Hvor varmt blir det ?

Klimakrisen er global og vi må håndtere den globalt. Vi må spørre;  Hvor varmt blir det?, eller; Hvor varmt bliver det? Hur varmt blir det?  ¿Qué tan caliente hará? 会有多热? How hot will it be?  Quanto caldo farà?  Хэр халуун байх вэ?  Ne kadar sıcak olacak? Wie heiß wird es sein? Vi må faktisk  spørre på alle språk i verden, for dette er et felles globalt problem.

Det er få som tviler på at vi har en alvorlig klimakrise, og vi vet etterhvert mye om årsakene.  Hvordan vi skal løse dette er det derimot delte meninger om. Det er det store spørsmålet nå.  På denne nettsiden leter vi etter fakta som kan bidra til en bedre forståelse og en best mulig løsning.

Illustrasjon; pixabay.com

Klimautfordringene er veldig komplekse og omfatter mange forskjellige fagfelt som kjemi, fysikk, meteorologi,  biologi, økonomi med flere. For en vanlig kvinne og mann er dette enorme feltet nærmest ubegripelig, og det er vanskelig å se sammenhengen og få oversikt over alle områdene. Informasjonsflommen blir veldig fragmentert.  Mange tør kanskje ikke “tenke tanken ut” på hvor galt det kan gå. Vi ønsker med denne nettsiden å samle dokumenterte klimafakta og forhåpentligvis hjelpe til med å få bedre oversikt over alle områdene i  klimakrisen.

Her gjør vi Our World in Data sine ord til våre;
” Det er feil å tro at man kan forstå verden ved å følge med på nyhetene alene og medias fokus på enkelthendelser og ting som går galt.  Dette kan føre til at velmenende mennesker som ønsker å bidra til positiv endring blir overveldet, håpløse, kyniske og i de verste tilfellene gir opp sine idealer. Mye av vår innsats gjennom disse årene har vært dedikert til å motvirke denne trusselen”.  Les om ourworldindata her.  Les også under avsnittet;  It is possible to change the world, på nettsiden til ourworldindata.com. Les mer her

Vi ønsker vel alle en grønn, frodig og bærekraftig verden hvor all energien kommer fra fornybare kilder.  Har vi forspilt muligheten til dette eller er det håp i sikte.  For å kunne svare må vi ha kunnskap, det er det denne nettsiden handler om. Bildet: Green landscape by DALL E

Siste nytt ..

– Et teknologisk gjennombrudd
– Dette er fornuftig bruk av fossil energi og viktig for en rask, grønn omstilling.  ZEG H1-anlegget er et teknologisk gjennombrudd og en stor prestasjon. Bellona er stolte over å ha støttet dette initiativet og ZEG i mange år, sa Frederic Hauge  24. oktober, 2023. Les mer her. 

Den første turbinen i Equinors Dogger Bank leverer strøm til nettet.
– Dogger Bank er nå knyttet opp mot strømnettet i Storbritannia og har begynt å eksportere elektrisitet til land, melder Equinor tirsdag morgen.
Det er verdens største havvindpark, og den skal bestå av hele 277 turbiner, med en kapasitet på 3,6 GW, når hele havvindparken står ferdig. Da vil parken 130 kilometer fra nordøst-kysten av England være verdens største havvindpark, og den vil kunne dekke 5 prosent av Storbritannias strømbehov. Det blir først i 2026.  Les mer på tu.no sine nettsider her. 

Ny rekord: Sol og vind stod for 14 prosent av verdas el-produksjon i første halvdel av 2023
– Det er berre eit tidsspørsmål før vi vil sjå eit strukturelt fall i utsleppa frå verdas straumproduksjon.  Dette sier dagleg leiar i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup i energiogklima.no 5. okt. 2023.
– I juni i år satte 24 av 27 EU-land ny rekord i solkraftproduksjon. Eit av desse var Nederland, som i juni produserte 3,5 TWh med solkraft. Det var nok til å dekke 36 prosent av kraftbehovet den månaden, sier han. Les mer her. 

Podkastserie: Norges vei til null
– Norge uten utslipp vil være et ganske annerledes samfunn, sier Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Dette skriver Kirsten Å Øystese i energiogklima.no  Sjekk ut podkasten på nettsiden til energiogklima.no her.

På vei bort fra netto null
Storbritannias statsminister Rishi Sunak dropper klimakrav og egne lovfestede klimamål kan ryke. Også i Sverige setter ny politikk klimamålene i fare.

Dette skriver energiogklima.no/Lars Ursin 21. sept. 2023.  Les mer her.

