Hvor varmt blir det ?

 Det er få som tviler på at vi har en alvorlig klimakrise, men hvor mye vet vi om årsakene?
På denne nettsiden leter vi etter fakta som kan bidra til en bedre forståelse.
M.a.o. en mer deskriptiv, enn en normativ studie av klimakrisen.

Foto; pixabay.com

Klimautfordringene er veldig komplekse og omfatter mange forskjellige fagfelt som kjemi, fysikk, meteorologi,  biologi, økonomi med flere. For en vanlig kvinne og mann er dette enorme feltet nærmest ubegripelig, og det er vanskelig å se sammenhengen og få oversikt over alle områdene. Informasjonsflommen blir veldig fragmentert. Vi ønsker med denne nettsiden å samle dokumenterte klimafakta og forhåpentligvis hjelpe til med å få bedre oversikt over alle områdene i  klimakrisen. 

Her gjør vi Our World in Data sine ord til våre;
“Det er feil å tro at man kan forstå verden ved å følge med på nyhetene alene og medias fokus på enkelthendelser og ting som går galt.  Dette kan føre til at velmenende mennesker som ønsker å bidra til positiv endring blir overveldet, håpløse, kyniske og i de verste tilfellene gir opp sine idealer. Mye av vår innsats gjennom disse årene har vært dedikert til å motvirke denne trusselen”.
Les mer under avsnittet;  It is possible to change the world  (1)

Les mer om FN´s 17

bærekraftsmål  her.  (3)

Hvem skal vi høre på?

Klimadebatten går høyt over hele kloden, hvem skal vi høre på? Jo, først og fremst må vi høre på IPCC, Intergovernmental Panel on Climate Change, på norsk; FNs klimapanel.  Det er IPCC med spesialrapporten fra 2018 som er premissleverandør til resten av verden.  Bak denne står 193 medlemsland. Les mer om IPCC hos snl.no. (2) Rapporten er veldig omfattende og opererer med hele 84 mulige “paths”, stier/veier som skal føre til maks 2 grader, helst bare 1,5 grader økning over det preindustrielle nivået innen 2050.  Bak denne rapporten er det forskere fra hele verdens forskningsmiljøer som bidrar med fakta. Les også klimarapporter fra de største forsknings-miljøene som IPCC, IEA med flere. Søk også opplysninger i fagtidsskrifter og nettsider

Ragnarok

I følge den norrøne mytologien vil ragnarok uunngåelig komme. I Voluspå forteller Volven hvordan verden vil gå under i ett flammehav og en grusom krig, etterfulgt av en lang og fryktelig vinter. Etter ragnarok skal det i følge diktet oppstå en ny, grønn og vakker verden. Kilde; snl.no (4) Er tiden nå kommet? Global klimakrise, en brutal krig i Ukraina, vaklende demokratier, en galopperende prisøkning. Vi har misbrukt natur og overforbrukt naturresurser i ti-år etter tiår. Er ragnarok neste fase? Er det bare å gi opp?  Nei, vi kan jo ikke gi det. Vi må prøve å løse krisen. 

 “Å forså hvor mye energi vi får fra kull, olje eller gass, hvor mye fra kjernekraft, sol eller vind – er avgjørende”, sier Dr. Hanna Ritchie i ourworldindata.org. (5) Les mer.

I følge ourworldindata.org må verden årlig ha 176.431 TWh, (176.431.000.000.000.000TWh.) fossil og fornybar energi for å få hjula til å gå rundt.

Av dette enorme tallet er hele 136.018 TWh. fossil energi som kull, olje og gass. (77%) Av dette går over 60% til spille under prosessen med å lage elektrisitet, eller å drive biler og båter framover. Fossil energi er veldig ineffektivt. Det vi får igjen som effektiv energi er 54.705 TWh. (31%) Med andre ord, vi trenger «KUN» 54.705 TWh fornybart for å erstatte fossilt. IKKE  136.018.  Fornybart telles for energien den leverer.

