Hvor varmt blir det ?

Det er få som tviler på at vi har en klimakrise, men hvor mye vet vi om årsakene?
På denne nettsiden leter vi etter fakta som kan bidra til en bedre forståelse.
M.a.o. en mer deskriptiv, enn normativ studie på klimakrisen.

Foto; pixabay.com

 

I følge FN´s klimapanel blir kloden vår stadig varmere. 37 gigatonn menneske-skapt CO2 slippes ut i atmosfæren årlig og forsterker dermed drivhuseffekten. Over hele verden er nå klima og miljø kommet øverst på dagsorden og det er sterke meninger om hva som må gjøres. Hvem skal vi høre på? Jo, vi må rett og slett stole på at FN´s forskningsrapporter er korrekte, at det som står der er sant. Noe annet ville jo vært skandaløst. Klikk på FN symbolet til høyre og les mer om FN´s bærekraftsmål. Her kan man klikke seg videre rundt, bl.a. til Parisavtalen 2015.

FN´s bærekraftsymbol

SÅ LANGT ER VI KOMMET
Mange sier at FN´s 17 punkter med Bærekraftsmål ikke er nok til å  redde verden, men det er faktisk så langt 193 medlemsland i Forente Nasjoner er kommet politisk. Alle internasjonale tiltak eller gjøremål er avhengig av et politisk flertall, så det sier seg selv at dette er komplisert, men det er slik verden er skrudd sammen. Les mer om FN og medlemslandene.

CO2 utslipp er altoverskyggende
FN´s Klimapanel krever at utslippene skal være null fossilt brensel i 2050 for å få til en begrenset oppvarming på 1,5 grader.  Les mer om de ufattelige CO2 utslippene, naturlig og menneskeskapt.

KINA ALENE SLIPPER UT OVER 10 GT Kina slipper ut 10 gigatonn CO2 og mesteparten av dette er  fra kullkraftverk.
Iflg. Wikipedia var det i 2007 50.000 kullkraftverk i verden totalt, og dette tallet sier de er forventet å øke.  Les mer om CO2 og  utslipp her.

VERDEN TRENGER  ENERGI
Verden trenger årlig totalt 160.000 TWh og tallet vil øke framover mot 2030. Vi har sett på både rapporten fra DNV GL og NHO. Rapportene er lange, og det tar tid å lese  gjennom dem, men viktige i forståelsen av virkeligheten og hva som må til av tiltak for å redusere utslippene.

KARBONBUDSJETTET KRYMPER
CO2 blir værende i atmosfæren i flere hundre år etter at utslippet er skjedd. Derfor opererer en med kumulative utslipp, altså historiske utslipp lagt sammen.
Faktopplysninger;  energiogklima.no

HVORDAN LESE DETTE NETTSTEDET?
Her er det mange temaer og enorme tall og det kan være en utfordring å orientere seg.

KORONAVIRUSET.  I første halvdel av mars 2020 slo koronaviruset til og hele verden stengte store deler av all normal virksomhet.  Vi ser den norske krona i fritt fall, pr. 19 mars koster amerikanske dollar nærmere 12 kroner og euroen nærmere 13.  Hvordan dette påvirker satsingen på miljøtiltak er altfor tidlig å si noe om, men dette skaper en uro vi som er født etter annen verdenskrig ikke har kjent på før. Vi i e-base fortsetter imidlertid å lete etter gode nyheter og mest mulig riktige opplysninger og fakta om klimakrisen.

CO2 utslippene må reduseres!

Forskere verden over har lenge vært enige om at CO2 utslippene må reduseres kraftig og det innen en gitt tid, ellers kan konsekvensene bli fatale. FN´s klimapanel sier det vil være store forskjeller på skadeomfanget på 1,5 grader og 2 graders varmere klode. Det er nå få som hevder noe annet, men hittil i klimadebatten har det vært mye skrik og skrål,  og mange dommedagsprofetier. Ofte uten særlig kunnskaper om det totale klimaproblemet som for eksempel IPCC´s forskningsapport beskriver, noe som gir lite eller ingen rom for å diskutere problemene på en saklig måte for så å sette ut tiltak.  Et hederlig unntak er boka «Verden på vippe-punktet» som på en balansert måte beskriver situasjonen vi er kommet i, skrevet av biologiprofessor Dag O. Hessen.  Han sier:  « Verden går ikke under, menneskeheten dør ikke ut, men vi går harde tider i møte.» Se avsnittet under.

