Klimarapporter

Vi har lest gjennom flere klimarapporter; IPCC, (FN´s klimapanel) WEO, (IEA),  DNV GL, (Det Norske Veritas GL), Equinor og Statkraft, og det ser ut som de er nogenlunde enige om å nå 1,5 graders målet som ble formulert i Parisavtalen i 2015.  IPCC laget ut fra avtalen «IPCC special report 2018» FN´s klimapanels spesialrapport 2018.

Språket i rapportene er ofte tungt og det brukes forkortelser som menigmann ikke er naturlig kjent med. Nederst i rapporten fra IPCC etter kapittel 5,  finnes imidlertid en avsnitt, Glosery, en omfattende ordliste  som er god å ha når man går gjennom dette forskerspråket.
IPCC´s rapporter er veldig omfattende og opererer med hele 84 mulig «paths», veier,  som skal føre til målet; maks 2 grader C, helst bare 1,5. grader over det preindustrielle nivået innen 2050.

Klikk på knappen under for å lese hele IPCC spesialrapport. Skroll så helt ned på nettsiden, der ligger Glosery:

Vi vil understreke at teksten under er bruddstykker av rapporten.  For å forstå hele rapporten må man gå inn og lese den på nettet eller laste den ned.
De sier innledningsvis i  Execute summary, som er en kortversjon av den store rapporten:
«Menneskelig indusert oppvarming nådde omtrent 1 ° C, sannsynligvis mellom 0,8 ° C og 1,2 ° C,  over preindustrielle nivåer i 2017, og økte med 0,2 ° C, sannsynligvis mellom 0,1 ° C og 0,3 ° C, per tiår».

Det som går igjen gjennom hele rapporten er at 2 graders økningen er dramatisk mye verre enn 1,5 grader. Samtidig tar rapporten mange forbehold;  «Ambisiøse avbøtende tiltak er uunnværlige for å begrense oppvarmingen til 1,5 ° C samtidig som man oppnår bærekraftig utvikling og utryddelse av fattigdom».

Kort oppsummert fra de forskjellige klimarapportene: 

IPCC-spesialrapport fra 2018 som bygger på 1,5 gradersmålet er på mange måter skremmende lesning. Det er så enormt store tall det snakkes om, samtidig som det ikke er konkrete formulert hva man akter å gjøre. Imidlertid skisseres det opp hvilke felt man må satse på. De sier;

«Systemoverganger
Overgangene til energisystemet som vil være nødvendig for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 ° C over førindustrielle forhold, er i gang i mange sektorer og regioner rundt om i verden (middels bevis, høy enighet)(IPCC egen merknad). Den politiske, økonomiske, sosiale og tekniske muligheten for teknologi for solenergi, vindkraft og lagring av elektrisitet har forbedret seg dramatisk de siste årene, mens det med kjernekraft og fangst og lagring av karbondioksid i elektrisitetssektoren ikke har vist lignende forbedringer.
Elektrifisering, hydrogen, biobasert råstoff og substitusjon, og i flere tilfeller karbondioksidfangst, utnyttelse og lagring (CCUS, Carbon dioxide capture, utilisation and storage)  vil føre til de store utslippsreduksjonene som kreves i energikrevende næringer for å begrense oppvarmingen
til 1,5 ° C
Rapporten sier avslutningsvis;
De grunnleggende samfunnsmessige og systemiske endringene for å oppnå bærekraftig utvikling, utrydde fattigdom og redusere ulikheter mens man begrenser oppvarmingen til 1,5 ° C vil kreve å møte et sett av institusjonelle, sosiale, kulturelle, økonomiske og teknologiske forhold (høy tillit)».

Vår kommentar.  Denne rapporten er skrevet i 2018 og det har skjedd mye på CCS, karbondioksinlagrings-siden.  Ikke minst i Norge, se egen omtale i menyen; Hva skjer?

For å få en totaloversikt må man gå inn i rapporten på nettsiden;

Wourld Energy Outlook 2019.
WEO er rapporten IEA, International Energy Agency utgir hvert år.
IEA er et autonomt organ innenfor OECD-landene.  Innledningsvis sier de; 

«Ved siden av den enorme oppgaven det er å sette utslipp i en bærekraftig bane, er energisikkerhet fremdeles avgjørende for regjeringer over hele kloden. Tradisjonell risiko har ikke blitt borte, og nye farer som cybersikkerhet og ekstremvær krever konstant årvåkenhet»
Likevel sier IEA´s administrerende direktør Dr. Fatih Birol;

« Verden må raskt sette et laserlignende fokus på å få ned globale utslipp. Dette krever en storslagen koalisjon som omfatter regjeringer, investorer, selskaper og alle andre som er opptatt av å takle klimaendringene, ”sier han.