Flytende solkraftverk skal bygges i ny havvindpark
Et norsk-nederlandsk selskap skal levere flytende solkraftverk til en stor havvindpark som prosjekteres i Nordsjøen.
Av Thoma Førde, tu.no, 22. sept. 2023,
les mer her.

Equinor kjøper eierandel i CCS-prosjektet Bayou Bend
28. august 2023: Equinor kjøper en 25 prosent eierandel i Bayou Bend CCS LLC på den amerikanske golfkysten i sørøst-Texas, et karbonfangst og lagringsprosjekt (CCS) som kan bli blant de største i USA. Les mer på Equinors nettside her. 

Viktig milepæl: Mer installert vindkraft enn gasskraft i Storbritannia
Britenes vindkraftkapasitet har gått forbi gassen.  Dette skriver Anne Jortveit, Nestleder i Norsk klimastiftelse og journalist, i energiogklima, les mer her.

Verdens største flytende havvindpark offisielt åpnet
Vindparken Hywind Tampen ble den 23. august åpnet av Kronprins Haakon. Gullfaks og Snorre er de første olje- og gassplattformene i verden som får kraft fra havvind for å kutte CO2-utslipp. Les mer. 

Havvindparken blir verdens største:
Den første turbinen settes i drift om få uker
Dogger Bank A er snart klar for kraftproduksjon, ifølge Equinor.
tu.no, 28 juli ved Ina Andersen, les mer her.  Les om vindkraft og de enorme mulighetene, her. 

E24, 29 juni 2023: Forbereder hydrogen- og ammoniakkfabrikk på Slagentangen.
Første steg er ti millioner tonn hydrogen, så skal det opp til 30 tonn før ammoniakk kommer inn i tredje utviklingstrinn. Les mer her

Fanger CO2 med tare og «låser» den i biokull
Tare dyrket på Frohavet skal omdannes til biokull og brukes til å forbedre landbruksjord. Den nye metoden for å fange og lagre CO2 prøves nå ut av norske forskere.  Les mer. tu.no/14.

Juni 2023: Nedleggelse av gasskraftverk ga kutt i CO2-utslipp.
Norges største utslippspunkt står fortsatt for 3,6 prosent av de totale norske CO2-utslippen. Les mer her.

Les mer om FN´s 17

bærekraftsmål  her.  (3)

Hvem skal vi høre på?

Klimadebatten går høyt over hele kloden, hvem skal vi høre på? Jo, først og fremst må vi høre på IPCC, Intergovernmental Panel on Climate Change, på norsk; FNs klimapanel.  Det er IPCC med spesialrapporten fra 2018 som er premissleverandør til resten av verden når det gjelder klimakrisen.  Bak denne står 193 medlemsland. Les mer om IPCC hos snl.no. (2) Rapporten er veldig omfattende og opererer med hele 84 mulige “paths”, stier/veier som skal føre til maks 2 grader, helst bare 1,5 grader økning over det preindustrielle nivået innen 2050.  Bak denne rapporten er det forskere fra hele verdens forskningsmiljøer som bidrar med fakta. Les også klimarapporter fra de største forsknings-miljøene som IPCC, IEA med flere.  Les sammendrag av flere klimarapporter her.
Her er lenker til noen av de viktigste nettsidene innen klima og miljø: The World Bank, her. Our World in Data, her. IPCC, FN, her.  IEA, her. Se også aktuelle nettsider her.

Ragnarok

I følge den norrøne mytologien vil Ragnarok uunngåelig komme. I Voluspå forteller Volven hvordan verden vil gå under i ett flammehav og en grusom krig, etterfulgt av en lang og fryktelig vinter. Etter ragnarok skal det i følge diktet oppstå en ny, grønn og vakker verden. Kilde; snl.no (4)

Er tiden nå kommet? Global klimakrise, en brutal krig i Ukraina, vaklende demokratier, en galopperende prisøkning. Vi har misbrukt natur og overforbrukt naturresurser i ti-år etter tiår. Er ragnarok neste fase? Er det bare å gi opp?  Nei, det er det jo ikke, vi må løse krisen, men vi må forstå hvordan. 

Nøkkelen til å forstå klimakrisa

Primærenergiproduksjon er ikke endelig energibruk

Hvor mye fossilt energi og hvor mye av fornybar energi bruker vi i dag, og hvor raskt klarer vi å erstatte fossilt med fornybart?  Forholdet på verdensbasis i 2021 var 77 % fossilt, og 23 % fornybart.  Se hvordan utviklingen har vært på fornybar energi siden 1986, klikk her. 