 

«Verden har vært på stigende kurs i manns minne, og ethvert problem har vært løsbart. Dermed er det et helt verdensbilde som rystes i grunnvollene nå: Troen på tekniske løsninger og evig fremgang lar seg ikke lenger opprettholde. Dagens klimadebatt, for ikke å si de unges klimastreik, fremstår som irrasjonelt hysteri fra et slikt perspektiv.  I en slik situasjon blir enhver usikkerhet et beleilig halmstrå. Det er flere usikkerheter forbundet med beregninger av konsekvensene av naturutryddelse og klima, og forskere har i tillegg som jobb å lete etter usikkerhet og svakhet i hverandres forskning».

Dette sier biologiprofessor Dag O. Hessen i sin bok «Verden på vippe-punktet».

Han får gode anmeldelser for en ballansert framstilling av et veldig komplekst tema.

Forfatteren sier selv om klimadebatten:   «Emnet er – for en legmann – nærmest ufattelig komplekst. Det innbefatter vidt forskjellige disipliner som fysikk, kjemi, meteorologi, biologi, økonomi og filosofi. Legg til den polariserte, politiske debatten, med slagord og ideologisk stammetenkning, og man forstår at akademikere kvier seg for å gå inn i en slik kombinasjon av minefelt og hengemyr».

Bildet t.h.  Vi drukner i søppel, til havs og til lands! Selv om vi har fått en bedre verden på mange områder, er det fortsatt enormt mange svinestier som må ryddes opp i. Foto: Pixabay.

Kunnskap vinner. Klimadebatten blir forhåpentlig mer ballansert etterhvert som fakta og kunnskaper synker ned.   Det er enormt mye forskningsmateriale etterhvert og for meningmann kan det  være en prøvelse å pløye seg gjennom store og kompliserte forskningsrapporter. Vi har i denne nettsiden gått gjennom de såkalte executive summery, kortversjonene, og laget enda kortere sammendrag,  og satt opp linker til de respektive rapportene vi tror er de viktigste. Se avsnittet under.

KLIMARAPPORTER: 

Er det noen som ikke vet alt om klimakrisen?

Klimaspørsmålet er veldig komplekst og vanskelig å se omfanget av.
Når vi leser at menneskeskapte CO2 utslipp totalt i verden nå er på 37 milliarder tonn, 37.000.000.000.000 og at verdens energibehov, eller som det står i mange repporter;  world primary energy supply, er på nærmere 600 exajoules, dvs.  600 trillioner, 600.000.000.000.000.
Når det gjelder verdens energibehov er det på svimlende  160.000 TWh, i rene tall; 160.000.000.000.000.000.  Les mer om tall og benevnelser under Fossilt/Energiforbruket, og skroll nedover på siden. 

Rapporter fra ledende miljø innen klimaforskning
For å forstå klimautfordringene er det ikke så lett å bare å forholde seg til daglige mediaoppslag.  Det blir ofte de som roper høyest og de mest destopiske spådommene som får mest spalteplass. Ute i den opp-hetede debatten blir det ofte mye følelser og påstand mot påstand.

Vi må derfor gå til de store forsknings-miljøene for å få vite hvordan det egentlig står til her i verden.
Her på denne nettsiden har vi sett på fem store verdensomspennende klimarapporter fra vidt forskjellige forskningsmiljøer;

IPCC, Fn´s klimapanel, WEO, World Energy Outlook, DNV GL, Det Norske Veritas GL, Equinor og Statkraft   Forskningsrapporter er ikke lett å brekke ned til et forstålig språk, men vi prøver å formidle de viktigste sakene med korte resymeer og med linker til de respektive nettsidene. Vi har fulgt miljøene en god stund og det har vært mye dyster lesning. Alvorligheten i rapportene forsterkes ved at vidt forskjellige forskningsmiljøer har kommet fram til samme dystre tall.  Det siste året har imidlertid stemningen snudd, nå er det mer optimisme å spore, se spesielt Stakraft sin Lavutslipp-scenario 2019. Les mer om de forskjellige rapportene her;

Forstå begrepene!

