Økosystestemenes enorme  inn- og utpust er på hele 200 milliarder tonn karbon årlig, omgjort til CO2 blir dette ca. 740 milliarder tonn.  Det mennesker tilfører atmosfæren er ca 10 milliarder tonn karbon, eller ca 37 milliarder tonn CO2, altså kun 5% av naturens egne utslipp. Det er bare det at dette kommer på toppen av et tusenårig, kanskje millionårlig gjennomregulert system.  Naturen klarer ikke å absorbere mer enn det naturlige og følgelig blir det opphopning i atmosfæren og vi får en drivhuseffekt. Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er nå på godt over 400 ppm, det vil si parts pr. million,  mot ca 300 ppm på slutten av 1950 tallet.  Og kloden blir varmere.
Dette skriver forskning.no i en artikkelen om boka til Dag O.Hessen,
“Karbon”, som ble lansert i 2017. Skroll ned til: Økosystemenes innpust og utpust når du går inn på forskning.no – knappen under denne teksten.

Naturvernforbundet har også en god del om karbonsyklusen på sin nettside. Gå ned til punktet: “Menneskeskapte utslipp er bare en liten del av det totale utslipp”, når du klikker deg inn på knappen:  naturvernforbundet

Det finnes også enormt mye informasjon på nettsiden; Clobal Carbon Emission, men her må man ha noe tålmodighet og ta seg tid til å bli kjent med nettsiden.  

Fra karbon til karbondioksin:
Ett molekyl CO2 består av et karbonatom med atomvekt 12 og to oksygenatomer med vekt 16. Molekylvekten for karbondioksid (CO2) er dermed 44.  Det betyr at CO2 veier 3,67 ganger så mye som rent karbon. (VG/Hanne Hattrem/1.mars 2007)

Les om globale utslipp på Global Carbon Atlas

Globalt slippes det ut 37 gigatonn CO2 i atmosfæren årlig.  Målt 2019.

Den naturlige karbonflyten er på  flere hundre gigatonn per år, og slipper ut og opptar samme mengde CO2. ( Eksakte tall har vært vanskelig å få tak i her. Dag O. Hessen sier i sin bok; Verden på vippepunktet  ca. 200 gigatonn, andre sier langt mer).
Dette har holdt seg relativt konstant i tusenvis av år før industrialiseringen som skjedde for drøyt 200 år siden. Det er altså de  37 gigatonnene vi slipper ut årlig gjennom forbrenning av fossil energi  som kommer oppå den naturlige CO2 flyten, og det blir opphopning i atmosfæren som igjen skaper drivhuseffekten.

Faktaopplysninger;  energiogklima;

Les mer om karbonsyklusen på nettsiden til energiogklima.no

Årlige utslipp av CO2 globalt  iflg. IPCC, FN´s klimapanel er på ca 37 GT, milliarder tonn.  Inkludert alle klimagassene blir det nærmere 50 GT, milliarder tonn. (CO2e)   Utslippene fra energiproduksjon utgjør den største andelen av verdens klimagassutslipp. I 2019 stod energisektoren for 34 prosent av verdens klimagassutslipp.  Transport stod for 15 prosent av klimagassutslippene i 2019. Utslippene fra transport med skip, fly samt lastebiler og tog på land kan reduseres ved hjelp av teknologi og bærekraftig biodrivstoff, hydrogen eller syntetisk drivstoff, hvis disse produseres med lavt klimaavtrykk.  Industrisektoren stod for 24 prosent av de globale utslippene i 2019.  I 2019 kom omtrent 22 prosent av utslippene fra jordbruk, skogbruk og annen arealbruk. Rundt halvparten av disse utslippene skyldes avskoging.

Hva er CO2?

snl.no sier: Karbondioksid er en kjemisk forbindelse som er en gass ved romtemperatur. Den er viktig for klimaet på Jorden og for grønne planter.  Les mer her. 

Wikipedia  sier: Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO₂, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak.  Les mer her. 

Hvordan måles CO2 i atmosfæren?

