Hva skjer?

Det blir ikke gjort noe, i allfall ikke nok! Det er omkvedet som har fått dominere lenge i mediene. Men er det sant? Følger en med i forskjellige medier; aviser, magasiner, nettsteder, radio og tv er det nok det negative som sitter igjen hos folk flest. De positive sidene får ikke like mye oppmersomhet. Vi blir teppebombet med dårlige nyheter; Klimarapporter «enda værre» enn den den forrige. Mediene kappes om å være mest mulig dramatisk i sine titler og ingresser. Hvor ofte hører vi om positive klimanyheter? Men det er faktisk mye positivt som skjer, men med noen hederlige unntak er det det negative  som «selger».  Og det er selvsagt viktig å få fram nye forskningsrapporter og ut fra det reagere med tiltak, men hvor mange er det som «gjør noe»?
Vi vil på denne siden forsøke å løfte blikket mot det vi kan kalle positiv klimatiltak som karbonfangst, elektrifisering, vann- og vindkraft, bioenergi mm. Se under.

Klimarapporter
Tusenvis av forskere over hele kloden prøver å finne ut hvordan vi skal løse klimakrisen. Vi har kikket nærmere på noen av dem. Først og fremst IPCC, FN´s klimapanel sin rapport, IEA´s WEO, World Outlook, DVN GL´s, Det Norske Veritas GL, Energy Transition outlook, Equinor´s Energy Perspektives 2019 og Statkraft; Lavutslippscenarieo 2019

 

Boundary Dam.  Kullkraftverk i Cannada bygget i 2014. Her kan de rense  90 prosent av CO2 utslippene. Kilde: www.saskpower.com

Massiv satsing på havvind, karbonfangst og elektrifisering

I slutten av 2018 la FNs klimapanel frem en ny rapport om hvordan verden kan begrense den globale oppvarmingen til halvannen grad. Sett med norske øyne er det særlig én løsning som vekker oppsikt, nemlig ulike teknologier for fangst og lagring av CO2, ofte omtalt som CCS.
Klimapanelets rapport fra 2018 om 1,5-grader mål sier nettopp hvor viktig det er å få til karbonfangst og -lagring. Norges «månelanding» er blitt en suksess!
Norge har lenge jobbet med CO2-fangst. Ikke minst tidligere statsminister Jens Stoltenberg skapte store forventninger med sitt såkalte månelandingsprosjekt på Mongstad i 2009. Prosjektet resulterte aldri i storskala rensing fra raffineriet og gasskraftverket som forutsatt, bare i et teknologisenter som sorterer under Gassnova. Likevel jobber dagens regjering med et nytt fullskalaprosjekt, nå med utgangspunkt i CO2-utslipp fra Norcem i Brevik og Fortum Oslo Varmeanlegget på Klemetsrud. CO2-en skal fraktes i skip til et mellomlager på Vestlandet og injiseres i et reservoar i Nordsjøen. Norcem og Fortum jobber med hvert sitt forprosjekt, og Equinor utreder transport og lagring.

 

 

Planen er investeringsbeslutning i 2020 eller 2021, med oppstart i 2023–2024. Prosjektet vil avhenge av tunge offentlige subsidier. En tidligere studie antydet 10–20 milliarder kroner i investeringskostnader, og noen hundre millioner kroner i årlige driftskostnader.

– Alt vi gjør i Norge, er et svar på det FNs klimapanel
– Fullskalaprosjektet er rigget som en infrastruktursatsing resten av Europa kan sende sin CO2 til. Norge er det eneste landet som har tenkt på dette som infrastrukturinvestering. Det er derfor vi legger opp til CO2-transport med skip, med mellomlagring og en rørledning ut i Nordsjøen. Vi bygger overkapasitet, sier Sundset. – Vi fikk faktisk teknologisenteret, som får enormt stor interesse fra hele verden. Vi må begynne å snu på den historien. Det har vært en formidabel suksess.