Klima-terminologien og målebegrepene innen det vi kaller klimadebatten er mildest talt vanskelig å forstå.  Emnet i seg selv spenner over en lang rekke fagområder innen fysikk, kjemi, meteorologi, biologi, økonomi med flere, og det er de færreste av oss som har oversikt over alle disse områdene, langt mindre beherske begrepene.  Derfor blir diksusjonene ofte lite fruktbare.
I denne nettsiden har vi forsøkt å finne begrepene i noen av de forskjellige emnene. 

Begreper som IPCC, IEA, WEO, DNV GL, med flere er sentrale begreper og aktører i klimaproblematikken. Dette er forsknings-miljøæer man bør  kjenne til for å forstå kompleksiteten i klimaspørsmålet.

Klimaprotester 

Voldsomt engasjement fra ungdom og klimaaksjonister.  

Med Greta Thunberg som frontfigur har tusenvis av ungdommer fra mange land rundt om i verden klimademonstrert og skapt et engasjement uten sidestykke.
Det har også oppstått grupperinger som er nye i klimaprotest-sammenheng.   En gruppe som kaller seg 
Extinction Rebellion aksjonerer sterkere enn tradisjonelle klimaforkjempere og har sperret gater, bruer og torg i en rekke storbyer.  I London ble 135 mennesker pågrepet.  I New York  aksjonerte de på mest mulig dramatisk vis på Wall Street, tydelig «skadde og sårede» mennesker lå strødd blodige i gaten rundt selve symbolet på Kapitalisme og børs.
De dramatiske demonstrantene var spesielt aktive på høsten 2019.
Men det er ikke bare ungdom og ekstreme grupperinger som demonstrerer, også besteforeldre er på barikadene med sin egen klima-aksjon
Les mer om klimademonstranter. 

 

Også bestemor klimaprotesterer, her under Arendals-uka 2019.  Foto e-base.no

Kraftig satsing på havvind og CCS

ERKJENNELSEN OM klimakrise ser nå ut til å ha nådd hele verden, men det har tatt tid.  Sporadisk har det vært snakk om CO2 utslipp gjennom tidene, men det har aldri vært den bredden av enighet og forståelse før de siste tiårene. Nå har vi fått sikrere og mer treffsikre rapporter på bordet og så og si hele verden er klar til aksjon. Det har lenge vært dystopiske rapporter som har dominert mediebildet, men NÅ ER DET MANGE GODE TEGN på at det satses på fornybart. Det er først og fremst vindkraft, og fortrinnsvis havvind som ser ut til å lede an.  Men også solkraft og CCS, karbonfangst og elektrifisering vokser seg stadig større. Norge er i føringen og det satses gigantisk summer på fornybar energi.
Les mer om dette under menyen; Hva skjer?
SKROLL så nedover og les om gigantsatsingen på havvind og det nye
High Level Panel for a Sustainable Ocean Economy (HLP)
Bildet til høyre er fra Dudgeon vindpark. Foto; Equinor.

 

Fornybart er mer enn dobbelt så effektivt som fossilt

Fossil energi måles annerledes enn fornybar.  Fossilt  har 60% effektivitetstap, fornybart null!

Fossil energi som kull, olje og gass måles på en annen måte enn sol og vind.  For fossil energi teller statistikken fysisk energiinnhold før forbrenning. Eller som det ofte heter; world primary energy supply.
– Vi vet at det er store effektivitetstap, helt opp i 60% når det gjelder å omdanne kull til effektiv strøm i kullkraftverk. 100 kg. kull innført gir kun tilsvarende 40 kg´s effekt ut.  
For fornybar kraftproduksjon teller statistikken i stedet ferdig produsert elektrisitet. 1 KWh gir 1 KWh. 