 

«Årets WEO vurderer tre alternativer for å få ned utslippene fra den eksisterende globale kullflåten: å ettermontere anlegg med karbonfangst, utnyttelse og lagring eller biomasse-fyringsutstyr; å gjenbruke dem til å fokusere på å gi systemtilstrekkighet og fleksibilitet eller å trekke dem tilbake tidligere».

Videre; «Offshore vind er i raskt modning og fornybar energiteknologi er klar til å spille en viktig rolle i fremtidige energisystemer. I 2018 ga offshore vind en liten brøkdel av den globale strømforsyningen, men den er beregnet til å utvide kraftig de kommende tiårene til en billion dollar virksomhet. Turbiner vokser i størrelse og med tanke på strømkapasiteten de kan gi, vil det gi store ytelser og kostnadsforbedringer for havvindparker.

Les hele rapporten her;

DNV GL, Det Norske Veritas GL;  Energy transition outlook, basert på kortfattet 2018 versjon. Her er et lite utdrag: 

«I løpet av de neste tre tiårene vil verdens energisystem bli betydelig renere, rimeligere og mer pålitelig. Det er viktig å forstå denne energiovergangen for bedrifter, investorer og regulatorer».

«Funnene våre indikerer at enorme utfordringer og muligheter ligger foran de næringene vi betjener, og vi utforsker disse ytterligere i tre tilskudd fra industriens implikasjoner:

– Olje og gass
– Maritim
– Strømforsyning og bruk»

Som selskap er DNV GL en verdensledende leverandør av kvalitetssikrings- og risikostyringstjenester i mer enn 100 land. To av de viktigste forretningsområder fokuserer henholdsvis på olje og gass, og på kraft og fornybar energi. Som verdens største skipsklassifiserings-samfunn er imidlertid den bårne transporten av energi som råolje, flytende naturgass (LNG) og kull også viktige virksomheter for selskapet. Rundt 70% av DNV GLs virksomhet er relatert til energi i en eller annen form».

 

 

KLIMAFORANDRIGER; » DNV GLs visjon er å ha global innvirkning på en trygg og bærekraftig fremtid. Dermed støtter vi Paris-avtalen, og anstrengelsene fra nesten alle verdens land for å begrense den globale oppvarmingen til godt under   2° C over det preindustrielle nivået. Imidlertid ser ikke Outlook at vår verden er på sporet for å oppfylle Paris-avtalens klimamål. Det kan ha vært mer betryggende å produsere et scenario som peker på en fremtid der risikoen og virkningene av klimaendringer er betydelig redusert, og hvor farlig menneskeskapelig forstyrrelse av klimasystemet unngås; men det er ikke det vi spår».

«Til tross for at DNV GL´s Outlook  er en av få som spår at menneskehetens energibehov vil nå en topp i løpet av de neste tiårene og at vi er klare til å begynne å bruke mindre energi, bringer fortsatt ikke utslippene knyttet til vår prognose planeten innenfor den såkalte 2 ° C-mål».

Les mer om DNV GL og energiovergang på deres egne nettsider: Rapporten må lastes ned fra nettsiden til DNV GL;

 

 

Sammendrag og et lite utdrag av DNV GL´s ENERGIOVERGANG 2019:   En global og regional prognose til 2050

DNV GL sier i 2019 rapporten at « Energiovergangen forskyver agendaen og går fra tidligere ansett som viktig til nå å bli noe presserende; en kilde med stor risiko, men også muligheter. Teknologi kan levere fremtiden vi ønsker – inkludert å oppfylle den oppvarmingsambisjonen på 1,5 ° C som er angitt i Parisavtalen. De kritiske spørsmålene er hvordan og når denne teknologien skal brukes, og styrken i avkarboniseringspolitikken».

De sier altså at det er håp, men at det kreves en voldsom satsing.
De spår en rask overgang og at etter midten av århundret vil energiblandingen bli delt nesten likt mellom fossile og ikke-fossile kilder.

DNV GL sier de ser deres kunder nå bygger infrastrukturen på tvers av energikjeden som skal levere verdens energibehov i tiårene som kommer og deres rolle er å vurdere, kartlegge, teste og verifisere teknologien bak alle slike berøringspunkter.De sier videre at de forventer en svimlende vekst i elektrifiseringen, med vind og solenergikilder, men forventer allikevel ikke å nå ambisjonene i Parisavtalen.

