Klima-

rapporter

Det er først og fremst FN´s klimapanel, IPCC, som verden må forholde seg til, og som legger premissene for videre utvikling, men vi har også tatt med rapporter, ikke minst IEA. I tillegg til klimarapportene må Our World in Data nevnes. På denne nettsiden finnes utrolig mye fakta-opplysninger og flotte grafer.

Enighet om 2, helst 1,5-gradersmålet

Flere klimarapporter; IPCC, FN´s klimapanel,  IEA,  International Energy Agency,  DNV GL, Det Norske Veritas GL, Equinor og Statkraft, ser ut som de er nogenlunde enige om at man må prøve å nå 2, helst 1,5 graders målet som ble formulert i Parisavtalen i 2015, men det er også betydelig usikkerhet om man kan nå dette målet.  I tillegg til overnevnte forskningsmiljøer har vi også et notat fra  analysebyrået Bloomberg New Energy Finance, utgitt november 2020.  Notater fra denne har vi lagt nederst på denne websiden.
Den siste rapporten fra IEA har fått stor stor oppmerksomhet fra mediene.  Den kom 18. mai 2021 og hovedbudskapet er at ny oljeleting må opphøre.  Les om rapporten lengre ned på siden. 

Tungt språk

Språket i rapportene er ofte tungt og fagrelatert, og det brukes forkortelser som menigmann ikke naturlig er kjent med. Nederst i rapporten fra IPCC etter kapittel 5,  finnes imidlertid en avsnitt; Glosery, en omfattende ordliste  som er god å ha når man går gjennom dette forskerspråket.
Gå også inn på siden;  Klimabegreper og tall som ligger som en underside til Klima i menyen.
Hvis du synes det er tungt å lese disse vitenskapsbasserte rapportene og andre nettsider på engelsk eller annet språk har vi et tips;  Bruk Chrome som nettleser, den oversetter fortløpende, det er bare å klikke norsk på valget øverst til høyre i menyen når man er på utenlanske websider. 

Kort oppsummert om forskermiljøene og fra de forskjellige klimarapportene

IPCC, Intergovernmental Panel on Climate Change

IPCC,  Intergovernmental Panel on Climate Change på engelsk, blir forkortet IPCC. På norsk; FNs klimapanel, er et vitenskapelig organ som har som sin viktigste oppgave er å utføre regelmessige vurderinger og sammenfatninger av den til enhver tid gjeldende kunnskapsstatus om klima og klimaendringer. Panelet ble opprettet i 1988 av FNs miljøprogram (UNEP) og Den meteorologiske verdensorganisasjon (WMO).

Klimapanelet ble tildelt Nobels fredspris i 2007, sammen med klimaforkjemperen Al Gore.  I Norge har Miljødirektoratet en koordinerende rolle overfor klimapanelet.

Kilde; snl.no v/Steffen Kallbekken,   CICERO SENTER FOR KLIMAFORSKNING

 

IPCC-spesialrapport fra 2018 ; Rapporten er resultatet av en historiske enighet mellom193 av FN-landene og ble formulert på basis av klimamøtet i Paris 2015. IPCC´s rapporter er veldig omfattende og opererer med hele 84 mulig «paths», veier,  som skal føre til målet; maks 2 grader C, helst bare 1,5. grader over det preindustrielle nivået innen 2050.  Execute summary, som er en kortversjon av den store rapporten, bygger på 1,5 gradersmålet og sier innledningsvis: “Menneskelig indusert oppvarming nådde omtrent 1 ° C, sannsynligvis mellom 0,8 ° C og 1,2 ° C,  over preindustrielle nivåer i 2017, og økte med 0,2 ° C, sannsynligvis mellom 0,1 ° C og 0,3 ° C, per tiår”.