“Å forså hvor mye energi vi får fra kull, olje eller gass, hvor mye fra kjernekraft, sol og vind – er avgjørende”, sier Dr. Hanna Ritchie i ourworldindata.org. (5) Les mer.

I følge ourworldindata.org må verden årlig (2021) ha 176.431 TWh, (176.431.000.000.000.000 TWh) fossil og fornybar energi for å holde hjula i gang.

Av dette enorme tallet er hele 136.018 TWh, 77% – fossil energi som kull, olje og gass.  Av dette går over 60% til spille i prosessen med å lage elektrisitet, eller å drive biler og båter framover. Fossil energi er veldig ineffektivt. Det vi får igjen som effektiv energi er 54.705 TWh. (31%). Med andre ord, vi trenger «KUN» 54.705 TWh mer fornybart for å erstatte fossilt. IKKE  136.018,-
Les mer om dette forholdet
her.  Skroll litt ned på siden til;  An example of the difference between ‘direct’ and ‘substituted’ energy”.   (Et eksempel på forskjellen mellom ‘direkte’ og ‘substituert’ energi). Fornybart telles forøvrig etter energien den leverer. Les mer om utregningen her.

“Mus” over grafen og se den vanvittige økningen av forbruk av fossil energi  siden førindustriell tid, men se også hvordan fornybart har økt de siste årene.

CO2

Selv om klimakrisen er kompleks og mangfoldig, er det  jo først og fremst utslipp av CO2 som er det altoverskyggende problemet.  I dag har vi ifølge enrgiogklima.no/ Klimavakten, pr. juni 2023;  421,3 ppm i atmosfæren. Les mer her.   Dette gir et varmere klima verden over, også kalt drivhuseffekten.  Vi må slippe ut mindre CO2, helst null.  Les mer om utslipp  her.

Kull er verst

Kull er det mest karbonintensive av de fossile energibærerne. Kullkraft gir høyere utslipp av CO2 (950g/kWh) enn oljekraft (890g/kWh) og gass-kraft (600g/kWh).  Les mer på Wiki, her.  Les mer om kull generelt her.

I sin rapport fra 15. november i 2022 sier IEA, (International Energy Agency) : “Å oppnå en rask reduksjon i globale kullutslipp er den sentrale utfordringen for å nå internasjonale klimamål”.

CO2 er hovedproblemet i klimakrisen.  Beviset på det ligger bokstavlig i luften. Målinger av CO2 er nå oppe i nærmere 420 ppm, mot 220 i førindustriell tid. ” Kull er både den største enkeltkilden til CO2-utslipp fra energi og den største enkeltkilden for elektrisitetsproduksjon på verdensbasis, noe som fremhever skaden det gjør på klimaet vårt og den store utfordringen med å erstatte det raskt og samtidig sikre energisikkerhet,” sa Dr Birol . ” Vår nye rapport angir mulige alternativer åpne for regjeringer for å overkomme denne kritiske utfordringen rimelig og rettferdig.”
Les mer på IEA´s egne nettsider: “Kull i netto null-overganger” her, og; “Kortfattet sammendrag;“;  her.

– Verdens forbruk av kull øker, skriver tu.no den 6.april 2023, les mer her. 

Illustr.; Coal-fired power plant by DELL-E

Skjer det noe? – Ja, faktisk !

Store prosjekter er i gang innen CCS, hydrogen, sol og vind.  Alle fornybare energier har hatt en økning de siste årene, men det er først om noen år det vil gi merkbar reduksjon i CO2 utslipp.  I Norge, som i utgangspunktet er utslipsfri når det gjelder produksjon av elektrisitet, med 96% vannkraft. Vindkraft har økt år for annet og er i dag oppe i over 11 TWh. i 2021.  Les mer om de store prosjektene  her.
Også i land som i utgangspunktet har veldig store CO2 utslipp i elektrisitets-produksjonen skjer det positive ting. Solcelleparken Benban i Egypt er et godt eksempel.  Egypt brukte 90% fossil energi for å lage nok strøm for noen år siden. Strategien har vært at de i 2022 skal ha 20% fornybare kilder som vann, vind og sol som energikilder.  Les om dette prosjektet og mange av de andre store prosjektene som er i gang  her. 

FUSJON. Den siste virkelig store nyheten i 2022 kom i slutten av desember. Aftenposten skrev på lederplass; “Håpet tent for atomkraft uten farlig avfall”.  Les mer her.
Foto; PixaBay/Peter Schmidt.

Fornybart vil erstatte fossilt  i 2050

…selv om forholdet fossilt og fornybart er 77 % mot 23% i dag, 2023.