 

« Globale utslipp fra energibruk vil toppe seg først i 2025 og vil fremdeles være langt fra netto null innen 2050. Å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 ° C krever ekstraordinære politiske tiltak for å fremme energieffektivitet, fornybar energi og karbonfangst utover vårt ‘beste estimat’ framtid», sier de.

Energieffektivitet
I 2018 rapporten sa DNV GL at energieffektivitet var et avgjørende trekk ved energiovergangen. I 2019 rapporten forsterker de dette synet og peker på at biomasse og olje brukt til varme og matlaging er ekstremt inneffektivt sammenlignet med solcelledrevet LED-lys.

De sier videre; Den viktigste drivkraften for forbedringer av energiintensiteten er den økende fornybare andelen i elektrisitet og elektrifisering av energisystemet, og eliminerer enorme varmetap.

ENERGY TRANSITION OUTLOOK, ELLER PÅ NORSK; ENERGIOVERGANG UTSIKTER 2019 er enn veldig detaljert og omfattende rapport med mange grafer som er avgjørende for en helhetlig forståelse.  For å forstå rapport må man gå inn og laste den ned.  Det er til og med gratis.  

Equinor´s Energy perspectives er en årlig rapport som belyser problemstillingene  relatert til energiforbruk og etterspørsel – og hvordan man kan klare å forsyne verden med nok energi samtidig som klimautfordringene løses.  Her er et lite utdrag: 

«I hvilken retning vil globale energimarkeder utvikle seg mot 2050? Dette er et avgjørende viktig spørsmål, ikke bare for energiselskaper. Svaret på dette spørsmålet vil gi dyptgående signaler om sjansene for å sikre en bærekraftig utvikling, som definert f.eks. etter de 17 bærekraftige utviklingsmålene. 

Nyere signaler viser at mulige kombinasjoner av viktige drivere som økonomisk vekst og etterspørsel, energieffektivitet, klimapolitisk samarbeid, teknologiutvikling og geopolitikk kan føre til svært forskjellige utviklingsveier for globale energimarkeder de neste tiårene. Denne 9. utgaven av Energy Perspectives tar sikte på å gi leseren et helikopterperspektiv på mulig makroøkonomisk og global energimarkedsutvikling mot 2050, og analysere relevante trender, energikilder, sektorer og regioner i tre veldig forskjellige scenarier, kalt Reform, Renewalal and Rivalry».
Rapporten peker videre på  
IPCCs 1.5 ° – rapport og effekten av å utsette politiske tiltak for klimaet til 2025, og hvordan fornyelse avhenger av en avgjørende kombinasjon av samtidig endringer i energiintensitet, drivstoffmiks og utvikling av karbonfangst, utnyttelse og lagring (CCUS).

Rapporten peker også på en sentralt dilemma;

«Utfordringene med å tilfredsstille det globale energibehovet på en bærekraftig måte er enorme og mangefasetterte. Ledere av nasjoner, bedrifter og sivilsamfunnet prøver å ta valg i dag, overfor ukjente fremtider. Dette krever en informert debatt og dialog på tvers av mange scenarier». 

Samtidig som nordens største selskap sier de vil holde seg til FN´s 1,5 graders mål er det også dilemmaer: 

«Global energibehov opplevde sterk vekst år i 2018, og vokste med 2,3%, som er det raskeste tempoet siden 2010, da den globale økonomien var i ferd med å komme seg etter finanskrisen. USA og Kina alene sto for omtrent to tredjedeler av veksten. Etter tre år med tilbakegang slo USAs energibehov igjen på bakgrunn av sterk økonomisk vekst og værrelatert etterspørsel, forårsaket av en kald vinter og en varm sommer. India var den tredje største kilden til ny etterspørsel, mens økonomier som EU og Japan opplevde flat etterspørsel. Gass posisjonerte seg som det raskest voksende fossile brennstoffet og utgjorde den største økningen i absolutte termer av alt drivstoff med en økning på 4,6% fra 2017.  Fornybar energi, inkludert all fornybar kraftproduksjon og bioenergi, vokste med 4% og var den nest største kilden til økende etterspørsel etter energi».
Equinor har nettsider med informasjon og grafer; 

Statkrafts Lavutslippsscenario 2019
Statkraft er optimistiske,  samtidig peker de på alvoret i situasjonen.
» For å nå klimamålene må verden kutte utslipp i raskere tempo og større omfang enn vi ser i dag. I Lavutslippsscenarioet faller kostnadene for solkraft med 50% og vindkraft med 40% til 2050. En fornybar kraftsektor gjør elektrisitet stadig mer attraktivt som energikilde i transport-, bygg- og industrisektoren. Dette resulterer i 44% lavere energirelaterte klimagass- utslipp i 2050 enn i dag, i tråd med en 2-gradersbane. Gass blir største utslippskilde og kraftsektoren blir 80% fornybar i 2050″.

