Utslipp av klimagasser og annen luftforurensning

Naturlig CO2
syklus

Karbondioksid er en kjemisk for-bindelse av karbon og oksygen  med kjemisk formel CO2, den er en ikkebrennbar, sur og fargeløs
gass med en svak syrlig lukt og smak.

Ref. wikipedia.no

Økosystestemenes enorme  inn- og utpust er på hele 200 milliarder tonn karbon årlig, omgjort til CO2 blir dette ca. 740 milliarder tonn.  Det mennesker tilfører atmosfæren er beskjedne ca 10 milliarder tonn karbon, eller ca 37 milliarder tonn CO2, altså kun 5% av naturens egne utslipp. Det er bare det at dette kommer på toppen av et tusenårig, kanskje millionårlig gjennomregulert system.  Naturen klarer ikke å absorbere mer enn det naturlige og følgelig blir det opphopning i atmosfæren og vi får en drivhuseffekt. Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er nå på godt over 400 ppm, det vil si parts pr. million,  mot ca 300 ppm på slutten av 1950 tallet.  Og kloden blir varmere.

Dette skriver forskning.no i en artikkelen om boka til Dag O.Hessen,
C Karbon, som ble lansert i 2017.  Naturvernforbundet har også en god artikkel om karbonsyklusen på sin nettside. Det finnes også enormt mye informasjon på nettsiden; Clobal Carbon Emission, men her må man ha noe tålmodighet og ta seg tid til å bli kjent med nettsiden.

Antropogene

CO2

utslipp

Menneskeskapte CO2-utslipp kommer hovedsakelig fra forbrenning av fossile brensler som kull, olje og gass, og fra sementproduksjon og avskoging. I 2019 var verdens  samlede utslipp nærmere 37 gigatonn CO2 årlig, Kina alene med over 10 gigatonn. Utslipp i 2020 viser en liten nedgang, noe mange mener skyldes Coronaepedemien, og at utslippet på verdens basis vil øke igjen.

Globalt utslipp av CO2. Les mer på FN´s webside.

Les mer om CO2-utslipp på energiogklima.no på siden Klimavakten.  

Les om globale utslipp på Global Carbon Atlas

Globalt slippes det ut 37 gigatonn CO2 i atmosfæren årlig.  Målt 2019.

CO2 er den kjemiske forkortelsen for karbondioksid, en gass som er nødvendig for alt liv på jorda, men som også kan være skadelig. CO2 finnes naturlig i både luft og vann. Ved fotosyntesen hos grønne planter og når levende organismer puster, går karbondioksid gjennom et kretsløp fra død til levende natur og derfra tilbake til den døde naturen. CO2 er derfor viktig for alt liv på Jorda. CO2 påvirker atmosfærens evne til å holde på varmen. Dermed virker gassen inn på vårt klima. Også på dette området er CO2 viktig og nødvendig.
Skadelig CO2 dannes ved forbrenning av fossilt brensel, det vil si blant annet kull, naturgass og petroleumsprodukter som bensin, dieselolje og flere andre oljetyper.
Deler av industrien og transportsektoren slipper ut betydelige mengder CO2.

Fordi denne gassen slippes ut i atmos-færen i så stort omfang, bidrar den vesentlig til menneskeskapte klima-endringer.
Andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), var cirka 280 før starten av industrialiseringen, til ca. 400 i 2015.

Kilde; snl.no/Steffen Kallbekken. Cicero.

Naturlig karbonsluk eller sirkulasjonen av CO2 er  langt større enn de antropogene, altså menneskeskapte utslipp av karbondioksid som på verdensbasis er nærmere 37 gigatonn i 2019. 

Den naturlige karbonflyten er på  flere hundre gigatonn per år, og slipper ut og opptar samme mengde CO2. ( Eksakte tall har vært vanskelig å få tak i her. Dag O. Hessen sier i sin bok; Verden på vippepunktet  ca. 200 gigatonn, andre sier langt mer).
Dette har holdt seg relativt konstant i tusenvis av år før industrialiseringen som skjedde for drøyt 200 år siden. Det er altså de  37 gigatonnene vi slipper ut årlig gjennom forbrenning av fossil energi  som kommer oppå den naturlige CO2 flyten, og det blir opphopning i atmosfæren som igjen skaper drivhuseffekten.