Av et årlig globalt primærenergiforbruk på svimlende 176.431 TWh, (176.431.000.000.000.000.), er hele 136.018 TWh. fossilt, som kull, olje og gass.  Vi vet at fossil energi kun gir 40% effekt.  60% går til spille.  Regnestykket blir da som følger; 136.018 – 60%= 82.056. 136.018 – 82.056 = 54.705 TWh. Vi trenger altså “kun” 54.705. TWh fornybart, for å kunne erstatte alt fossil energi i dag, 2023! Verden er nå på full fart inn i skiftet, og allerede i 2050 vil vi være oppe i hele 145.000 TWh fornybart! Les mer om hvordan i all verden man kan å få det til, her.

Historiene bak

Vi er nå kommet til  2023 og store prosjekter utspiller seg om dagen. Alle har  en bakgrunn, ofte en «broket historie», mye fram og tilbake, mange aktører, politikk og industri, tautrekking,  forhandlinger, og ikke minst penger, for så å finne sin form.  

NOEN SOM HUSKER “DEN NORSKE MÅNELANDINGEN”?  Først nærmest latterliggjort, men så snudde det sakte men sikkert. Nå er Norge ledende på CCS lagring.  Den 13. januar 2023 skrev tu.no om seks selskaper som hadde søkt om lagring av CO2 på havbunnen i Norsjøen, og det er snakk om lagring av 10 millioner tonn CO2 årlig! Les mer!

CCS, karbonlagring har en spesiell historie i Norge, og det kan være lett å glemme hvordan dette store prosjektet har utviklet seg fra den spede begynnelse i 2007 og fram til i dag hvor vi begynner å se resulter.  På siden Karbonfangst, lagring og utslippsreduksjon kan en lese litt av denne  historien med de mange innspillene og tilfeldigheter som nå har ført fram til suksess. Les mer her.

e-base.no; elektronisk base
for klima- og miljøfakta. 

tellemåter når det gjelder energi:

ourworldindata.org sier det er 4 tellemåter når det gjelder energi;  Primær, sekundær, endelig og nyttig energi:
de fire målene relaterer seg til de fire stadiene i energikjeden.  På  ourworldindata.org sine nettsider ligger en detaljert forklaring; Les mer. Dette er viktig for å forstå det hele.  Hvor mye energi må kloden ha for å holde jula i gang?

Klimafeed

For å forstå klimaproblemene er de daglige nyhetene ikke nok.  Her støtter vi oss på  Our World in Data sine ord ; “Kriteriene som nyhetene velges etter, er om det er nytt. Kriteriet som skal bestemme hva vi skal rette oppmerksomheten mot, er om det er viktig”!  Her er et lite utvalg av løpende klimanyheter.  Klikk på de aktiverte linjene i de forskjellige nettsidene.  Klikk for å lese fra flere klimafeeder her. 

Fyrer vi for kråka?

Mer enn 60% av all fossil energi går til spille i prosessen med å lage strøm eller drive en motor. Over 60% rett ut i lufta. Snakk om å fyre for kråka. Les mer her
Les om energieffekt her,
og energimixen her. 

Null -utslipp

IEA viser i siste utgave av World Energy Outlook flere scenarier som er mulig på veien videre. energi-ogklima.no  har laget en reportasje om rapporten, les om den her.
Les hele rapporten World Energy Outlook her.

Strømkrise

Norge opplever en strømpris vi aldri har opplevd tidligere. Les mer her. 

Fra våpen-kappløp
til klima-kappløp?

Equinor vil investere 200 milliarder

På sitt kapitalmarkeds-møte på tirsdag 15 juni 2021 annonserte Equinor at de vil satse nærmere 200 milliarder på fornybar energi.

Glem 2 grader. Nå handler det om 1,5.

Joe Biden inviterte 40 av klodens mektigste politiske ledere og det ble enighet om å gå for 1,5 grad!

Mer strøm fra fornybare kilder enn fra fossilt brennstoff.

Ferske tall viser at EU i 2020 fikk mer strøm fra fornybare kilder enn fra fossilt brennstoff.  Dette skriver NRK ved Kristian Elster.

Verdens største el-ferge er norsk

Etter en byggeperiode på ca 20 måneder, og en lang hjemreise, så har endelig den nyeste ferge til Bastø-Fosen kommet hjem til Horten.

 

Verdens beste klimapolitikk er ikke god nok

Nylig kom foreløpige utslippstall for Norge. Utslippene går ned, men det går for sakte. Vi er omtrent tilbake på 1990-nivå, på et tidspunkt hvor vi burde vært minst 20 prosent lavere. Når jeg nå overlater roret til andre etter 20 år i miljøbevegelsen, kunne disse tallene ansporet til både frustrasjon og selvransakelse. Har vi mislykkes? Sier Marius Holm i Aftenposten 30. juni 2021

10 milliarder til å kutte utslipp

Norfund får ansvaret for klimainvesteringsfondet som skal bidra til den globale utfasingen av kullproduksjon innen 2040. – Behovet er enormt og vil øke fremover, sa statsminister i 2020, Erna Solberg.