For fjerde år på rad presenterer Statkraft sitt Lavutslippsscenario. De sier selv på nettsiden sin at scenarioet tar utgangspunkt i kjente teknologier og forutsetter en optimistisk-realistisk videreføring av dagens trender innen fornybar og grønn teknologi. I tillegg forutsetter scenarioet at man søker å tilrettelegge for energiomstillingen, samt en tilstrekkelig mobilisering av privat kapital. Dette betyr at marked, teknologi og politikk i hovedtrekk drar i samme retning. Nytt av året er at Statkraft analyserer  horisonten helt frem mot 2050.

Rapporten sier at det enorme kostnadsfallet på fornybar kraft gjør at det blir stadig mer attraktivt å avkarbonisere industri-, transport- og byggsektorene gjennom elektrifisering. De områdene som ikke kan elektrifiseres direkte, kan utnytte den fornybare kraften ved å bruke hydrogen som energibærer. 

Lavutslippsscenarioet bygger på Statkrafts egne globale og regionale analyser og modeller i tillegg til dybdestudier av eksterne kilder. Scenarioet baserer seg verken på en lineær framskrivning av dagens trender eller tar utgangspunkt i et klimamål og analyserer seg bakover. 

Energisystemet endrer seg

Statkraft sier i sitt Lavutslippscenario at energisystemet endrer  seg i en takt de færreste hadde forutsett for bare få år siden. – Utbyggingshastigheten innen landbasert vind og solkraft er høy. Kostnadsfallet på fornybar teknologi og andre nøkkelteknologier, som batterier og elektrolysører, vil prege hele energisektoren framover. Dette kapittelet presenterer hvordan det globale energisystemet endres gitt at utbyggingstrendene vi har sett innen fornybar teknologi de siste årene fortsetter over tid».

 

Med utslippsfri energi tilgjengelig til en lav kostnad i kraftsektoren, blir det kostnadseffektivt å elektrifisere i de andre sektorene som bygg, industri og transport. Dette kutter utslipp og endrer hele energisystemet globalt.

Les mer om dette optimistiske framtidsscenarioet på
Statkrafts egen nettside:

NHO´s (Norges Handels Organisasjon ) Perspektivmelding 2018, er også viktig å få med seg.  Her handler det jo mest om hjemmelige forhold, men Norge må jo også forholde seg til verden forøvrig.  Totalt er perspektivmeldingen på 320 sider og omhandler hele registeret av næringslivets utfordringer og tilstand.  Er man ute etter klimadelen kan man skrolle seg ned i meldingen til side 254; Energi og klima.  Her sier de innledningsvis:

«Energitilgang er en forutsetning for vekst og velstand i hele verden og er nøkkelen til industriell og økonomisk utvikling. Jobbskaping, matproduksjon og velferdsutvikling er alle avhengige av tilgangen på energi.  Norge er en energinasjon. En vesentlig del av verdiskapingen og eksporten er knyttet til vår rolle som energileverandør.

Samtidig er klimautfordringene et av de viktigste problemene verden må løse, konkretisert gjennom Parisavtalens ambisjoner. Den globale årlige gjennomsnittstemperaturen har økt med nesten én grad siden 1880. Det er en vesentlig endring på relativt kort tid. Parisavtalen har en ambisjon om å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2°C sammenlignet med førindustrielt nivå i dette århundret, og samtidig jobbe for å begrense temperaturøkningen til 1,5°C. Dette fordrer en dramatisk reduksjon i globale klimagassutslipp innen midten av århundret».
Klikk på knappen og kom rett til energi- og klimadelen: 

«Fysisk sårbarhet for klimaendringer
Virkningene av klimautslipp, varmere klima og mer ekstremvær er fortsatt usikre, men endringene vil påvirke næringslivets konkurranseevne dersom de blir dramatiske over hele verden.
Konsekvenser for Norges rolle som energinasjon:
Som energinasjon er de største klimakonsekvensene knyttet til vår fremtidige rolle som en eksportrettet energileverandør. Norge har over en periode på hundre år bygget opp en betydelig energisektor (vannkraft, olje og gass) med tilhørende leverandørindustri og kraftintensiv industri. Som fremtidig energinasjon er vi godt posisjonert, men usikkerheten har økt.

Norske bedrifter har over lang tid blitt stilt overfor strenge klima- og miljømessige krav. Vi har blant verdens høyeste utslippspris».

Tekst og illustrasjon er kopiert fra NHO´s perspektivmelding.

Kilde: NHO/Chen et al.