“Systemoverganger
Overgangene til energisystemet som vil være nødvendig for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 ° C over førindustrielle forhold, er i gang i mange sektorer og regioner rundt om i verden (middels bevis, høy enighet) (IPCC egen merknad). Den politiske, økonomiske, sosiale og tekniske muligheten for teknologi for solenergi, vindkraft og lagring av elektrisitet har forbedret seg dramatisk de siste årene, mens det med kjernekraft og fangst og lagring av karbondioksid i elektrisitetssektoren ikke har vist lignende forbedringer.
Elektrifisering, hydrogen, biobasert råstoff og substitusjon, og i flere tilfeller karbondioksidfangst, utnyttelse og lagring (CCUS, )  vil føre til de store utslippsreduksjonene som kreves i energikrevende næringer for å begrense oppvarmingen til 1,5 ° C
Rapporten sier avslutningsvis;
De grunnleggende samfunnsmessige og systemiske endringene for å oppnå bærekraftig utvikling, utrydde fattigdom og redusere ulikheter mens man begrenser oppvarmingen til 1,5 ° C vil kreve å møte et sett av institusjonelle, sosiale, kulturelle, økonomiske og teknologiske forhold (høy tillit)”.
Kilde; https://www.ipcc.ch/sr15/about/

Vår kommentar.  Denne rapporten er skrevet i 2018 og det har skjedd mye på CCS, karbondioksidlagrings-siden.  Ikke minst i Norge, se egen omtale i menyen; Hva skjer?

For å få en totaloversikt må man gå inn i rapporten på nettsiden; Hvis du synes det er bedre å lese rapporten på norsk, skift nettleser til CHROME! Den oversetter fra ethvert språk på en brukbar måte.

IPCC produserer rapporter og forskningsresultater fortløpende.  Gå inn å se den enorme nettsiden.  Har du Chrome som nettleser kan du lese rapportene på norsk.

Ny rapport fra FNs klimapanel, IPCC, publisert 9.august 2021

FNs klimapanel, IPCC, publiserte 9. august 2021 sin sjette hovedrapport , AR6, Assessment report, (evaluerings rapport) som består av tre deler samt en oppsummerende synteserapport. Rapporten har fått voldsom oppmerksomhet, godt hjulpet av ekstremværet verden over sommeren 2021.  Ekstrem-tallene er imidlertid ikke med i rapporten.   En omfattende artikkel om rapporten ligger på NRK´s nettside, og på Miljødirektoratets nettside.  Les hele IPCC rapporten på IPCC nettside.

Les repporten her;
IPCC, eller
Miljø-direktoratet

Hvert tonn teller.  En oppsummering av AR6

IPCC, FN´s klimapanel har foran COP26, klimamøte i Glasgov publisert sin sjette hovedrapport og Norsk klimastiftelse har laget en oppsummering. Les mer her.

IEA, International Energy Agency/WEO, World Energy Outlook

IEA er en forkortelse av International Energi Agency og de sier om seg selv på nettsiden sin:
IEA ble grunnlagt i 1974 og ble opprinnelig designet for å hjelpe landene med å koordinere et kollektivt svar på store forstyrrelser i forsyningen av olje, for eksempel krisen 1973/4. Selv om dette fortsatt er et sentralt aspekt av sitt arbeid, har IEA utviklet seg og utvidet virksomheten betydelig.
IEA er et autonomt organ innenfor OECD-landene.*  Styret er IEAs viktigste beslutningsorgan, sammensatt av energiministere eller deres seniorrepresentanter fra hvert medlemsland.
IEA undersøker hele spekteret av energispørsmål inkludert olje, gass og kullforsyning og etterspørsel, fornybar energiteknologi, elektrisitetsmarkeder, energieffektivitet, tilgang til energi, styring av etterspørselssiden og mye mer.

IEA utgir WEO, World Energy Outlook,  som sier om seg selv på sin nettside:
World Energy Outlook  er verdens mest autoritative kilde til energimarkedsanalyser og anslag. Publisert hvert år, basert på objektiv data og rasjonell analyse, gir den kritisk analyse og innsikt om trender i energibehov og tilbud, og hva de betyr for energisikkerhet, miljøvern og økonomisk utvikling.
Den første WEO ble utgitt i 1977, og den har vært en årlig publikasjon siden 1998.

IEA-rapporten
18. mai 2021:

Vindkraft til sjøs. Foto; e-base.no/Enid Aaserud/Fuerteventura 2017

– Mer kraft fra vind og fornybare energikilder, sier rapporten til toneangivende IEA.  – Ikke mer leting etter olje- og kullforekomster, vi har nok av dette fram til fornybart overtar, sier det internasjonale energi byrået IEA.