Publisert av Dagens Næringsliv ved  08.10.18 — 20.53

Gassnova

Gassnova ble opprettet som et statsforetak i 2007. Foretaket skal bidra til å fremskaffe løsninger som gjør at teknologi for fangst og lagring av CO2 tas i bruk og blir et effektivt klimatiltak. For eksempel har Gassnova det overordnede ansvaret for CLIMIT, som er det nasjonale programmet for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO2-håndtering.
Kilde; snl.no

 Fra Gassnovas egen nettside;

Statsforetaket Gassnova skal bidra til å fremskaffe løsninger som gjør at teknologi for fangst og lagring av CO2 tas i bruk og blir et effektivt klimatiltak.
Karbonfangst og -lagring kan spille en viktig rolle i å stoppe klimaendringene. CCS kan forhindre at store mengder CO2 kommer inn i atmosfæren ved store industrielle punktkilder som for eksempel sementanlegg og avfallsanlegg, og hvis drivstoffet er biogent, kan CCS faktisk bidra til å redusere CO2 i atmosfæren. Ren hydrogen kan fremstilles ved dampreformering av naturgass og ved lagring av biproduktet CO2.  Vi står overfor en enorm utfordring med å oppfylle klimamålsettingene. Uten CCS, vil denne utfordringen bli uendelig mye større.
«CCS vil være avgjørende for å levere de dype utslippsreduksjonene som trengs på tvers av kraft basert på fossilt brensel og mange industrielle bruksområder, samtidig som det gir mulighet for negative utslipp»
(IEA-rapport, «Fem løsninger for å utløse potensialet for CCS-investeringer)
.

 

 

Utbredelse av CCS-teknologi i stor skala kan øke muligheten for å nå klimamålene. Internasjonal forskning støtter dette synspunktet i økende grad, og mange nylige rapporter peker på viktigheten av CCS for å oppnå klimamålsettingen.

Vi står overfor en enorm utfordring med å oppfylle klimamålsettingene. Uten CCS, vil denne utfordringen bli uendelig mye større.

Kilde; Gassnova nettside; https://gassnova.no/gassnovas-samfunnsoppdrag

 

Teknologisenteret på Mongstad (Technology Centre Mongstad – TCM) tester ulike metoder for fangst og rensing av CO2 fra oljeraffineriet og varmekraftverket som er i drift på Mongstad. Senteret åpnet i mai 2012, og var da er verdens største anlegg for testing og utvikling av teknologier for CO2-fangst.   Tekst og bilde;  snl.no

Fortum Oslo Varme-anlegget på Klemetsrud  imponerte EUs klimatopp

Aftenposten 6. september 2019.  Av Ole Mathismoen

– I går var EUs klima- og energikommissær Miguel Arian Cañete på besøk på avfallsanlegget hos Fortum Oslo Varme på Klemetsrud utenfor Oslo. Der driftes et pilotanlegg, og klimatoppen var svært fornøyd med det han så:

– Det er fantastisk å se at det fungerer. De fanger mer enn 90 prosent av utslippene. Både i Norge og Europa må det bygges store fullskala anlegg for at vi skal ha den minste mulighet til å nå Parisavtalens mål om å stanse oppvarmingen under 2 grader.

For å nå målet om å bli karbonnøytrale innen 2050, må CO2 fra industrien fanges – og den må lagres under Nordsjøen.

– Det er umulig, helt utenkelig å klare dette uten at CO2 fra industrien fanges og lagres, sa EUs klima- og energikommissær på en konferanse om CO2-fangst i Oslo i går.

Bellona er sammen med Gassnova en viktig aktør når det gjelder CCS, karbonfangst og lagring

Reduserer med 28%
Det internasjonale energibyrå (IEA) estimerer at man kan redusere verdens klimagass-utslipp med opp til 28 prosent med bruk av CCS teknologien.

Bellona fokuserer mye av sitt CCS-arbeid i sitt Bellona Environmental CCS Team (BEST), som arbeider aktivt i den europeiske teknologiplattformen for CCS (ZEP).

Bellonas seniorrådgiver, Olav Øye,  sier i et innlegg på Bellonas webside den 2. september 2019 om CO2 lagring: 

«CO2-lagring krever felles infrastruktur. Fornybar strøm vil bidra til å elektrifisere store deler av transportsektoren. Men for industrier som stål, sement og kjemikalier er utslippene i dag vanskelig eller umulig å fjerne med fornybar energi.

Avfallshåndtering er i samme situasjon. CO2-utslipp fra avfallsforbrenning er blant de største enkeltutslippene til svært mange byer. Målet om nullutslipp fra disse sektorene krever karbonfangst og -lagring (CCS).

Dette krever infrastruktur: Nettverk av mellomlagringstanker, rørledninger, skip og permanent CO2-lager i dype geologiske formasjoner. Her er europeisk samarbeid nøkkelen. Havner som Rotterdam og Antwerpen har planer om CO2-nettverk som industribedrifter i andre regioner og land kan kople seg til. CO2-skip kan levere til for eksempel Norge, som planlegger CO2-lager offshore». 