Les mer om utregningen her.

Fyrer vi for kråka?

Mer enn 60% av all fossil energi går til spille i prosessen med å lage strøm eller drive en motor. Over 60% rett ut i lufta. Snakk om å fyre for kråka. Les mer her.  Les om energieffekt her, og energimixen her. 

0 i 2050?

IEA viser i siste utgave av World Energy Outlook flere scenarier som er mulig på veien videre mot 0-utslipp.  energi-ogklima.no  har laget en reportasje om IEA/WEO. Les mer her.
Er det ikke et eneste tegn til håp? Jo, flere store prosjekter er planlagt, men de ligger langt foran oss i tid, les mer her,  og oversikten her. 

Fra våpen-kappløp
til klima-kappløp?

Equinor vil investere 200 milliarder

På sitt kapitalmarkeds-møte på tirsdag 15 juni 2021 annonserte Equinor at de vil satse nærmere 200 milliarder på fornybar energi.

Glem 2 grader. Nå handler det om 1,5.

Joe Biden inviterte 40 av klodens mektigste politiske ledere og det ble enighet om å gå for 1,5 grad!

Mer strøm fra fornybare kilder enn fra fossilt brennstoff.

Ferske tall viser at EU i 2020 fikk mer strøm fra fornybare kilder enn fra fossilt brennstoff.  Dette skriver NRK ved Kristian Elster.

Verdens største el-ferge er norsk

Etter en byggeperiode på ca 20 måneder, og en lang hjemreise, så har endelig den nyeste ferge til Bastø-Fosen kommet hjem til Horten.

 

Verdens beste klimapolitikk er ikke god nok

Nylig kom foreløpige utslippstall for Norge. Utslippene går ned, men det går for sakte. Vi er omtrent tilbake på 1990-nivå, på et tidspunkt hvor vi burde vært minst 20 prosent lavere. Når jeg nå overlater roret til andre etter 20 år i miljøbevegelsen, kunne disse tallene ansporet til både frustrasjon og selvransakelse. Har vi mislykkes? Sier Marius Holm i Aftenposten 30. juni 2021

10 milliarder til å kutte utslipp

Norfund får ansvaret for klimainvesteringsfondet som skal bidra til den globale utfasingen av kullproduksjon innen 2040. – Behovet er enormt og vil øke fremover, sa statsminister i 2020, Erna Solberg.

Etter år med ørkenvandring skjedde det noe i 2015 , i alt 195 land ble enige om å prøve å holde oppvarmingen til under 2 grader, helst 1,5. Det var på FN´s klimamøte i Paris.  I 2018 kom rapporten som forplikter FN´s medlemsland til å redusere utslippene. Det er enormt mange punkter i avtalen, men spesielt to er viktig;  Landene skal bli bedre til å samarbeide om klimatilpasning, og dele på kunnskap og erfaringer. De fattigste landene skal få hjelp til god og effektiv klimatilpasning.
De første nølende skritt ble tatt og etterhvert ble det alvor.  Norge og resten av verden er “i siget”, vi er vitne til store framskritt, nå sist, 12. august, hvor Senatet i USA ga tommelen opp for tidenes klimapakke. 

VIKTIG!

Om dette
nettstedet; 

Les hvordan du best kan navigere rundt om på denne  nettsiden.
Ved å “muse” over menyen, kommer alle undersidene fram, men klikk først på temaene på selve menylinjen; Klima, Fossilt, Fornybart osv. her ligger oversikten og definisjonen av temaet.  Les mer her. 

Worst case

Hva er  “worst case scenario”, det verste scenariet  vi kan forvente oss hvis det alvorligste  i denne klimakrisen skjer? Les mer om FN´s RCP og SSB og om oljeproduksjon i Syria her. (7)

Redd naturen!