– Anbefaler ikke mer leting etter olje, eller utvidelser av kullgruver

Mange sier det var en overraskende meldingen fra IEA, publisert den 18. mai i 2021.  Overraskende fordi IEA har vært sett på som en konservativ organisasjon som til nå har hevdet bl.a. på besøk i Norge. “- Vi trenger hver dråpe Norge kan pumpe opp”. (50) TU 19.nov. 2012.   Nå sier de altså stopp for videre leting.  – Det er nok i de oljefeltene vi allerede har funnet, sier de.

Nyheten fikk stor oppmerksomhet fra klimaorienterte medier, spesielt fra Aftenposten/E24 og energiogklima.no m.fl., og faktisk i Dagsrevyen.
Nyhet fikk en blandet politisk mottagelse, selv om det er liten tvil om at alle partiene på Stortinget uttaler at det går mot slutten av “oljealderen”, men de store partiene ønsker ikke å binde seg til en sluttdato.  De som i utgangspunktet er imot oljeleting og også ønsker stopp i oljeproduksjon,  jublet.

Her er et lite utdrag fra rapporten, som forøvrig kan lastes ned fra IEA´s webside:

 

Rapporten åpner med å slå fast:

-Energisektoren er kilden til rundt tre fjerdedeler av klimagassutslippene i dag og har nøkkelen til å avverge de verste effektene av klimaendringene, kanskje den største utfordringen mennesket har møtt.
IEA sier videre at NETTO-null løsning i 2050 samsvarer med å begrense gjennomsnittlige globale temperaturer til 1,5 grader:  – Dette krever intet mindre enn en fullstendig transformasjon av hvordan vi produserer, transporterer og forbruker energi.

IEA legger heller ikke skjul på at dette blir en enorm global utfordring;

– Å tilby strøm til rundt 785 millioner mennesker som ikke har tilgang, og å sørge for rene matlagingsløsninger til 2,6 milliarder mennesker som mangler disse alternativene, er en integrert del av vår vei. Utslippsreduksjoner må gå hånd i hånd med anstrengelser for å sikre energitilgang for alle innen 2030. Dette koster rundt 40 milliarder dollar i året, som tilsvarer rundt 1% av gjennomsnittlig årlig investering i energisektoren, samtidig som det medfører store fordeler for redusert innendørs luftforurensning”.

I et eget avsnitt slår de fast;

There is no need for investment in new fossil fuel supply in our net zero pathway

– Utover prosjekter som allerede ble gjennomført fra 2021, er det ingen nye olje- og gassfelt godkjent for utvikling i vår vei, og det kreves ingen nye kullgruver eller utvidelser av gruver, sier de i dette kapittelet.

IEA estimerer videre; Det urokkelige politiske fokuset på klimaendringer i netto nullveien resulterer i en kraftig nedgang i etterspørselen etter fossilt drivstoff, noe som betyr at fokuset for olje- og gassprodusenter går over til produksjon – og utslippsreduksjoner – fra driften av eksisterende eiendeler. Uforminsket kullbehov synker med 98% til mindre enn 1% av det totale energiforbruket i 2050. Gassbehovet synker med 55% til 1750 milliarder kubikkmeter og olje faller med 75% til 24 millioner fat per dag (mb /d), fra rundt 90 mb /d i 2020.

Globale investeringer:

IEA har også regnet på hva dette vil koste og her er et lite utdrag:  – Ren kraftproduksjon, nettinfrastruktur og sluttbruk er viktige områder for økte investeringer. Aktivering av infrastruktur og teknologi er viktig for å transformere energisystemet. Årlig investering i overførings- og distribusjonsnett utvides fra 260 milliarder dollar i dag til 820 milliarder dollar i 2030. Antallet offentlige ladepunkter for elbiler øker fra rundt 1 million i dag til 40 millioner i 2030, og krever en årlig investering på nesten 90 milliarder dollar i 2030 Den årlige batteriproduksjonen for elbiler hopper fra 160 gigawatt-timer (GWh) i dag til 6 600 GWh i 2030 – tilsvarende å etablere nesten 20 gigafabrikker hvert år de neste ti årene. Og den nødvendige utrullingen av hydrogen og CCUS etter 2030 betyr å legge grunnlaget nå: årlig investering i CO2-rørledninger og hydrogenaktivering av infrastruktur øker fra 1 milliard dollar i dag til rundt 40 milliarder dollar i 2030.