Dette sier lederen i miljøorganisasjonene Zero, Marius Holm i en artikkel i Minerva den 10. desember.  Dette samme resonnementet bruker også lederne for politikk og strategi i Statkraft, Julie Wedege og Henrik Sætness i en kronikk i energiogklima.no. 21. desember 2018

Kull som energikilde i kullkraftverk gir kun 40% effekt. Bildet er tatt av Alicja fra Pixabay

Hvorfor er ikke dette slått opp større i klimadebatten, og hvorfor blir det ikke nevnt i klimarapportene til de store forsknings-miljøene?  Dette har jo en enorm betydning når man skal beregne framtidig innsats for et renere klima.
Vi våger å legge begge innleggene ut på nettside.  Klikk på knappen under.

Bildet t.v. viser forbrenning av kull. I de store kraftverkene går det bort 60% av energien til varme, kun 40% går til å produsere strøm. Med andre ord, fossilt brensel som kull, olje og gass er ikke en effektive energikilder sammenlignet med fornybart, sol og vind.  

Klimanyheter har fått vind på mølla:

SUKSESSHISTORIER!
Det er lett å miste håpet, men noen steder har man klart å begrense utslippene. Stadig flere land kvitter seg med kull. NRK har sammen med forskere og miljøorganisasjoner lett etter suksess-historiene innen klima og miljø.- Alt er ikke bare svart!

HAVVIND KAN DEKKE 18 GANGER VERDENS STRØMBEHOV
En  rapport fra Det Internasjonale Energibyrået (IEA) viser potensialet for havvind. Konfliktene rundt vindkraft på land vil gjøre det mer aktuelt å bygge ut havvind, mener Sintef-forsker.

KLIMAKUR 2030
For å få til lovede utslippskutt innen 2030, har regjeringen bestilt en faglig utredning av hvordan Norge skal klare å nå målet. Utredningen fra Klima-direktoratet ble overlevert til den ferske klima- og miljø-minister Sveinung Rotevatn (V) den 31. januar 2020

Faktaboks:
Primærenergi er en betegnelse på de forskjellige energiformene slik de forefinnes i naturen, før de har gjennomgått noen form for energiomforming. Det finnes både ikke-fornybar og fornybar primærenergi, eks.vis råolje, vannfall, vind- og kjerneenergi. Kilde: snl.no

Billig sol og vind + hydrogen
Storbritannia og Europa for øvrig trenger verken naturgass, forbrennings-motorer eller kraftverk med karbonfangst. Store mengder vind- og solkraft pluss hydrogen kan gjøre jobben mest kostnadseffektivt, skriver forfatteren Chris Goodall i ny bok.
Dette er publisert i Energi og Klima den 11.febr.2020. 

Faktaboks:
Verdens CO2 utslipp i 2018:  Ca. 37 milliarder tonn Kilde: FN
Kina alene: 10 milliarder tonn Kilde: FN
Norge slipper ut:  52 millioner tonn CO2 Kilde: FN´s nettside
Innhold i atmosfæren:  411 ppm i 2019 Kilde: energiogklima.no
Verdens kullforbruk i 2016: 8 milliarder tonn Kilde: Wikipedia

RSS-FEED
På siden; Om e-base.no  har vi lagt inn en RSS-feed som fortløpende viser hva media skriver om av miljøaktiviteter.  Det har vært mye negativt, men nå kommer også positive klimanyheter.  Sakligheten ser også ut til å bedre seg.

KLIKK OG LES MER HER

Historisk fall for kolkraft over heile Europa
2019 var første gong sol og vind produserte meir elektrisitet enn kol i Europa. I 2019 fall kraftsektorens utslepp av CO2 med 120 millionar tonn, eller 12 prosent. Den viktigaste forklaringa er at kolkraft-forbruket gjekk kraftig ned i fjor, mens sol og vind opplevde vekst.
Kilde; energiogklima.no

Faktaboks:
Verdens årlige energibruk: Ca. 160.000 TWh Kilde: NHO
Norges årlige energiforbruk er 126 TWh (2014) Kilde: Wikipedia
Norges vannkraftforsyning i 2017: 31.837 MW Kilde: Energifakta Norge

BIODRIVSTOFF-ANDELEN HAR ØKT TIL 16%
I fjor ble det solgt 640 millioner liter biodrivstoff i Norge. Det er en økning på nesten 150 millioner liter sammenlignet med 2018. I alt utgjorde fornybart drivstoff 16 prosent av drivstoffsalget i 2019, en økning på nesten 25 prosent fra året før.