Les hele artikkelen på Bellons nettside

KILDE: Bellona.no – Nyheter – CO2-fangst og -lagring.  

En rundtur på Bellonas nettsiden er verdt besøket.  Her er løsningsorientert kunnskap samlet over mange år. 

Zero skriver på sin nettside om Fortum Oslo Varm CCS-prosjekt på Klemmetsrud

CO2-fangst fra energigjenvinning av avfall
Eier: Fortum Oslo Varme, som eies av Oslo kommune og Fortum.
Utslippskutt: Opptil 400.000 tonn CO2 i året (90 prosent fangstgrad). Karbonnegativt prosjekt, hvor 60 prosent er biologisk andel i restavfallet.
Teknologi: Shells aminteknologi.
Transport: Utslippsfrie vogntog til havn, skip til lager
Fortum Oslo Varmes energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud brenner rundt 350.000 tonn rest- og næringsavfall fra inn- og utland i året, som gir et ikke-kvotepliktig utslipp på rundt 350.000 tonn CO2 årlig. Varmen fra forbrenningen brukes til elektrisitet, fjernvarme og kjøling til bygninger i Oslo.

Ved innføring av et europeisk deponeringsforbud er målet at 65 prosent av avfallet blir resirkulert innen 2030. Energigjenvinning av restavfall som ikke kan eller bør materialgjenvinnes, reduserer klimagassutslipp med tre til fire ganger sammenlignet med deponering av tilsvarende avfall (Mepex, 2012). Det øvrige, ikke-resirkulerbare avfallet kan forbrennes og gjenvinnes til energi. Fortum Oslo Varmes anlegg på Klemetsrud vil være det første avfallsforbrenningsanlegget med CO2-fangst i verden.

Zero skriver om:  Norcems CCS-prosjekt i Breivik

CO2-fangst fra sementproduksjon
Eier: Heidelberg Cement. Partnere er Norcem, HeidelbergCement and ECRA (European Cement Research Academy)
Utslippskutt: 400.000 tonn CO2 i året (50 prosent fangstgrad)
Teknologi: Akers aminteknologi
Transport: Skip til lager
Norcem i Brevik har et utslipp på 800.000 tonn CO2 som inngår i EUs kvotesystem. Produksjon av sement fra anlegget er på rundt 1,2 millioner tonn årlig hvor utslippene er i overkant av 600 kg CO2 per tonn sement. Dette er lavere enn verdensgjennomsnittet grunnet bruk av biomasse i produksjonen og innblanding av flyveaske i sementen. Rundt to tredeler av utslippene stammer fra dekarboniseringen av kalkstein (CaCO3 til CaO), mens den siste tredelen kommer fra forbrenning av fossilt brensel til prosessvarme (Norcem, 2019). Renseanlegget på Norcem i Brevik kan bli verdens første sementfabrikk med fullskala CO2-fangst. Sementproduksjon er godt egnet for CO2-fangst; den har en høy konsentrasjon av CO2 og har overskuddsvarme som kan brukes i fangstprosessen.

Zero sier på sidene om CCS/Breivik at kostnadene er beskjedne.

Et besøk på nettsiden til Zero er vel verdt tiden det tar, her er det massivt med informasjon og mye positivt, rett og slett klimaoptimisme!  Du blir et gladere menneske etter besøket!

NRK skriver om Brevikprosjektet 17. januar 2020 v/journalist Randi Berdal Hagen

– Kan kutte like store utslepp som frå heile Oslos bilpark

«Sementfabrikken Norcem i Brevik vil bygge verdas fyrste anlegg for å fange CO₂ frå sementindustrien.

Denne industrien står for om lag seks prosent av dei samla CO₂-utsleppa i verda.

Løysinga som Norcem er i ferd med å utvikle kan dermed vere ei viktig brikke i spelet for nå dei globale måla om å redusere klimagassutslepp.
Teknologien kan nemleg overførast til sementfabrikkar i heile verda.
Med ny teknologi skal ein kunne hente ut CO₂ frå røyken frå fabrikkpipene. Deretter skal den flytande gassen fraktast ut i Nordsjøen og lagrast under havbotnen til evig tid.
P
rislappen på heile prosjektet er på mellom 11 og 12 milliardar kroner».