Les rapporten fra IEA her

Les pressemeld-ingen fra IEA her 

Les hva mediene i Norge sier;

IEA har i ovenstående rapport kommet med en annen og mer bærekraftig løsning på den globale energiutfordringen, men ta en runde med rapporter fra 2020 og 2019 og se hvordan forholdene radikalt har forandret tenkingen rundt energileveranser.

World Energy Outlook, WEO,  2020. – Analysen retter seg mot de viktigste usikkerhetene som energisektoren står overfor i forhold til pandemiens varighet og dens implikasjoner, samtidig som de kartlegger valgene som vil bane vei for en bærekraftig utvinning. Den strategiske innsikten fra WEO-2020 er basert på detaljert modellering av forskjellige potensielle veier ut av krisen, og dekker alle regioner, drivstoff og teknologier og bruker de nyeste dataene om energimarkeder, policyer og kostnader.

Wourld Energy Outlook, WEO,  2019.
IEA´s administrerende direktør Dr. Fatih Birol sier innledningsvis;

« Verden må raskt sette et laserlignende fokus på å få ned globale utslipp. Dette krever en storslagen koalisjon som omfatter regjeringer, investorer, selskaper og alle andre som er opptatt av å takle klimaendringene, ” 

«Årets WEO vurderer tre alternativer for å få ned utslippene fra den eksisterende globale kullflåten: å ettermontere anlegg med karbonfangst, utnyttelse og lagring eller biomasse-fyringsutstyr; å gjenbruke dem til å fokusere på å gi systemtilstrekkighet og fleksibilitet eller å trekke dem tilbake tidligere».

Les hele rapporten her;

Our World in Data

Our World in Data.  Her snakker vi ikke om én spesiell års-rapport, men om et bredt spekter av problemområder som publiseres på deres egen nettside sammen med flotte interaktive grafer.  Wikipedia sier om Our World in Data;  OWID  er en vitenskapelig online publikasjon som fokuserer på store globale problemer som fattigdom, sykdom, sult, klimaendringer, krig, eksistensiell risiko og ulikhet. Det er et prosjekt av Global Change data Lab , et registrert veldedighetsforetak i England og Wales,  og ble grunnlagt av Max Roser , en sosial historiker og økonom. Forskergruppen er basert ved University of Oxford.  Kilde Wikipedia 

Andre forskningsmiljøer

Global Carbon Project er et globalt forskningsprosjekt for Future Earth og en forskningspartner for World Climate Research Program . Den ble dannet for å samarbeide med det internasjonale vitenskapsmiljøet for å etablere en felles og gjensidig avtalt kunnskapsbase for å støtte politisk debatt og håndtering for å bremse og til slutt stoppe økningen av klimagasser i atmosfæren.

Den overveldende erkjennelsen av at menneskeskapte klimaendringer er en realitet, har rettet oppmerksomheten fra det vitenskapelige samfunnet, politisk beslutningstakere og allmennheten til den økende atmosfæriske konsentrasjonen av de erfarne klimagassene, karbondioksid (CO 2) , metan (CH 4 ) og nitrøs oksyd (N 2 O). GCP har nærmet seg denne utfordringen ved å fokusere omfattende på de globale biogeokjemiske syklusene som styrer disse tre klimagassene, inkludert deres naturlige og menneskelige drivere, og muligheter for lave karbonveier.

Anthropocene magazine er det nye trykte, digitale og live magasinet fra Future Earth. Denne publikasjonen er den første i sitt slag som fokuserer spesielt på Anthropocene, en ny epoke i den geologiske historien til planeten som er oppkalt etter menneskehetens innflytelse på kloden.

World rescources institute (wri.org) sier om seg selv på nettsiden sin; “WRI er en global ideell organisasjon som samarbeider med ledere i regjeringer, næringsliv og sivilsamfunn for å undersøke, designe og utføre praktiske løsninger som samtidig forbedrer menneskers liv og sørger for at naturen kan trives”.
På nettsiden er det utrolig mye opplysninger om klimaproblemer, regnskog og mye annet.  Her er det mye å hente for klimainteresserte,  Et klikk på knappen bringer deg til wri.org sin hovedside, derfra kan man surfe rundt,  bl.a til Global Forest Watch.