Faktaopplysninger;  energiogklima;

Les mer om karbonsyklusen på nettsiden til energiogklima.no

Utslipp av CO2  i Norge fordelt på kilder, graf.

Miljødirektoratet sier om grafen; Utslipp etter sektor er viktig for å vise hvilke aktiviteter som bidrar til utslipp fra Norge, hvordan de utvikler seg over tid, og for å vurdere effekten av tiltak og virkemidler. Ved vurdering av klimamålet for 2050 skal det tas hensyn til effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter. Norge samarbeider allerede med EU om å redusere de kvotepliktige utslippene gjennom EU ETS.
Les mer her. 

Norges utslipp fordelt på kilder, tabell.

Les mer på SSB´s egen nettside her.

Olje- og gassutvinning står for 27 prosent av klimagassutslippene i Norge

Olje- og gassutvinning står for 27 prosent av klimagassutslippene i Norge; 13,3 millioner tonn CO2 i året. Samtidig er det en uttalt ambisjon å kutte disse utslippene med 40 prosent i løpet av de neste ni årene. Åsgard-feltet på Haltenbanken i Norskehavet slipper ut mest CO2 på norsk sokkel, med over 860.000 tonn CO2 i 2020.  Dette skrev TU, Teknisk Ukeblad 28. september 2021.

Utslipp til luft går ned

SSB, Statistisk sentralbyrå, har laget en oversikt over hvilke områder som slipper ut mest CO2e , og hvem som har bedret seg i løpet av årene fra 1990 og fram til siste måling, 30. juni 2021.  Les mer her. 

Totale globale utslipp, CO2e (ekvivalenter)

I følge energiogklima.no er de totale globale utslippene av klimagasser på 51,8 milliarder tonn CO2e (se under egen artikkel; CO2 ekvivalenter under)  i 2018. Av dette utgjorde CO2 rundt 72 prosent, metan 19 prosent, N2O 6 prosent og f-gasser 3 prosent. Klikk og les mer på nettsiden til energiogklima.no

Global Carbon Project

A platform to explore and visualize the most up-to-date data on carbon fluxes resulting from human activities and natural processes.
(Teksten er k
opiert fra deres egen nettside).

Global Carbon Project er et globalt forskningsprosjekt for Future Earth og en forskningspartner for World Climate Research Program. Den ble dannet for å samarbeide med det internasjonale vitenskapsmiljøet for å etablere en felles og gjensidig avtalt kunnskapsbase for å støtte politisk debatt og håndtering for å bremse og til slutt stoppe økningen av klimagasser i atmosfæren.

Den overveldende erkjennelsen av at menneskeskapte klimaendringer er en realitet, har rettet oppmerksomheten fra det vitenskapelige samfunnet, politisk beslutningstakere og allmennheten til den økende atmosfæriske konsentrasjonen av de erfarne klimagassene, karbondioksid (CO2) , metan (CH4 ) og nitrøs oksyd (N2O). GCP har nærmet seg denne utfordringen ved å fokusere omfattende på de globale biogeokjemiske syklusene som styrer disse tre klimagassene, inkludert deres naturlige og menneskelige drivere, og muligheter for lave karbonveier. (Teksten er kopiert fra deres egen nettside)

En varmere klode

energiogklima skriver om utviklingen i global temperatur:  2020 er sammen med 2016 de to varmeste årene som er målt, ifølge data fra flere forskningsgrupper som måler global gjennomsnittstemperatur.

Globale utslipp har ennå ikke toppet seg

Dette skriver Our World in Data i mars 2021.  Teksten og grafen  under er hentet fra Our World in Data.  Grafene er interaktiv når man “muser” over de. 

Milliard og billion.  På grafen står det “billion tonns, men denne grafen er skrevet av engelsktalende land og på Norsk betyr det milliard tonn.  Les mer her.

Globale utslipp har ennå ikke toppet seg
For å stabilisere (eller til og med redusere) konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren, må verden nå netto-null-utslipp. Dette krever store og raske reduksjoner i utslipp.
Gjør vi fremskritt mot dette? Hvor langt er vi fra dette målet?
I en tid da de globale utslippene må synke, øker de faktisk fremdeles, som diagrammet her viser. Verden har ennå ikke toppet seg.
CO2 er den viktigste driveren til globale klimaendringer. Det er allment anerkjent at for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, må verden raskt redusere utslippene. Men hvordan dette ansvaret deles mellom regioner, land og enkeltpersoner har vært et endeløst stridspunkt i internasjonale diskusjoner.
Denne debatten stammer fra de forskjellige måtene utslippene sammenlignes på: som årlige utslipp per land; utslipp per person; historiske bidrag; og om de justerer for handlede varer og tjenester. Disse beregningene kan fortelle veldig forskjellige historier.
Les mer på nettsidene til Our World in Data

Utslippene fordelt på enkelte land og områder. 