Fra Norcems nettside om seg selv:
Norcem Brevik har en årsproduksjon på omlag 1,2 millioner tonn sement og har ca 180 ansatte. Fabrikken ligger i Brevik i Porsgrunn kommune i Telemark.

Norcem Brevik er blant de ledende sementfabrikker i Europa på bruk av alternative brensler. De alternative brenslene er basert på avfall fra husholdninger og industri, samt brensel basert på farlig avfall. Bruk av alternative brensler gir stor samfunnsnytte ved at energien gjenvinnes, samtidig som skadelige stoffer destrueres i den høye temperaturen. Askerester inngår som en naturlig del av sementproduktene.

Norcem Brevik het fram til 1968 Dalen Portland Cementfabrik AS, og fabrikken ble startet opp i 1916

Elektrifisering av ferger

Ny bølger i fergetrafikken med storsatsing på elektrifisering. Foto; e-base.no

Ferjenæringa på offensiven
Ferjenæringa tek ein leiande posisjon i det grøne skiftet. Miljøavtrykket vårt blir atskilleg mindre når me får på plass dei nye ferjene, seier André Høyset, driftsdirektør i Fjord1.

– Det er ikkje tvil om at Fjord1 har teke ein ganske offensiv posisjon når det gjeld å elektrifisere ferjene, seier statssekretær i Klima- og miljødepartementet Atle Hamar (V). Regjeringa skal legge fram ein handlingsplan for grøn skipsfart før påske, der også ferjer og skyssbåtar blir omtala. – Det er ei målsetjing å elektrifisere heile ferjesektoren innan 2025, seier Hamar, og meiner dette er realistisk.

 Vår oversikt viser at innen utgangen av 2021 vil over 70 ferger ha batteri installert, sier avdelingsdirektør Edvard Sandvik i Vegdirektoratet. De store rederiene satser nå milliarder av kroner for å gjøre sine ferger mer miljøvennlige.
Kilde; NRK, Hordaland.

Av journalistene Sondre Dalaker Journalist, Kaia Johnsen Viki og Benedikte Grovsatsing på 

Oslos første elektriske ferge

Den første Nesodd-båten er blitt elektrisk. Målet er at den skal være i drift neste uke.
Begivenheten ble markert med sveler, kaffe og godt vestlandsvær på Aker brygge i går. MS Kongen er en av flere ferger som trafikkerer sambandet. Fra 2009 har den gått på flytende naturgass (LNG), men i sommer ble fergen fraktet til Horten og bygd om til elektrisk drift.De andre fergene, MS Dronningen og MS Prinsen, skal bli elektriske fra desember og april neste år.

Det bygges nå et landstrømanlegg på Aker brygge for å lade Kongen og de andre fergene som skal over på elektrisk drift, og det vil trolig stå klart i oktober.  Men allerede fra neste uke tror Ruter at passasjerene skal kunne reise utslippsfritt med Kongen fra Oslo til Nesodden.

Batteripakken i båten skal kunne lagre nok strøm til å kjøre frem og tilbake minst to ganger.

Kilde; Aftenposten 5. september 2019 av Olav Eggesvik

Equinor med ambisjon om å kutte utslippene i Norge til nær null i 2050

Mandag 6. jauar 2020 sendte Equinor ut en positiv pressemelding hvor de lover betydelig utslippsreduksjon.

Her er deler av pressemeldingen;

– Equinor støtter Parisavtalen og et mål om netto null utslipp for samfunnet. Vi er allerede industriledende når det gjelder å produsere med lave CO2-utslipp, og vi lanserer nå nye ambisjoner om omfattende tiltak som vil gi betydelige, absolutte utslippskutt i Norge, helt ned mot nær null utslipp i 2050. Dette er i tråd med samfunnets klimamål og vår strategi om høy verdiskaping med lave karbonutslipp, sier Eldar Sætre, konsernsjef i Equinor.

Meldingen kan leses i sin helhet på Equinors nettside; https://www.equinor.com/no/news/2020-01-06-climate-ambitions-norway.html

 

Havvind på norsk sokkel. Kan Norge få 1 GW havvind i 2025, og samtidig utvikle en ny næring der norsk næringsliv kan levere løsninger og skape verdier globalt?  Les Zeros undersøker hvordan Norge kan få 1 GW havvind i 2025

Gigantsatsing på havvind

Figur ES-1. Havbaserte avbøtningsalternativer som er utforsket i denne rapporten og det tilknyttede årlige avbøtingspotensialet i 2050-åren.  Illus. High Level Panel

Equinor og det danske selsakpet Ørsted skal lede  en havvindkoalisjon som består av store internasjonale selskaper, publiserte  på nettavisen; E24 ved Kjetil Malkenes Hovland 13. januar 2020 09:55:

«Equinor og Ørsted skal lede en koalisjon av aktører som ønsker økt utbygging av fornybar energi til havs, inkludert havvind.