Det internasjonale byrået for fornybar energi, IRENA, er en mellomstatlig organisasjon som støtter land i deres overgang til en bærekraftig energifremtid.
Forslaget om et internasjonalt byrå dedikert til fornybar energi ble laget i 1981 på FNs konferanse om nye og fornybare energikilder, holdt i Nairobi, Kenya. Ideen ble videre diskutert og utviklet av store organisasjoner innen fornybar energi, for eksempel Eurosolar.

Da den globale interessen for fornybar energi stadig økte, møttes verdensledere i flere miljøer for å fokusere på fornybar energipolitikk, finansiering og teknologi. Viktige møter inkluderte verdensmøtet for bærekraftig utvikling 2002 i Johannesburg, Sør-Afrika, den årlige G-8 Gleneagles-dialogen, Beijing International International Renewable Energy Conference 2005 og Bonn International International Renewable Energy Conference 2004.  IRENAs første forberedende konferanse (Berlin 10.-11. April 2008)

IRENA ble offisielt grunnlagt i Bonn, Tyskland, 26. januar 2009. Grunnkonferansen er fortsatt en viktig milepæl for verdens distribusjon av fornybar energi. Regjeringer over hele verden gjorde klart sitt engasjement for å endre det globale energiparadigmet, med 75 stater som undertegnet IRENA -statutten den gangen

DNV GL, Det Norske Veritas, Germanisher Lloyd

DNV GL, konsern med virksomhet innen skipsklassifikasjon, sertifisering, rådgivning, inspeksjon og forskning. Stiftelsen Det Norske Veritas eier 63,5 prosent av aksjene i konsernet DNV GL, som i september 2013 ble opprettet etter at virksomheten til Det Norske Veritas (DNV) og Germanischer Lloyd (GL) ble slått sammen. Tyske Mayfair Vermögensverwaltungs SE eier de resterende 36,5 prosent.

DNV GL er verdens største skipsklassifikasjonsselskap målt i markedsandeler og i antall ansatte. Selskapet driver også omfattende virksomhet innen sertifisering, testing, rådgivning og forskning rettet mot andre industrier enn den maritime sektoren. Selskapet ufører også en rekke oppgaver på vegne av offentlige myndigheter. Ved opprettelsen av DNV GL i 2013 hadde selskapet omtrent 16 000 ansatte. DNV GL driver virksomhet i 100 land. Hovedkvarteret er på Høvikodden, Bærum.  Kilde; snl.no (Store Norske Leksikon)

 DNV GL utgir hvert år; Energy Transition Outlook;

DNV GL´s ENERGIOVERGANG 2019:   En global og regional prognose til 2050

Energy Transition Outlook er DNV GLs (Det Norske Veritas GL) syn på energifremtiden til 2050 modellering av 10 regioner og innvirkning på tre bransjesektorer. Det er en prognose for den mest sannsynlige veien fremover.

DNV GL sier i 2019 rapporten at « Energiovergangen forskyver agendaen og går fra tidligere ansett som viktig til nå å bli noe presserende; en kilde med stor risiko, men også muligheter. Teknologi kan levere fremtiden vi ønsker – inkludert å oppfylle den oppvarmingsambisjonen på 1,5 ° C som er angitt i Parisavtalen. De kritiske spørsmålene er hvordan og når denne teknologien skal brukes, og styrken i avkarboniseringspolitikken».

For å forstå rapport må man gå inn og lese, eventuelt laste den ned.  Det er til og med gratis.

På DNV GL´s nettside kan man nå lese den siste rapporten fra 2020, samt også tidligere rapporter.

EQUINOR

EQUINOR,  tidligere Statoil, er et norsk energiselskap. Selskapet er den største operatøren på den norske kontinentalsokkelen, og har siden opprettelsen i 1972 spilt en avgjørende rolle i satsingen på å bygge opp norsk nasjonal oljeindustri og for å sikre at en størst mulig andel av inntektene fra oljevirksomheten tilfaller det norske samfunnet. Equinor har også en betydelig internasjonal virksomhet, og er en sentral aktør i flere av verdens viktigste olje- og gassprovinser. De senere årene har selskapet bygget opp virksomhet innen fornybare energikilder.