Her kan vi se bevegelse i mengden utslipp i de forskjellige landene.  Vær obs på at billions her betyr milliarder på norsk. Grafene er fra OWID, et engelsk språklig land.

Hvilke virksomheter slipper ut mest klimagasser?

Verdens CO2-utslipp var på 34,5 giga tonn i 2020, tilbake fra ca 37 gt i 2019. Kilde;  energiogklima.no.  Les mer her.

Global produksjon av kraft er andelen i 2020 av fornybart på ca.  28%, Les mer på; energiogklima.no

I Norge er det 29% fossilt, 71% fornybart. 

Norges tre verstinger:
Mongstad raffineri, som også inkluderer gasskraftverket på Mongstad, var Norges desidert største utslippspunkt i 2020, med et utslipp av klimagasser på hele 1,7 millioner tonnCO2-ekvivalenter. Deretter følger Gasscos prosessanlegg på Kårstø, Norcems sementfabrikk i Brevik og Yara i Porsgrunn – alle med utslipp på langt over 700.000 tonn klimagasser i fjor.  Alle har de nå et opplegg hvorCO2 fanges. Les mer her.

CO2 – utslipp per innbygger

Tekst og graf under er hentet fra Our World in Data.  “Mus over” de forskjellige landene og se detaljene. 

Hvor i verden slipper den gjennomsnittlige personen ut mest karbondioksid (CO2 ) hvert år?

Vi kan beregne bidraget til gjennomsnittlig borger i hvert land ved å dele dets totale utslipp på befolkningen. Dette gir oss CO2 -utslipp per innbygger. I visualiseringen ser vi forskjellene i utslipp per innbygger over hele verden. 

Her ser vi på produksjonsbaserte utslipp – det vil si utslipp produsert innenfor et lands grenser uten å redegjøre for hvordan varer handles over hele verden. I innlegget vårt om forbruksbaserte utslipp ser vi på hvordan disse tallene endres når vi redegjør for handel. Produksjonstallene betyr noe – dette er tallene som tas i betraktning for klimamål  – og takket være historiske rekonstruksjoner er de tilgjengelige for hele verden siden midten av 1700-tallet.

Det er veldig store ulikheter i utslipp per innbygger over hele verden. 

Grafen er interaktiv når man “muser” over de, og her kan man se forbruket pr. innbygger pr. land.  

Les mer på nettsidene til Our World in Data.

Karbonbudsjettet, hvor mye mer CO2 kan verden slippe ut?

Kilde; energiogklima.no

I Paris-avtalen ble det enighet om å begrense global oppvarming til «godt under» 2 grader celsius sammenlignet med førindustriell tid. Landene skal videre anstrenge seg for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Disse målsettingene krever at klimagassutslippene reduseres hurtig. I karbonbudsjetter beregner klimaforskerne hvor myeCO2 (justert for utslipp av andre gasser som bidrar til oppvarming) verden kan tillate seg å slippe ut og samtidig ha mulighet til å holde oppvarmingen under 2 eller 1,5 grader. Budsjettene brukes i utforming av scenarier som viser hvordan og hvor hurtig utslipp må kuttes for at klimamålene skal kunne nås.

Hvis samlede menneskeskapte utslipp holdes under ca. 3400 gigatonn (milliarder tonn)CO2, regnet fra førindustriell tid,  er det over 66 prosents sannsynlighet for å lykkes med å holde oppvarmingen under 2 grader, ifølge en rapport fra FNs klimapanel.

Ikke mye igjen på budsjettet
CO2 blir værende i atmosfæren i flere hundre år etter at utslippet er skjedd. Derfor opererer en med kumulative utslipp, altså historiske utslipp lagt sammen.