Fra Elma Instruments har vi kopiert denne forklaringen:  “CO2 måles i ppm (Antall Co2 molekyler pr million molekyler) Å måle dette er forholdsvis lett. Gassen er tilstede hele tiden, og i samme konsentrasjon i hele luftrommet. Den blir ikke påvirket av temperatur eller fuktighet. Vi måler CO2 vha lys (NDIR). For å måle CO2 nivået må lyskilden være i kontakt med gassen (luften) det skal måles i. Sensoren består hovedsakelig av en infrarød lyskilde, bølgelengdefilter, og en infrarød detektor.
Selve målingen foregår ved at en sender lys gjennom et reflekterende kammer med luftmolekyler. Et filter sørger for at det kun er bølgelengden til CO2 som slipper igjennom til den infrarøde detektoren. Den infrarøde detektoren (spektroskopisk sensor) måler så mengden CO2 som blir absorbert i sensoren.

Vi spurte samtidig en annen ai bekjent; lab.openai om en illustrasjon av målingen og dette var resultatet.

OPS! Verken tekst eller bildet er verifisert.

Årlige klimagassutslipp etter sektor

Her går vi igjen til ourworldindata.com og finner en flott graf som viser verdens gassutslipp, CO2e fram til og med 2019. De sier;

Hvor kommer klimagassutslippene våre fra?  Dette diagrammet viser fordelingen av totale klimagasser (summen av alle klimagasser, målt i tonn karbondioksidekvivalenter) etter sektor.

Her ser vi at elektrisitet og varmeproduksjon er den største bidragsyteren til globale utslipp. Deretter følger transport, produksjon og konstruksjon (stort sett sement og lignende materialer), og landbruk.

Men dette er ikke det samme overalt. Hvis vi ser på USA, for eksempel, er transport en mye større bidragsyter enn det globale gjennomsnittet. I Brasil kommer størstedelen av utslippene fra landbruk og endring i arealbruk.

Utslipp pr. innbygger globalt

På fn.no, FN´s nettside er det statistikk over utslipp pr. innbygger og økologisk fotavtrykk som måler menneskenes forbruk av naturressurser gjennom forbruk i snitt i hvert enkelt land.  Ta en kikk på grafen fra FN her.   energi og klima.no har en graf som viser hva gjennomsnittet i forbruket er globalt, se her. 

Totale globale utslipp, CO2e (ekvivalenter)

I følge energiogklima.no er de totale globale utslippene av klimagasser på 51,8 milliarder tonn CO₂e (se under egen artikkel; CO2 ekvivalenter under)  i 2018. Av dette utgjorde CO₂ rundt 72 prosent, metan 19 prosent, N2O 6 prosent og f-gasser 3 prosent. Klikk og les mer på nettsiden til energiogklima.no

Miljødirektoratet som har laget  grafen sier; Utslipp etter sektor er viktig for å vise hvilke aktiviteter som bidrar til utslipp fra Norge, hvordan de utvikler seg over tid, og for å vurdere effekten av tiltak og virkemidler. Ved vurdering av klimamålet for 2050 skal det tas hensyn til effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter. Norge samarbeider allerede med EU om å redusere de kvotepliktige utslippene gjennom EU ETS.
Les mer her. 

Norges utslipp av CO2 e fordelt på kilder, tabell.

Les mer på SSB´s egen nettside her.

Norges utslipp av forskjellige CO2 ekvivalenter.

Olje- og gassutvinning står for 27 prosent av klimagassutslippene i Norge

Olje- og gassutvinning står for 27 prosent av klimagassutslippene i Norge; 13,3 millioner tonn CO2 i året. Samtidig er det en uttalt ambisjon å kutte disse utslippene med 40 prosent i løpet av de neste ni årene. Åsgard-feltet på Haltenbanken i Norskehavet slipper ut mest CO2 på norsk sokkel, med over 860.000 tonn CO2 i 2020.  Dette skrev TU, Teknisk Ukeblad 28. september 2021.

Utslipp til luft går ned

SSB, Statistisk sentralbyrå, har laget en oversikt over hvilke områder som slipper ut mest CO2e , og hvem som har bedret seg i løpet av årene fra 1990 og fram til siste måling, 30. juni 2021.  Les mer her. 

A platform to explore and visualize the most up-to-date data on carbon fluxes resulting from human activities and natural processes.
(Teksten er kopiert fra deres egen nettside).

Global Carbon Project er et globalt forskningsprosjekt for Future Earth og en forskningspartner for World Climate Research Program. Den ble dannet for å samarbeide med det internasjonale vitenskapsmiljøet for å etablere en felles og gjensidig avtalt kunnskapsbase for å støtte politisk debatt og håndtering for å bremse og til slutt stoppe økningen av klimagasser i atmosfæren.