ETYMOLOGI: navnet Equinor kombinerer equi-, utgangspunktet for  engelske ord som equal (‘likhet’), equality (‘likeverd’) og equilibrium (‘likevekt og balanse’) med -nor som signaliserer selskapets norske opprinnelse.  Equinor er et av Nordens største konsern med over 20 500 ansatte (2018). Av de arbeider i underkant av 18 000 i Norge. Equinors samlede egenproduksjon av råolje og naturgass var 2,080 millioner fat oljeekvivalenter per dag i 2017. Driftsresultatet var 13,771 milliarder dollar (cirka 113 milliarder norske kroner) i 2017, noe som var det beste resultatet siden 2014. Kilde; snl.no (Store norske leksikon)

Equinor´s Energy perspectives er en årlig rapport som belyser problemstillingene  relatert til energiforbruk og etterspørsel – og hvordan man kan klare å forsyne verden med nok energi samtidig som klimautfordringene løses.  Her er et lite utdrag: 

“I hvilken retning vil globale energimarkeder utvikle seg mot 2050? Dette er et avgjørende viktig spørsmål, ikke bare for energiselskaper. Svaret på dette spørsmålet vil gi dyptgående signaler om sjansene for å sikre en bærekraftig utvikling, som definert f.eks. etter de 17 bærekraftige utviklingsmålene som FN-lndene har blitt enige om i Parisavtalen. 

Nyere signaler viser at mulige kombinasjoner av viktige drivere som økonomisk vekst og etterspørsel, energieffektivitet, klimapolitisk samarbeid, teknologiutvikling og geopolitikk kan føre til svært forskjellige utviklingsveier for globale energimarkeder de neste tiårene. Denne 9. utgaven av Energy Perspectives tar sikte på å gi leseren et helikopterperspektiv på mulig makroøkonomisk og global energimarkedsutvikling mot 2050, og analysere relevante trender, energikilder, sektorer og regioner i tre veldig forskjellige scenarier, kalt Reform, Renewalal and Rivalry”.

Rapporten peker videre på  IPCCs 1.5 ° – rapport og effekten av å utsette politiske tiltak for klimaet til 2025, og hvordan fornyelse avhenger av en avgjørende kombinasjon av samtidig endringer i energiintensitet, drivstoffmiks og utvikling av karbonfangst, utnyttelse og lagring (CCUS).

Rapporten peker også på en sentralt dilemma;

“Utfordringene med å tilfredsstille det globale energibehovet på en bærekraftig måte er enorme og mangefasetterte. Ledere av nasjoner, bedrifter og sivilsamfunnet prøver å ta valg i dag, overfor ukjente fremtider. Dette krever en informert debatt og dialog på tvers av mange scenarier”. 

Samtidig som nordens største selskap sier de vil holde seg til FN´s 1,5 graders mål er det også dilemmaer: 

“Global energibehov opplevde et sterk vekstår i 2018, og vokste med 2,3%, som er det raskeste tempoet siden 2010, da den globale økonomien var i ferd med å komme seg etter finanskrisen. USA og Kina alene sto for omtrent to tredjedeler av veksten. Etter tre år med tilbakegang slo USAs energibehov igjen på bakgrunn av sterk økonomisk vekst og værrelatert etterspørsel, forårsaket av en kald vinter og en varm sommer. India var den tredje største kilden til ny etterspørsel, mens økonomier som EU og Japan opplevde flat etterspørsel. Gass posisjonerte seg som det raskest voksende fossile brennstoffet og utgjorde den største økningen i absolutte termer av alt drivstoff med en økning på 4,6% fra 2017.  Fornybar energi, inkludert all fornybar kraftproduksjon og bioenergi, vokste med 4% og var den nest største kilden til økende etterspørsel etter energi”.
Equinor har nettsider med informasjon og grafer; 