Karbonintensivitet

Kull er det mest karbonintensive av de fossile energibærerne. Kullkraft gir høyere utslipp av CO2 (950g/kWh) enn oljekraft (890g/kWh) og gasskraft (600g/kWh), og rensing av utslipp fra kullkraftverk er ansett som en av de viktigste utfordringer i arbeidet med å redusere de globale klimagassutslippene.

Kilde; Wikipedia.no

Ikke bare CO2, men også svevestøv

Det er veldig mye snakk om CO2 utslipp i mediene de siste årene, det er denne gassen som i første rekke truer klimaet og som forårsaker drivhuseffekten, det vil si at jordkloden blir varmere. Men det er andre typer forurensing som plager og tar livet av millioner av mennesker, det er under en fellesbenevnelse; svevestøv.  Se forklaringe i bolken; Svevestøv.

Svevestøv

Svevestøv består av partikler som svever i luften en viss tid i motsetning til nedfallsstøv. Svevestøv variere betydelig med hensyn til formoverflateegenskaperkjemisk sammensetning  og metaller og organiske stoffer som er bundet til partiklene.  Svevestøvet kan bestå av partikler fra  forbrenningsprosessermineralpartikler og partikler dannet ved kjemiske reaksjoner  i atmosfæren.
Les mer om svevstøv her. 

Størrelsesfraksjoner
Svevestøvet inndeles gjerne i størrelsesfraksjoner (PM100, PM10, PM2,5 eller PM0,1), i henhold til partiklenes  aerodynamiske  diameter målt i μm. Det er ofte stor spredning i størrelse.
De mest aktuelle størrelsesfraksjoner i helsemessig sammenheng er PM10, PM2,5 og PM0,1 (ultrafine partikler).

Konvensjonelle kurver for aerosolfraksjoner slik de er fastsatt av ISO, ACGIH og CEN, og innlemmet i Norsk standard NS‐EN 481:1993, kjennetegnes ved at aerodynamisk diameter ved 50% effektivitet for fraksjonene respirabel (PM4), torakal (PM10) og inhalerbar (PM100) er på henholdsvis 4, 10 og 100 μm.


Et flertall av partiklene i størrelse mellom 2,5 og 10 μm (grovfraksjon) synes å komme fra mineraler, mens fraksjonen under 2,5 μm (finfraksjon) er som oftest dominert av svevestøv fra forbrenningsprosesser. Ultrafine partikler er enten partikler dannet ved kjemiske reaksjoner i atmosfæren eller primære forbrenningspartikler.

Kilde; Wikipedia

Svevestøv gir ikke klimaoppvarming, tvert i mot, sier snl.no

PARTIKLER, AEROSOLER
“Partikler som svever i atmosfæren, såkalte aerosoler, virker inn på klimaet. Ulike partikler kan påvirke klimaet på forskjellig vis. Støv, sot og sulfatpartikler kan både absorbere sollys direkte (sot), reflektere sollys og bremse jordoverflatens varmetap. Endringer i mengden partikler, hvor store de er og hvor høyt i atmosfæren de finnes, er av betydning for hvor mye solstråling som reflekteres tilbake til verdensrommet, og hvor mye som absorberes i atmosfæren. I tillegg kan partiklene påvirke dannelsen av skyer, ved å virke som kondensasjonskjerner.
Luftens innhold av aerosoler gir samlet sett en avkjøling av atmosfæren, fordi deler av solstrålingen stenges ute fra nedre del av atmosfæren. Aerosolmengden har økt på grunn av menneskelig aktivitet, noe som kan ha bremset den globale oppvarmingen”.
Les mer på snl.no,  her. 

EFFEKTEN AV SVEVESTØV
“I 1995 ble en sirkulasjonsmodell for første gang brukt til å undersøke klimaeffekten av svevestøv i lufta. Konklusjonen var at partikler i lufta har en nedkjølende effekt, og at arbeid for å redusere luftforurensning dermed fører til sterkere global oppvarming. På denne tiden begynte klimaendringene å bli målbare, og forskere begynte å bruke klimamodeller til å undersøke hvor mye av endringene som kom fra menneskelig aktivitet, og hvor mye som kom fra naturlige klimasykluser”, dette sier snl.no.  Les mer, skroll ned til avsnittet; Effekten av svevestøv et godt stykke ned på siden; her.

Norges utslipp av svevestøv fordelt på kilder.

Her er en oversikt fra SSB og som viser norske utslipp av svevestøv av forkejellig karater.  Lengre ned på siden vises hvordan det står til med resten av verden.

Utslipp verden over

Det finnes en oversikt som viser hvordan det står til i de forskjellige land når det gjelder luftforurensning. Målingene er utviklet av World Air Quality Index-prosjektet som er et ideelt prosjekt som startet i 2007. Målet er å fremme bevissthet om luftforurensning for innbyggerne og gi en enhetlig og verdensomspennende informasjon om luftkvalitet.  Prosjektet gir gjennomsiktig luftkvalitetsinformasjon for mer enn 130 land, som dekker mer enn 30 000 stasjoner i 2000 større byer, via disse to nettstedene: aqicn.org og waqi.info.

2020 World Air Quality Report; Les hele her.

Kostnaden for luftforurensning i 2020. Les mer.

World air quality sier om seg selv.

Hvert år dør 7 millioner mennesker av luftforurensning, og milliarder lider unødvendig av effekten av dårlig luftkvalitet. 
Likevel har mange av oss ikke tilgang til informasjon om luftkvaliteten i tide, og ofte blir luftforurensning ubemerket.
IQAir jobber med å endre dette. I dag driver vi verdens største gratis sanntidsinformasjonsplattform for luftkvalitet og engasjerer et stadig voksende antall globale borgere, organisasjoner og regjeringer.
Vi samarbeider med likesinnede organisasjoner i kampen mot luftforurensning. Som teknologipartner for FNs miljøprogram, FNs habitat og Greenpeace, streber vi etter å styrke endring og bidra til en bærekraftig vei til bedre luft.

Konsentrasjoner av luftforurensning

I tillegg til ozonforurensning er partikler den viktigste bidragsyteren til dårlig helse fra luftforurensning. Spesielt veldig små partikler av materie – betegnet ‘PM 2,5 ‘, som er partikler med en størrelse (diameter) på mindre enn 2,5 mikrometer (µm). Mindre partikler har en tendens til å ha mer negative helseeffekter fordi de kan komme inn i luftveiene og påvirke luftveiene.

Hvordan varierer eksponering for PM 2.5 over hele verden? På kartet ser vi fordelingen av populasjonsvektet gjennomsnittlig eksponering for PM 2,5 hvert år. Vi ser en større enn ti ganger forskjell i eksponering mellom land.

Forurensningseksponering er høy i mange land med lav til mellominntekt over Afrika og Asia. Spesielt er konsentrasjonene veldig høye over hele Nord-Afrika, delvis på grunn av tørrere forhold med mer sand og støvkilder. Der kan eksponeringen nå så høyt som 200 µg per kubikkmeter. Sammenlign dette med Sverige hvor eksponeringsnivået er 5 µg / m 3 – 40 ganger lavere.

Tekst og graf;  Our World in Data

Les mer på Our World in Data sin nettside her.

En pekepinn på hva verden har i vente når det gjelder øking av energibruk, fossilt eller fornybart og dermed mer utslipp, får vi ved denne artikkelen fra Our World in Data, mars 2021:

Hvilken andel av menneskene har tilgang til rent drivstoff for matlaging?

40% av verden har ikke tilgang til rent drivstoff for matlaging

Our World in Data sier videre;

“Bruk av faste drivstoffer til matlaging er en primær risikofaktor for dødsfall og sykelighet som følge av innendørs luftforurensning.  Den åpenbare måten å unngå innendørs luftforurensning fra forbrenning av fast drivstoff er at husholdninger går over fra tradisjonelle måter å lage mat og varme på mot mer moderne, renere metoder. Dette kan for eksempel være i form av overgang til ikke-faste drivstoff som naturgass, etanol eller til og med elektriske teknologier.

I 2016 hadde bare 60% av verdens befolkning tilgang til rent drivstoff for matlaging. Dette betyr at 4 av 10 mennesker globalt ikke hadde tilgang.

Kartet viser andelen husholdninger med tilgang til rent drivstoff og teknologier for matlaging over hele verden. Denne andelen har økt for de fleste land med lave til mellominntekter, men vekstraten varierer fra land til land. Tilgang til rent drivstoff er lavest i Afrika sør for Sahara, hvor bare 14% av husholdningene i 2016 hadde tilgang. Fremgang har vært mye mer betydelig i Sør-Asia og Øst-Asia det siste tiåret, med henholdsvis 18% og 16% av ekstra husholdninger”.