Den overveldende erkjennelsen av at menneskeskapte klimaendringer er en realitet, har rettet oppmerksomheten fra det vitenskapelige samfunnet, politisk beslutningstakere og allmennheten til den økende atmosfæriske konsentrasjonen av de erfarne klimagassene, karbondioksid (CO₂₎ , metan (CH₄ ) og nitrøs oksyd (N₂O). GCP har nærmet seg denne utfordringen ved å fokusere omfattende på de globale biogeokjemiske syklusene som styrer disse tre klimagassene, inkludert deres naturlige og menneskelige drivere, og muligheter for lave karbonveier. (Teksten er kopiert fra deres egen nettside)

En varmere klode

Globale utslipp har ennå ikke toppet seg

Dette skriver Our World in Data i mars 2021.  Teksten og grafen  under er hentet fra Our World in Data.  Grafene er interaktiv når man “muser” over de. 

Globale utslipp har ennå ikke toppet seg
For å stabilisere (eller til og med redusere) konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren, må verden nå netto-null-utslipp. Dette krever store og raske reduksjoner i utslipp.
Gjør vi fremskritt mot dette? Hvor langt er vi fra dette målet?
I en tid da de globale utslippene må synke, øker de faktisk fremdeles, som diagrammet her viser. Verden har ennå ikke toppet seg.
CO₂ er den viktigste driveren til globale klimaendringer. Det er allment anerkjent at for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, må verden raskt redusere utslippene. Men hvordan dette ansvaret deles mellom regioner, land og enkeltpersoner har vært et endeløst stridspunkt i internasjonale diskusjoner.
Denne debatten stammer fra de forskjellige måtene utslippene sammenlignes på: som årlige utslipp per land; utslipp per person; historiske bidrag; og om de justerer for handlede varer og tjenester. Disse beregningene kan fortelle veldig forskjellige historier.
Les mer på nettsidene til Our World in Data

Utslippene fordelt på enkelte land og områder. 

Grafene under er utdrag fra den ovenstående owidgrafen og viser utviklingen fra 2011, 2019 og 202, som viser at utslippet gikk ned. Vær obs på at billions her betyr milliarder på norsk.  

FN har også en oversikt over CO2 utslipp: 

På Fn´s nettsiden kan man se statistikken som søylediagram, tabell kart eller trekart.  Grafen er oversiktlig og viser på de forskjellige formatene graden av utslipp fra alle land i FN-systemet. Det må bemerkes at statistikken som vises er fra 2019, i dag skriver vi desember 2022.   Les mer på FN´s norske nettside  her.   FN opplyser at kilden til denne oversikten er; Kilde: World Bank/Carbon Dioxide Information Analysis Center

Hvilke virksomheter slipper ut mest klimagasser?

Tekst og graf under er hentet fra Our World in Data.  “Mus over” de forskjellige landene og se detaljene. 

Ikke mye igjen på budsjettet
CO2 blir værende i atmosfæren i flere hundre år etter at utslippet er skjedd. Derfor opererer en med kumulative utslipp, altså historiske utslipp lagt sammen.

Karbonintensivitet

Kull er det mest karbonintensive av de fossile energibærerne. Kullkraft gir høyere utslipp av CO2 (950g/kWh) enn oljekraft (890g/kWh) og gasskraft (600g/kWh), og rensing av utslipp fra kullkraftverk er ansett som en av de viktigste utfordringer i arbeidet med å redusere de globale klimagassutslippene.

Kilde; Wikipedia.no

Ikke bare CO₂, men også svevestøv

Det er veldig mye snakk om CO2 utslipp i mediene de siste årene, det er denne gassen som i første rekke truer klimaet og som forårsaker drivhuseffekten, det vil si at jordkloden blir varmere. Men det er andre typer forurensing som plager og tar livet av millioner av mennesker, det er under en fellesbenevnelse; svevestøv.  Se forklaringe i bolken; Svevestøv.

Konvensjonelle kurver for aerosolfraksjoner slik de er fastsatt av ISO, ACGIH og CEN, og innlemmet i Norsk standard NS‐EN 481:1993, kjennetegnes ved at aerodynamisk diameter ved 50% effektivitet for fraksjonene respirabel (PM₄), torakal (PM₁₀) og inhalerbar (PM₁₀₀) er på henholdsvis 4, 10 og 100 μm.