STATKRAFT

Statkraft AS er et norsk statsforetak, statseid energiselskap dannet i 1992 med hovedsete i Oslo.  Statkraft er Norges største og Nordens tredje største kraftprodusent. Selskapet er størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserte i sine 359 vannkraftverk 62 TWh i 2018, noe som utgjorde cirka 35 prosent av samlet kraftproduksjon i Norge.  Selskapet har en omsetning på 56 milliarder kroner med rundt 3600 ansatte (2018) og virksomhet i 16 land. Selskapet har vokst kraftig i omsetning de siste årene.  Kilde snl.no

STATKRAFT sier på sin webside om seg selv: “Kraft til fremtidens muligheter”
“Fornybar energi kan gi kraft til all vår industri, alle våre lokalsamfunn, alle våre hjem. Den kan gi kraft til fremtidens muligheter.
Elektrisitet har endret menneskeheten. Den lyser opp hjem, skoler og kontorer. Den muliggjør transport og kommunikasjon. Elektrisitet er uløselig knyttet til måten vi lever, arbeider og utvikler oss som samfunn.
Samtidig den største kilden til elektrisitet – fossilt brennstoff – også det som truer planeten vår. Energiforbruk og produksjon representerer 75 prosent av verdens klimagassutslipp. Mer enn 80 prosent av vår energi er fortsatt avhengig av fossilt brennstoff. Det er en prosentandel som ikke har endret seg på 30 år”.
Verden må løse klimakrisen. Samtidig skal nær en milliard mennesker få tilgang til elektrisitet. Da er ikke fornybar energi en del av løsningen. Det er selve løsningen.

De gode nyhetene er at det kan skje i dag. Statkraft har over 100 års erfaring med produksjon av det verden trenger mest av alt i dag – fornybar energi. Vi investerer 100 prosent av vår vekst i fornybar energi.
Ambisjonen vår er å lede overgangen til fornybarsamfunnet. Hver dag går Statkraft-ansatte på jobb for å vise at en verden basert på fornybar energi er mulig. Ikke bare fordi det er riktig, men fordi det er lønnsomt.

Kilde; Statkraft.

Statkrafts Lavutslippsscenario 2019
Statkraft er optimistiske,  samtidig peker de på alvoret i situasjonen.
” For å nå klimamålene må verden kutte utslipp i raskere tempo og større omfang enn vi ser i dag. I Lavutslippsscenarioet faller kostnadene for solkraft med 50% og vindkraft med 40% til 2050. En fornybar kraftsektor gjør elektrisitet stadig mer attraktivt som energikilde i transport-, bygg- og industrisektoren. Dette resulterer i 44% lavere energirelaterte klimagass- utslipp i 2050 enn i dag, i tråd med en 2-gradersbane. Gass blir største utslippskilde og kraftsektoren blir 80% fornybar i 2050″.

For fjerde år på rad presenterer Statkraft sitt Lavutslippsscenario. De sier selv på nettsiden sin at scenarioet tar utgangspunkt i kjente teknologier og forutsetter en optimistisk-realistisk videreføring av dagens trender innen fornybar og grønn teknologi. I tillegg forutsetter scenarioet at man søker å tilrettelegge for energiomstillingen, samt en tilstrekkelig mobilisering av privat kapital. Dette betyr at marked, teknologi og politikk i hovedtrekk drar i samme retning. Nytt av året er at Statkraft analyserer  horisonten helt frem mot 2050.

Rapporten sier at det enorme kostnadsfallet på fornybar kraft gjør at det blir stadig mer attraktivt å avkarbonisere industri-, transport- og byggsektorene gjennom elektrifisering. De områdene som ikke kan elektrifiseres direkte, kan utnytte den fornybare kraften ved å bruke hydrogen som energibærer. 

Lavutslippsscenarioet bygger på Statkrafts egne globale og regionale analyser og modeller i tillegg til dybdestudier av eksterne kilder. Scenarioet baserer seg verken på en lineær framskrivning av dagens trender eller tar utgangspunkt i et klimamål og analyserer seg bakover. 

Energisystemet endrer seg

Statkraft sier i sitt Lavutslippscenario at energisystemet endrer  seg i en takt de færreste hadde forutsett for bare få år siden. – Utbyggingshastigheten innen landbasert vind og solkraft er høy. Kostnadsfallet på fornybar teknologi og andre nøkkelteknologier, som batterier og elektrolysører, vil prege hele energisektoren framover. Dette kapittelet presenterer hvordan det globale energisystemet endres gitt at utbyggingstrendene vi har sett innen fornybar teknologi de siste årene fortsetter over tid”.