 

Tilgang til elektrisitet

940 millioner (13% av verden) har ikke tilgang til strøm.
3 milliarder (40% av verden) har ikke tilgang til rent drivstoff for matlaging. Dette medfører høye helsekostnader for innendørs luftforurensning.

 Energiforbruk per innbygger varierer mer enn ti ganger over hele verden. Energitilgang er sterkt relatert til inntekt: det er mer sannsynlig at fattige husholdninger mangler tilgang.
Les mer her. 

Hvordan varierer strømforbruket per innbygger over hele verden?

Strømforbruket per innbygger varierer mer enn 100 ganger over hele verden

På kartet her ser vi forskjellene i gjennomsnittlig strømforbruk per innbygger over hele verden.

Det som blir klart er de store ulikhetene som eksisterer mellom land. I mange land med lav inntekt er strømforbruket per innbygger mer enn 100 ganger lavere enn de rikeste landene. I 2014 forbrukte den gjennomsnittlige personen i Den demokratiske republikken Kongo litt over 100 kWh – dette er mer enn 100 ganger mindre enn Canada, USA, Australia, Norge, Sverige eller Finland, Sør-Korea og De forente arabiske emirater som alle forbrukte over 10 000 kWh.

CO2 ekvivalenter (CO2e)

Samlet slippes altså nærmere 37 gigatonn CO antropogent årlig (2019) , og her snakker vi om fossil  energi.  Miljødirektoratet sier det slik:  “Det er kun CO2 med fossil opprinnelse som tas med i regnskap over klimagassutslipp.  CO2 fra forbrenning eller annen nedbryting av biomasse telles ikke med. Årsaken til dette er at den CO2 som frigjøres er den samme som er blitt bundet i biomassen gjennom fotosyntese i forkant.
Metan og lystgass som oppstår ved forbrenning eller annen nedbryting av biomasse skal derimot telles med, fordi disse gassene har en sterkere oppvarmingseffekt enn CO2. For eksempel skal utslipp av metan og lystgass fra bruk av biodrivstoff regnes med, men ikke CO2.

Det er vanlig å måle klimagassutslipp i CO2-ekvivalenter. De ulike klimagassene virker med ulik styrke. Ved omregning vekter man hver av klimagassene ut fra deres globale oppvarmingspotensial i et hundreårsperspektiv. Omregningen til CO2-ekvivalenter gjøres ved å gange antall tonn av hver enkelt gass med gassens GWP100, Global.  GWP100,  står for globalt oppvarmingspotensial i et hundreårsperspektiv.
GWP betyr egentlig;  Globel Warm Potential.  Se mer om uttrykk under Klimabegreper og tall i undersiden til Klima i menyen.
Kilde: Miljødirektoratet.

snl.no sier om CO2 ekvivalenter; Statistikk over klimagassutslipp og mål for utslippsreduksjoner omfatter i tillegg til karbondioksid (CO2) som regel også gasser som metan (CH4), lystgass (N2O) og fluor-gasser (HFK, PFK og SF6). Alle disse gassene bidrar til klima-endringer, men har svært forskjellig oppvarmingseffekt og levetid i atmosfæren. For å kunne sammenligne dem, regnes de om til CO2-verdier. Mengdene kalles CO2-ekvivalenter. Alle utslipp kan da sammenlignes direkte fordi de får samme enhet.  Klikk og les mer.

Grafen er hentet fra Miljødirektoratet.
CO
2-ekvivalenter viser hvor stor oppvarmingseffekt en klimagass har sammenlignet med CO2. For eksempel gir 1 tonn metan samme klimaeffekt som 25 tonn CO2, mens 1 tonn av fluorgassen SF6 tilsvarer hele 22 800 tonn CO2.

Les også hva Wikipedia skriver om GWP, Global Warming Potential;  klikk her. 

Dette er ikke lett å fordøye for en ikke-spesialist med så mange ulike verdier i et og samme begrep, CO2 ekvivalent.  Miljødirektoratet har imidlertid et eksempel som belyser dette bedre enn mange;

Eksempel  fra Miljødirektoratet
Utslippene fra mopeder i Norge i 2013 var på 32 497 tonn CO2, 231 tonn metan og 1 tonn lystgass. Dette regnes om til CO2-ekvivalenter på følgende måte:  Formel: tonn CO2 ekv. = tonn CO* GWP(100,CO2) + tonn CH* GWP(100,CH4) + tonn N2O * GWP 100,N2O
Utregning: tonn CO2 ekv. = 32 497 tonn*1 + 231 tonn*25 + 1 tonn*298 = 38 570 tonn.  CO2 fra biomasse telles ikke med.
Miljødirektoratet har en egen side med dette temaet, klikk på knappen, les og lær. 

Veiing av utslipp og omregning til kWh

Miljødirektoratet sier videre om utslipp fra forbrenning:
Tabellen under viser utslipp i kilo CO2 fra forbrenning av 1 ltr./kg ulike energivarer.

Tabellen viser omregningsfaktorer som benyttes for å regne energivarer i masse- eller volumenheter om til energienheter i kilowatt-timer..

Begge tabellene er kopiert fra Miljødirektoratets omfattende nettside. Klikk på linken under og les mer:

https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/klimaarbeid/kutte-utslipp-av-klimagasser/klima-og-energiplanlegging/tabeller-for-omregning-fra-energivarer-til-kwh/

Eksos veier tre ganger så mye som drivstoffet.

Hvordan veier man CO2 i praksis?  Det er det ikke lett å finne noe som konkret forteller dette, men et søk i google ga noen svar.  Fra VG v/journalist Hanne Hattrem fant vi en artikkel fra 2007 som behandler temaet, de sier bl.a:
(VG Nett) Når du har kjørt tanken tom, er vekten av eksosen bilen har sluppet ut langt høyere enn vekten av drivstoffet du har brukt. Hvordan i all verden kan det skje?

“Bensin og diesel inneholder karbon. Når drivstoffet forbrennes, vil karbonet oksideres til CO2 i en kjemisk reaksjon. Oksygenet tas fra lufta, siden bensin og diesel i svært liten grad inneholder oksygen.
Når en dieselbil for eksempel bruker en halv liter diesel per mil (som tilsvarer 0,42 kilo diesel per mil), er CO2-utslippet fra denne bilen på den samme milen 1,33 kilo CO2 – altså nesten tre ganger så høyt!
For å forstå dette må vi vite at én kilo diesel inneholder 86 prosent karbon. Vi må også vite at karbonets atomvekt er 12, og at atomvekten for oksygenet er 16.
Ett molekyl CO2 består av et karbonatom med atomvekt 12 og to oksygenatomer med vekt 16. Molekylvekten for karbondioksid (CO2) er dermed 44.
Det betyr at CO2 veier 3,67 ganger så mye som rent karbon.Men fordi bare 86 prosent av den ene kiloen med diesel består av karbon, blir det riktige CO2-innholdet i en kilo diesel 3,17 kilo CO2″.

Fra  BilNorge.no // 24-01-2005 v/  Trygve Bæra fant vi denne: 

Hydrokarboner (HC) veier så og så mye (egt. 0,7 kilo pr liter). Så innføres i avgassene vann (fra lufta) og uforbrent oksygen og HC. Ergo: Drivstoffet forbrennes, ut kommer vannet – og en komplett oksidering av C og O blir CO2. Dette skjer i henhold til molekylvektene for stoffene i reaksjonen.
I TILLEGG reageres CO2 fram i katalysatoren, ved at CO oksideres med O2 fra overskuddslufta. I sum blir alt dette omtrent firegangern…

Utslipp for kjøretøy og drivstoff, tabell

Tabellen til høyre, (under på mobilen), viser utslipp i gram CO2 per kjørte kilometer for ulike kjøretøy og drivstofftyper. Verdiene er gjennomsnitt i 2020.

Tabellen gjelder gjennomsnittskjøretøy, og skiller ikke mellom nye og gamle kjøretøyer eller ulike størrelser.

Utslippsfaktoren er også et gjennomsnitt for kjøring på ulike typer veier, og det kan være store lokale variasjoner, alt etter hvilken hastighet det kjøres i, om det er områder med mye akselerasjon, køkjøring, stigning på veien og så videre.

Utslippsfaktoren har tatt høyde for gjennomsnittlig innblanding av biodiesel og bioetanol i drivstoff til veitransport i Norge i 2020. Fordi biodrivstoff har ikke-fossil opprinnelse regnes det tradisjonelt ikke med i utslippsberegninger for CO2.
Kilde; Miljødirektoratet