Et flertall av partiklene i størrelse mellom 2,5 og 10 μm (grovfraksjon) synes å komme fra mineraler, mens fraksjonen under 2,5 μm (finfraksjon) er som oftest dominert av svevestøv fra forbrenningsprosesser. Ultrafine partikler er enten partikler dannet ved kjemiske reaksjoner i atmosfæren eller primære forbrenningspartikler.

Kilde; Wikipedia

Svevestøv gir ikke klimaoppvarming, tvert i mot, sier snl.no

EFFEKTEN AV SVEVESTØV
“I 1995 ble en sirkulasjonsmodell for første gang brukt til å undersøke klimaeffekten av svevestøv i lufta. Konklusjonen var at partikler i lufta har en nedkjølende effekt, og at arbeid for å redusere luftforurensning dermed fører til sterkere global oppvarming. På denne tiden begynte klimaendringene å bli målbare, og forskere begynte å bruke klimamodeller til å undersøke hvor mye av endringene som kom fra menneskelig aktivitet, og hvor mye som kom fra naturlige klimasykluser”, dette sier snl.no.

Les mer, skroll ned til avsnittet; Effekten av svevestøv, et godt stykke ned på siden; her.

snl.no sier om svevestøv og størrelse: Svevestøv er helseskadelig ved innånding. PM2,5 står for svevestøv med partikkelstørrelse ≤ 2,5 mikrometer. Les mer her. 

Norges utslipp av svevestøv fordelt på kilder.

Her er en oversikt fra SSB og som viser norske utslipp av svevestøv av forkejellig karater.  Lengre ned på siden vises hvordan det står til med resten av verden.

Utslipp verden over

World air quality sier om seg selv.

Hvert år dør 7 millioner mennesker av luftforurensning, og milliarder lider unødvendig av effekten av dårlig luftkvalitet. 
Likevel har mange av oss ikke tilgang til informasjon om luftkvaliteten i tide, og ofte blir luftforurensning ubemerket.
IQAir jobber med å endre dette. I dag driver vi verdens største gratis sanntidsinformasjonsplattform for luftkvalitet og engasjerer et stadig voksende antall globale borgere, organisasjoner og regjeringer.
Vi samarbeider med likesinnede organisasjoner i kampen mot luftforurensning. Som teknologipartner for FNs miljøprogram, FNs habitat og Greenpeace, streber vi etter å styrke endring og bidra til en bærekraftig vei til bedre luft.

Konsentrasjoner av luftforurensning

I tillegg til ozonforurensning er partikler den viktigste bidragsyteren til dårlig helse fra luftforurensning. Spesielt veldig små partikler av materie – betegnet ‘PM 2,5 ‘, som er partikler med en størrelse (diameter) på mindre enn 2,5 mikrometer (µm). Mindre partikler har en tendens til å ha mer negative helseeffekter fordi de kan komme inn i luftveiene og påvirke luftveiene.

Hvordan varierer eksponering for PM 2.5 over hele verden? På kartet ser vi fordelingen av populasjonsvektet gjennomsnittlig eksponering for PM 2,5 hvert år. Vi ser en større enn ti ganger forskjell i eksponering mellom land.

Forurensningseksponering er høy i mange land med lav til mellominntekt over Afrika og Asia. Spesielt er konsentrasjonene veldig høye over hele Nord-Afrika, delvis på grunn av tørrere forhold med mer sand og støvkilder. Der kan eksponeringen nå så høyt som 200 µg per kubikkmeter. Sammenlign dette med Sverige hvor eksponeringsnivået er 5 µg / m 3 – 40 ganger lavere.

Tekst og graf;  Our World in Data

Les mer på Our World in Data sin nettside her.

En pekepinn på hva verden har i vente når det gjelder øking av energibruk, fossilt eller fornybart og dermed mer utslipp, får vi ved denne artikkelen fra Our World in Data, mars 2021:

40% av verden har ikke tilgang til rent drivstoff for matlaging

Tilgang til elektrisitet

 Energiforbruk per innbygger varierer mer enn ti ganger over hele verden. Energitilgang er sterkt relatert til inntekt: det er mer sannsynlig at fattige husholdninger mangler tilgang.
Les mer her. 

Hvordan varierer strømforbruket per innbygger over hele verden?

CO2 ekvivalenter (CO2e)

Samlet slippes altså nærmere 37 gigatonn CO₂  antropogent årlig (2019) , og her snakker vi om fossil  energi.  Miljødirektoratet sier det slik:  “Det er kun CO₂ med fossil opprinnelse som tas med i regnskap over klimagassutslipp.  CO₂ fra forbrenning eller annen nedbryting av biomasse telles ikke med. Årsaken til dette er at den CO₂ som frigjøres er den samme som er blitt bundet i biomassen gjennom fotosyntese i forkant.
Metan og lystgass som oppstår ved forbrenning eller annen nedbryting av biomasse skal derimot telles med, fordi disse gassene har en sterkere oppvarmingseffekt enn CO₂. For eksempel skal utslipp av metan og lystgass fra bruk av biodrivstoff regnes med, men ikke CO₂.“

Grafen er hentet fra Miljødirektoratet.
CO2-ekvivalenter viser hvor stor oppvarmingseffekt en klimagass har sammenlignet med CO2. For eksempel gir 1 tonn metan samme klimaeffekt som 25 tonn CO2, mens 1 tonn av fluorgassen SF6 tilsvarer hele 22 800 tonn CO2.

Les også hva Wikipedia skriver om GWP, Global Warming Potential;  klikk her. 

Dette er ikke lett å fordøye for en ikke-spesialist med så mange ulike verdier i et og samme begrep, CO2 ekvivalent.  Miljødirektoratet har imidlertid et eksempel som belyser dette bedre enn mange;

Eksempel  fra Miljødirektoratet
Utslippene fra mopeder i Norge i 2013 var på 32 497 tonn CO₂, 231 tonn metan og 1 tonn lystgass. Dette regnes om til CO₂-ekvivalenter på følgende måte:  Formel: tonn CO₂ ekv. = tonn CO₂ * GWP_(100,CO2) + tonn CH₄ * GWP_(100,CH4) + tonn N₂O * GWP _100,N2O
Utregning: tonn CO₂ ekv. = 32 497 tonn*1 + 231 tonn*25 + 1 tonn*298 = 38 570 tonn.  CO₂ fra biomasse telles ikke med.
Miljødirektoratet har en egen side med dette temaet, klikk på knappen, les og lær. 

Veiing av utslipp og omregning til kWh

Tabellen viser omregningsfaktorer som benyttes for å regne energivarer i masse- eller volumenheter om til energienheter i kilowatt-timer..

Eksos veier tre ganger så mye som drivstoffet.

Hvordan veier man CO₂ i praksis?  Det er det ikke lett å finne noe som konkret forteller dette, men et søk i google ga noen svar.  Fra VG v/journalist Hanne Hattrem fant vi en artikkel fra 2007 som behandler temaet, de sier bl.a:
(VG Nett) Når du har kjørt tanken tom, er vekten av eksosen bilen har sluppet ut langt høyere enn vekten av drivstoffet du har brukt. Hvordan i all verden kan det skje?

“Bensin og diesel inneholder karbon. Når drivstoffet forbrennes, vil karbonet oksideres til CO2 i en kjemisk reaksjon. Oksygenet tas fra lufta, siden bensin og diesel i svært liten grad inneholder oksygen.
Når en dieselbil for eksempel bruker en halv liter diesel per mil (som tilsvarer 0,42 kilo diesel per mil), er CO2-utslippet fra denne bilen på den samme milen 1,33 kilo CO2 – altså nesten tre ganger så høyt!
For å forstå dette må vi vite at én kilo diesel inneholder 86 prosent karbon. Vi må også vite at karbonets atomvekt er 12, og at atomvekten for oksygenet er 16.
Ett molekyl CO2 består av et karbonatom med atomvekt 12 og to oksygenatomer med vekt 16. Molekylvekten for karbondioksid (CO2) er dermed 44.
Det betyr at CO2 veier 3,67 ganger så mye som rent karbon.Men fordi bare 86 prosent av den ene kiloen med diesel består av karbon, blir det riktige CO2-innholdet i en kilo diesel 3,17 kilo CO2″.

Fra  BilNorge.no // 24-01-2005 v/Trygve Bæra fant vi denne: 

Hydrokarboner (HC) veier så og så mye (egt. 0,7 kilo pr liter). Så innføres i avgassene vann (fra lufta) og uforbrent oksygen og HC. Ergo: Drivstoffet forbrennes, ut kommer vannet – og en komplett oksidering av C og O blir CO2. Dette skjer i henhold til molekylvektene for stoffene i reaksjonen.
I TILLEGG reageres CO2 fram i katalysatoren, ved at CO oksideres med O2 fra overskuddslufta. I sum blir alt dette omtrent firegangern…