 

Med utslippsfri energi tilgjengelig til en lav kostnad i kraftsektoren, blir det kostnadseffektivt å elektrifisere i de andre sektorene som bygg, industri og transport. Dette kutter utslipp og endrer hele energisystemet globalt.

Les mer om dette optimistiske framtidsscenarioet på
Statkrafts egen nettside:

NHO

Næringslivets Hovedorganisasjon, forkortet NHO, er den største hovedorganisasjon på arbeidsgiversiden i Norge. NHO er både Norges største arbeidsgiverorganisasjon og den største interesseorganisasjon for bedrifter i Norge. NHO ble stiftet i 1989 etter oppløsning og sammenslåing av Norsk Arbeidsgiver- forening (N.A.F.), Norges Industriforbund og Norges Håndverkerforbund.

NHO´s (Norges Handels Organisasjon ) Perspektivmelding 2018, er også viktig å få med seg.  Her handler det jo mest om hjemmelige forhold, men Norge må jo også forholde seg til verden forøvrig. Totalt er perspektivmeldingen på 320 sider og omhandler hele registeret av næringslivets utfordringer og tilstand.  Er man ute etter klimadelen kan man skrolle seg ned i meldingen til side 254; Energi og klima.  Her sier de innledningsvis:

«Energitilgang er en forutsetning for vekst og velstand i hele verden og er nøkkelen til industriell og økonomisk utvikling. Jobbskaping, matproduksjon og velferdsutvikling er alle avhengige av tilgangen på energi.  Norge er en energinasjon. En vesentlig del av verdiskapingen og eksporten er knyttet til vår rolle som energileverandør.

Samtidig er klimautfordringene et av de viktigste problemene verden må løse, konkretisert gjennom Parisavtalens ambisjoner. Den globale årlige gjennomsnittstemperaturen har økt med nesten én grad siden 1880. Det er en vesentlig endring på relativt kort tid. Parisavtalen har en ambisjon om å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2°C sammenlignet med førindustrielt nivå i dette århundret, og samtidig jobbe for å begrense temperaturøkningen til 1,5°C. Dette fordrer en dramatisk reduksjon i globale klimagassutslipp innen midten av århundret”.
Klikk på knappen og kom rett til energi- og klimadelen: 

“Fysisk sårbarhet for klimaendringer”
Virkningene av klimautslipp, varmere klima og mer ekstremvær er fortsatt usikre, men endringene vil påvirke næringslivets konkurranseevne dersom de blir dramatiske over hele verden.
Konsekvenser for Norges rolle som energinasjon:
Som energinasjon er de største klimakonsekvensene knyttet til vår fremtidige rolle som en eksportrettet energileverandør. Norge har over en periode på hundre år bygget opp en betydelig energisektor (vannkraft, olje og gass) med tilhørende leverandørindustri og kraftintensiv industri. Som fremtidig energinasjon er vi godt posisjonert, men usikkerheten har økt.

Norske bedrifter har over lang tid blitt stilt overfor strenge klima- og miljømessige krav. Vi har blant verdens høyeste utslippspris”.

Tekst og illustrasjon er kopiert fra NHO´s perspektivmelding.

Kilde: NHO/Chen et al.

Andre forskningsmiljøer;

Bloomberg New Energy Finance

energiogklima.no, publisert 30.10.2020 ved MARTIN LARSEN HIERT en artikkel om Bloomberg New Energy Finance, eller BNEF-rapporten:

Rapporten sier:  “Lavere energietterspørsel som følge av korona-pandemien vil spare verden for 2,5 år med utslipp fra energisektoren frem til 2050″.  Bakgrunn: Analysebyrået, som har spesialisert seg på fornybar energi og omstilling, publiserer hvert år sitt New Energy Outlook. Rapporten er forbeholdt betalende kunder, men et 30 siders sammendrag er tilgjengelig for dem som vil fordype seg, klikk her. 

Les artikkelen av Martin Larsen Hirst her; 

Les rapporten her: