Fra statussymbol til armeringsjern
Veien er ikke lang fra å være statussymbol til å ende som armeringsjern når bilen leveres til vraking. I løpet av få dager etter innlevering fraktes den til fragmenterings-anlegg og så til omstøping til alt fra armeringsjern til togskinner eller kumlokk eller…
1. juli 2013 ble ble vrakpanten for innlevering av bil hevet til 3000 kroner. Dette sammen med gode tider for nybilsalg har ført til en markant økning av innlevering av bil til vraking de senere årene.
Vrakpantordningen ble innført i 1978 med det formål å samle inn og ta hånd om bilvrakene på en forsvarlig måte. Målet fra myndighetene med økt vrakpant er å forynge bilparken og redusere trafikkfarlige biler i trafikken og håndtere miljøfarlige væsker på en forsvrlig måte.
Stadig mer av bilen resirkuleres
De siste årene har stadig større prosent av bilen blitt resirkulert, hele 95 % i dag, 2020.
Etter innlevering til godkjent bilopphugger eller vrakplass tømmes bilen for alle miljøfarlige væsker, oljer, drivstoff som bensin og diesel, spylervæske, bremsevæske, glykol fra radiatoren og airconditionvæske. Disse væskene lagres i egnede beholdere og sendes til gjenvinning eller destruksjon. Ingen av disse væskene må komme på avveie ut i naturen. Så fjernes dekkene og batteriet, før eventuellt brukte bildeler av verdi plukkes ut. Før fragmentering presses taket på bilen så flat som mulig, bl.a for å lette transporten.
En spesialbygget bil henter vrakene hos bilopphugger og de kjøres til et såkalt fragmenteringsanlegg.
Her på Stenas anlegg i Skien stables vrakbilene i enorme hauger samme med annet skrapmetall.
Det flatklemte vraket går så inn på et transport bånd inn til en enorm maskin som bokstavlig talt gnager bilen i mindre fragmenter.
Fragmentene av det som en gang var en bil transporteres innover i det store anlegget hvor de forskjellige metallene sorteres.
Rester av bilen fordeles på en finurlig måte i forskjellige hauger, en med jern, en med aluminium, kobberledninger, osv.
Etter dette fraktes delene så til omstøping. Fra Stenas anlegg i Skien, som bildene her er fra, går ferden til Mo i Rana. Her blir den gamle bilen din til armeringsjern, gateskilt, autovern, lyktestolper, tog-/trikkeskinner, kumlokk, gjerde, etc…, alt mulig faktisk.
Materialene brukes om igjen og om igjen om de da ikke ruster i stykker.
“Brødrene Karamasov” holder sammen til det siste selv om rusten praktisk talt tærer på de gamle russiske stolthetene.