Ny klimarapport fra FN´s klimapanelet:
-Det er ikke nok å kutte utslippene. Ødeleggelsen av natur må stanses, og ødelagt natur må repareres. Og det må skje raskt.  Dette sier journalist i Aftenposten Ole Mathis-moen i februar 2022.  (8)

Les mer!

Årlig CO2 syklus;
740 giga tonn

Den naturlige CO2 syklysen er på hele 740 Gigatonn årlig.

Klima

Klima er et gjennomsnitt av været målt over lang tid.Les mer

Miljøarbeid de siste ti-årene

Vår felles framtid

Det var med Gro Harlem Brundtland klimaarbeidet ble systematisert. Hun ble spurt om å lede FN-rapporten, “Vår felles framtid”, som ble til i årene 1983 til 1987;  også kalt Brundtlandkomisjonen. 1998 ble starten på FN´s klimapanel, IPCC.

LED-teknologi

LED står for Light Emittet Diode og er en fantastisk oppfinnelse. Den er mange, mange ganger mer effektiv en den gamle glødepæra. Mens glødepæra gir 95% varme og kun 5% lys, gir LED-pæra 80% lys, altså enormt mye mer for energien.

Deponi på Langøya

Avfallsproduktet til Kronos Titan i Fredrikstad er svovelsyre, som de fram til 1984 sendte rett i Glomma, uten rensing.  Så ble det deponi på Langøya i Sandebukta.

Elver ble renere

I 1970 og 80 årene var Drammenselva veldig forurenset. 80% av all kloakken i Drammen gikk urenset i elva.  Så tok Sissel Rønbeck tak

Alle fotos; e-base.no.

Heldigvis er det mye som har gått bra. Bl.a var Norge først ut med eget Miljødepartement. I dag har nesten alle land miljøverndepartement.

Selv om det ble gjort veldig mye galt i 60 – 70-årene er det gjort mye bra de siste ti-årene. På siden Grønt skifte viser vi flere tiltak som har vært positivt for miljøet.

Hva skjer?

Foto; e-base.no

Vi har lenge fulgt endel medier som er rettet mot klima og miljø, og fra en litt nølende start etter Parisrapporten kom i 2018, flommer nå informa-sjonen  i strie strømmer.
Les mer.

Klimafeeds 

Klima-feeds fra ledende aviser og nettsider finner du her. 

Når nyheter ikke er nok

Du finner også nettadresse til viktige klimarelaterte nett-sider. Les mer her.

Tragedien i vår tid

– Det har skjedd en tragedie i vår tid, med tapet av planetens ville steder har det biologisk mangfold blitt sterkt redusert.  Dette sier David Attenborough i sin nye bok.

Klima-quiz

Hva vet du om klima-problematikken?  Hvor mye er en TWh, eller hvor mye CO2 slipper vi ut autonomt, kontra den naturlige syklusen?
Ta en uforpliktende test her.

Fossilt

Fossilt brensel er den altoverskyggende miljøtrusselen med kull som det mest karbonintensive. Det brennes fortsatt ufattelig mengder årlig.

Fornybart

-Fornybart er ikke bare endel av løsningen, det er selve løsningen, sier et av de største energiselskapene i bransjen, og det kan vi vel si oss enige i.

Fornybareffekten

Et kullkraftverk har en virkningsgrad på 40 prosent, dette vil altså si at 60 prosent av energien i kullet går tapt i konvertering fra kull til elektrisitet.

Referanser og kilder

Som vi innledningsvis sier er klimautfordringene veldig komplekse og selv om vi har referanser til stort sett alle artikklene kan det forekomme feil, enten fra vår side, eller fra de vi refererer fra. En sak kan ha fått en ny vinkling, eller blitt utdatert.  Vi ser at klimakunnskaper også kan være ferskvare, det skjer noe hele tiden, så hvis noen oppdager feil eller mangler er vi takknemlig for en tilbakemelding.  Send mail til:  post@e-base.no