LES MER

Hva er biodrivstoff
Biodrivstoff er en fellesbetegnelse på drivstoff framstilt av biologisk materiale og kan redusere klimagass-utslipp ved å erstatte fossilt drivstoff. Det er vanlig å skille mellom konvensjonelt og avansert biodrivstoff etter hvilket råstoff som er benyttet.

 LES MER

ØKOKONGRESS 2020
Norsk Landbruksrådgiving (NLR), NORSØK, Økologisk Norge, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag står bak Landbrukets Økologikongress 2020.
Jordhelse, jordkjemi, jordbiologi og jordkarbon står på programmet på Landbrukets Økologikongress

LES MER

Equinor er et lysende eksempel
– De store industrilokomotivene i Norge må få lov til å sette seg høye mål og drive dem frem.
Det er en voldsom drivkraft i norsk næringsliv for å bidra til klimakutt akkurat nå, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad i Senterpartiet.    
Les mer!

 

«Tiltak for grønn vekst er svaret når korona-viruset er slått tilbake
Helgens politiske dugnad for å spenne et best mulig sikkerhetsnett under både bedrifter og enkelt-personer som rammes av korona-krisen er et bevis på at vårt politiske system evner å handle rasjonelt til fellesskapets beste når det trengs».  Dette sier Anders Bjartnes i energiogklima.no.  
Les mer

 

«Vindkraft; opp 43 prosent: Enda en rekord for norsk vindkraft.
Utbyggingen av vindkraft i Norge skyter fart. Produksjonen økte i 2019 til 5,5 TWh.
I 2019 ble det produsert 5,5 TWh vindkraft i Norge, 43 prosent mer enn i 2018 og en klar ny rekord. Vindkraft sto for 4,1 prosent av norsk kraftproduksjon».
Dette skriver Olav Anders Øvrebø i energiogklima 6.mars 2020.
Les mer

 

.

Mens det på Østlandet er rekordmildt og vårlig, opplever andre deler av landet noe helt annet;
«Her har det ikkje vore så mykje snø på 20 år
Det er fleire tiår sidan det har vore så mykje snø på isbreane i Sør-Noreg. Fleire stadar er snødjupna no over sju meter.
– Med så store snømengder kan det bli eit godt år for breane».  fortel Bjarne Kjøllmoen, senioringeniør i NVE.
Les mer

Landbruket til værs!

Foto; e-base.no

Landbruket er en av de mest innovative bransjene her i landet. Mange steder ser vi kvantesprang i klimavennlig forbedringer. Desverre er det ikke påtrengende mye som kommer i media, med unntak av Nationen, men de har ikke så stort opplag, dessuten er det stort sett til «sine egne» de henvender seg.  Det brede publikum, som det heter, får ikke så mye informasjon om positive innovasjoner i landbruket. Unntaket er Aftenposten. Den 17. januar 2020 hadde de et langt innlegg i A-magasinet om nyvinninger som nå har fått fast grunn under traktorhjulene.
Jordbruksrevolusjonen, heter det i overskriften, og artikkelen handler om hvordan teknologien  for alvor inntar jordbruket.
Thorvald, en robot fra Ås landbruks-høyskole, er for mange en gammel kjenning, nå ute i praktisk arbeid. Den har bevist at den helt på egen hånd kan fjerne meldugg på jordbær ved hjelp av UV-stråling – og dermed spare enorme mengder sprøytemidler fra naturen til stor lettelse for både folk og fe, og ikke minst inntektene. Meldugg plager også vindyrkerne, og vinprodusentene i California har meldt sin interesse, sier Aftenposten.

