange sammenhenger brukes kilojoule, med symbol kJ, som er lik tusen joule.  En joule kan bl.a. defineres som;

Den kinetiske energien som en masse på 2 kg har når den beveger seg med en fart på 1 m/s. Les mer på snl.no

Kilde snl.no

IPCC:  The Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) is the United Nations body for assessing the science related to climate change.

Det mellomstatlige panelet for klimaendringer (IPCC) er FNs organ for å vurdere vitenskapen relatert til klimaendringer.

FNs bærekraftsmål (SDG)
Sustainable Development Goals 

Kompilere er å samle eller sammenstille, særlig om å sammenstille stoff fra ulike verker; å foreta kompilasjon.

Kompilasjon er en samling; en sammenstilling av utdrag fra andre skrifter til en ny publikasjon, uten innsats av original forskning eller egne, originale ideer.

Kompilere, er, innen dataprogrammering, å oversette kode skrevet i et høynivå-programmeringsspråk til objektkode. Les mer under kompilator.

IEA, International Energi Agency. På norsk; Det internasjonale energibyrået.
De utgir hvert år en klimarapport;  
WEO, Wourld Energi Outlock

EROI (energy return on energy invested)

Eksponentiell vekst er en økning i et antall som er proporsjonal med antallet selv. Enhver forandring som øker antallet med samme prosentdel over samme tid (per år, per time, etc) vil resultere i en eksponentiell vekst.
Kilde; Wikipedia

OECD:  Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (engelsk: Organisation for Economic Co-operation and Development; fransk: Organisation de coopération et de développement économiques; forkortet OECD eller OCDE) er en internasjonal organisasjon av industriland.  OECD-kretsen består per juli 2018 av 36 land som kjennetegnes ved velutviklet markedsøkonomi og demokrati samt et relativt høyt inntektsnivå. Europakommisjonen deltar også i arbeidet sammen med EUs medlemsstater. Formålet for organisasjonen er stimulere økonomisk utvikling og verdenshandel.  Kilde; Wikipedia

Oljeekvivalent (enhet) forkortet o.e. er en standardiseringeenhet for brennverdi av et kvantum petroleum av en gitt petroleumstype.

1 o.e. er den energimengde som frigjøres når 1 Sm³ råolje forbrennes.

Som energienhet brukes ofte “tonn oljeekvivalent”, forkortet «toe”.

Sm3:  Standard kubikkmeter
Kilde; Wikipedia

SI-systemet er et internasjonalt enhetssystem for måling av fysiske størrelser. SI er den internasjonale forkortelsen for Det internasjonale system for enheter (Système International d’Unités), som ble vedtatt av den 11. Generalkonferansen for mål og vekt (CGPM) i 1960.

ISO Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen og de fleste andre internasjonale organisasjoner som fatter vedtak om fysiske størrelser, anbefaler bruk av SI. Det samme gjør Standard Norge og tilsvarende organisasjoner i de fleste andre land.

Kilde; snl.no

Svevestøv er en form av støv og består av partikler som svever i luften en viss tid i motsetning til nedfallsstøv.
De mest aktuelle størrelsesfraksjoner i helsemessig sammenheng er PM10, PM2,5 og PM0,1 

Kilde; Wiki

μm= micrometer

Mikrometer er en avledet SI-enhet for avstand. Symbolet for mikrometer er µm.

1 mikrometer er lik:

10−6  meter
1 000 nanometer
0,001 millimeter

Kilde; Wikipedia.

Solcelleanlegg (PV)

Karbondioksidfjerning (CDR) 

Hva er MWe og MWt ?
Megawatt elektrisk eller MWe er en av de to verdiene som er referert til et kraftverk, den andre er megawatt termisk eller MWt. Megawatt elektrisk refererer til elektrisitetseffekten til anlegget, og megawatt termisk refererer til den inngående energien som kreves.

Oppvarmingspotensiale (GWP-verdi) Global Warming Potential.

SDG Sustainable Development Goals. (FN´s bærekraft mål)

AQI (air quality index)

WMO; World Meteorological Organization

NOAA; National Oceanic and Atmospheric Administration

SPM Summary for Policymakers

NDC; kjent som nasjonalt bestemte bidrag.

REF Reasons for Concern/Årsaker til bekymring

GHG anthropogenic greenhouse gass .

LNG; Flytende naturgass, på engelsk liquefied natural gas,  er naturgass som hovedsakelig består av metan, men også noe etan samt andre hydrokarboner og nitrogenFor at gassen skal kondensere må den kjøles til under -160°C. Volumet reduseres da ca. 600 ganger, og muliggjør effektiv transport og lagring.
Kilde; Wikipedia. 

NGL (engelskNatural Gas Liquids) er en type flytende petroleum sammensatt av butanetanisobutanpropan og LPG

LPG (Liquified Petroleum Gas) betegner da gassene propan og butan, eller blandinger av disse to, når de er i flytende form på grunn av nedkjøling og/eller høyt trykk. 

Standardkubikkmeter (Sm³) er en enhet for volumetrisk måling av olje, naturgass og naturgasskondensat ved standardbetingelser definert i ISO-standarden ISO 13443
Kilde;  Wikipedia

Watt er i fysikken målenheten for effekt, det vil si overført energi per tidsenhet. Watt er en avledet SI-enhet med symbol W.

Effekt er en fysisk størrelse og definert som omsatt energi per tidsenhet. Det kalles også ytelse. Effekt måles i watt.

 

Når det er snakk om elektrisk energi, er én watt den effekten som ytes når en strømstyrke på én ampere (A) flyter gjennom en elektrisk potensialforskjell på en volt (V).  snl.no

Watt måler også andre former for energi. 

Watt er en avledet SI-enhet for effekt med symbolet W. Enheten er definert som 1 joule per sekund (1 J/s), og er altså et mål på hastigheten energi omformes med fra en form til en annen. I elektrisitetsbransjen brukes enheten som et mål på hastigheten elektrisk strøm produseres eller forbrukes med, som egentlig bare er former for energiomforming.

Kilowatt (kW) har samme størrelsesorden som hestekraft, og brukes derfor ofte i sammenhenger der hestekraft tidligere ble brukt. Én metrisk hestekraft (hk.) er lik 0,73549875 kW.
wikipedia.no

URL stands for Uniform Resource Locator. A URL is nothing more than the address of a given unique resource on the Web. In theory, each valid URL points to a unique resource. Such resources can be an HTML page, a CSS document, an image, etc.