– Dersom vi mener alvor med å bekjempe klimakrisen, er det nødvendig å avkarbonisere verdens energibruk så raskt som mulig gjennom teknologier som havvind. Koalisjonen skal arbeide for økt utnyttelse av mulighetene vi har innen havbasert fornybar energi for å nå målene i Parisavtalen, sier Benj Sykes, direktør i Ørsted.
Ifølge høynivåpanelet ventes verden å bruke mellom 42.000 og 47.000 terawattimer (TWh) strøm i 2050, og det er potensial for at havvind kan utgjøre mellom 650 og 3.500 TWh av dette. Hvis dette erstatter kullkraft, vil det kutte mellom 0,65 og 3,5 milliarder tonn CO2-utslipp årlig, ifølge panelet.
Andre former for havenergi kan potensielt levere mellom 110 og 1.900 TWh årlig i 2050, og kutte mellom 0,11 og 1,9 milliarder tonn CO2, påpeker panelet.
Koalisjonen ble etablert etter at høynivåpanelet ba om økt satsing på havenergi. Den består av industriselskaper, sivilsamfunn, mellomstatlige organisasjoner, og ledes av Ørsted og Equinor, som begge er blant verdens største utbyggere av havvind. Vindorganisasjonen Global Wind Energy Council og FNs Global Compact er også med som partnere.

Koalisjonen består foruten Equinor og Ørsted, som skal lede det hele, av: 

Vindorganisasjonen Global Wind Energy Council og FNs Global Compact er også med som partnere. Blant de andre deltakerne i koalisjonen er turbinleverandører som danske Vestas og Spania-baserte SiemensGamesa, oljegiganten Shell, leverandørselskapene CWind og Global Marine Group, japanske JERA, fornybarutbyggeren Mainstream Renewable Power, den europeiske nettoperatøren TenneT samt The Crown Estate, som forvalter det britiske kongehusets eiendommer.

Presenterer mål i juni
Nå skal koalisjonen lage en visjon for 2050, og fremheve hvordan industrien selv, i tillegg til finansbransjen og myndigheter kan bidra til at det blir bygget ut mer havvind slik at klimamålene kan nås.
Resultatene av dette arbeidet skal kunngjøres allerede i juni, på FNs havkonferanse i Lisboa

Kilde: E24 ved Kjetil Malkenes Hovland 13. januar 2020 09:55:

Høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi:
High Level Panel (HLP) ble opprettet i september 2018, og er et unikt initiativ fra 14 fungerende regjeringssjefer forpliktet til å katalysere dristige, pragmatiske løsninger for havhelse og velstand som støtter bærekraftige utviklingsmål (SDG, Sustainable Development Goals),  og bygge en bedre fremtid for mennesker og planeten

Les mer om HLP på deres egen nettside:

 

Energirapport: Havvind kan dekke 18 ganger verdens strømbehov

En fersk rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) viser potensialet for havvind. Konfliktene rundt vindkraft på land vil gjøre det mer aktuelt å bygge ut havvind, mener Sintef-forsker.

Havvind vokste med 30 prosent fra 2010 til 2018, men er fortsatt som en miniputt å regne. «Havvind står nå får kun 0,3 prosent av den globale strømproduksjonen, men potensialet er enormt», uttalte IEAs leder Fatih Birol i rapporten som kom før jul.

Av Svein Vestrum Olsson  
Journalist NRK.  Publisert 28. januar

 

Det internasjonale energibyrået har regnet ut at havvind har potensial til å levere strøm tilsvarende 18 ganger verdens behov.
– Dette er basert på grundige analyser av vindforhold og egnethet på arealer i havet,  sier sjefforsker John Olav Tande i Sintef og legger til:
– Det er ingen som tenker at man skal bygge ut 18 ganger verdens behov, men ett av EU-kommisjonens scenarioer for å nå 1,5-gradersmålet, er at Europa får en tredel av strømmen fra havvind i 2050, sier Tande til NRK.