Les mer om Thorvald og sagarobotics:

Les mer om landbruket på egen side: 

Det er mer enn CO2 som er i ubalanse

NRK spurte flere miljøorganisasjoner, i desember 2017, om hva de tenkte var de største utfordringene i 2018.  Her kom natur og klimaendringer øverst på lista. Plast i havet, satsing på fornybar energi og kasting av mat. Dette var det som ble sett på som mest presiserende, men det står faktisk problemer i kø.  Det har vært syndet i ti-år, nå må det ryddes opp og det vil koste.

Kollaps i økosystemer!
Rapporter fra forskjellig hold sier det er kritisk for insektene verden over, og vi mennesker er helt avhengig av at pollinerende insekter ikke forsvinner.

Plast i havet er blitt et kjempeproblem og det er stor grunn til bekymring.  Her snakker vi om enorme mengder.

Utfordringene står i kø på mange områder og det haste for å løse de.

 

Foto: e-base.no  Bildet ligger i Galleri og kan lastes ned gratis.  Klikk her.

Heldigvis er det også mye som har gått bra

Mye er gått galt de siste ti-årene, men mye er også gått bra.  Miljøvern er et relativt nytt begrep og vi skal ikke lenger tilbake enn til 1972, da verdens første Miljødepartement ble etablert – i Norge.  I 1983 ble Gro Harlem Brundtland spurt om å lede  Verdenskommisjonen for miljø og utvikling nedsatt av FN. Rapporten hun var leder for ble presentert i 1987; Vår felles framtid, som bidro til den klimasatsingen vi ser i dag og til oppstarten på IPCC, FN´s klimapanel som ble opprettet i 1988.

Norge var første land med miljødepartement
Klima-og miljøbegrepet er ikke nytt, men det relativt nye er at man nå kan enes om begrepet globalt. Norge var det første landet i verden med eget miljødepartement og det ble etablert i 1972. Her ble det satt i gang en rekke tiltak med klima og miljø som relevans.
Les mer om Miljødepartementet
Gro Harlem Brundtland, bildet t.h.  satte sitt preg på norsk politikk fra midten av 1970-årene. Hun har gitt politikken en miljø- og kvinneprofil og ble kjent over hele verden med sin «Brundtlandkommisjon».

Foto; e-base.no

Vår felles framtid

På FN-Sambandets norske side står det: – Begrepet bærekraftig utvikling ble først brukt i rapporten Vår felles framtid fra 1987. Rapporten ble utgitt av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, nedsatt av FNs generalsekretær Javier Pérez de Cuéllar. Kommisjonen ble ledet av Gro Harlem Brundtland, og omtales ofte som Brundtland-kommisjonen. Den skulle løse både fattigdoms- og miljøproblemer, og bidro til å forandre måten vi tenker om miljø- og utviklingsspørsmål.

Kilder

Troverdige kilder er avgjørende i diskusjonen om klimaet og hva som er rett medisin. Temaet i seg selv er så enormt at det er vanskelig å orientere seg. Det menes så mye og det er så mye følelser med, at her må man ha tungen rett i munnen. Vi har derfor valgt å skrive hvem som er kilden på hvert innlegg og få fram tall og fakta som kan verifiseres.

Innledningsvis sa vi at det er FN´s klimapanel sine nettsider vi først og fremst støtter oss på i jakten på sannheten, men det er også en hel del andre og vi omtaler disse på en egen side.

Vi har prøvd å holde oss til de vi tror er noenlunde nøytrale og som holder seg til fakta. Aftenposten har spandert mange spaltemetere på miljø og klima og er kanskje den dagsavisen med størst kapasitet, men andre følger også opp på klimasektoren.  Vi har også hentet mye informasjon fra ukesmagasinet TU, Teknisk Ukeblad, nettmagasinet  energiogklima.no, Wikipedia, Store norske leksikon, Forskning.no, Cicero, Zero, FN, eller FN-sambandet som det heter på norsk, Regjeringens nettsider, forskjellige naturvernorganisasjoner, bl.a. Bellona  – for å nevne noen.