Etter år med ørkenvandring skjedde det noe i 2015 , i alt 195 land ble enige om å prøve å holde oppvarmingen til under 2 grader, helst 1,5. Det var på FN´s klimamøte i Paris.  I 2018 kom rapporten som forplikter FN´s medlemsland til å redusere utslippene. Det er enormt mange punkter i avtalen, men spesielt to er viktig;  Landene skal bli bedre til å samarbeide om klimatilpasning, og dele på kunnskap og erfaringer. De fattigste landene skal få hjelp til god og effektiv klimatilpasning.
De første nølende skritt ble tatt og etterhvert ble det alvor.  Norge og resten av verden er “i siget”, vi er vitne til store framskritt, nå sist, 12. august 2021, hvor Senatet i USA ga tommelen opp for tidenes klimapakke. 

VIKTIG!

Om dette
nettstedet; 

Les hvordan du best kan navigere rundt om på denne  nettsiden.
Ved å “muse” over menyen, kommer alle undersidene fram, men klikk først på temaene på selve menylinjen; Klima, Fossilt, Fornybart osv. her ligger oversikten og definisjonen av temaet.  Les mer her. 

Worst case

Hva er  “worst case scenario”, det verste scenariet  vi kan forvente oss hvis det alvorligste  i denne klimakrisen skjer? Les mer om FN´s RCP og SSB og om oljeproduksjon i Syria her. (7)

Redd naturen!

Ny klimarapport fra FN´s klimapanelet:
-Det er ikke nok å kutte utslippene. Ødeleggelsen av natur må stanses, og ødelagt natur må repareres. Og det må skje raskt.  Dette sier journalist i Aftenposten Ole Mathis-moen i februar 2022.  (8)

Les mer!

Miljøarbeid de siste ti-årene

Vår felles framtid

Det var med Gro Harlem Brundtland klimaarbeidet ble systematisert. Hun ble spurt om å lede FN-rapporten, “Vår felles framtid”, som ble til i årene 1983 til 1987;  også kalt Brundtlandkomisjonen. 1998 ble starten på FN´s klimapanel, IPCC.

LED-teknologi

LED står for Light Emittet Diode og er en fantastisk oppfinnelse. Den er mange, mange ganger mer effektiv en den gamle glødepæra. Mens glødepæra gir 95% varme og kun 5% lys, gir LED-pæra 80% lys, altså enormt mye mer for energien.

Deponi på Langøya

Avfallsproduktet til Kronos Titan i Fredrikstad er svovelsyre, som de fram til 1984 sendte rett i Glomma, uten rensing.  Så ble det deponi på Langøya i Sandebukta.

Elver ble renere

I 1970 og 80 årene var Drammenselva veldig forurenset. 80% av all kloakken i Drammen gikk urenset i elva.  Så tok Sissel Rønbeck tak

Alle fotos; e-base.no.

Heldigvis er det mye som har gått bra. Bl.a var Norge først ut med eget Miljødepartement. I dag har nesten alle land miljøverndepartement.

Selv om det ble gjort veldig mye galt i 60 – 70-årene er det gjort mye bra de siste ti-årene. På siden Grønt skifte viser vi flere tiltak som har vært positivt for miljøet.

Hva skjer?

Foto; e-base.no

Vi har lenge fulgt endel medier som er rettet mot klima og miljø, og fra en litt nølende start etter Parisrapporten kom i 2018, flommer nå informa-sjonen  i strie strømmer.
Les mer.

Klimafeeds 

Klima-feeds fra ledende aviser og nettsider finner du her. 

Når nyheter ikke er nok

Du finner nettadresser til viktige klimarelaterte nett-sider. Les mer her.

Tragedien i vår tid

– Det har skjedd en tragedie i vår tid, med tapet av planetens ville steder har det biologisk mangfold blitt sterkt redusert.  Dette sier David Attenborough i sin nye bok.

KLIMA

Hva vet du om klima-problematikken?  Hvor mye er en TWh, eller hvor mye CO2 slipper vi ut  kontra den naturlige syklusen?  Ta en uforpliktende test!

Fossilt

Fossilt brensel er den altoverskyggende miljøtrusselen med kull som det mest karbonintensive. Det brennes fortsatt ufattelig mengder årlig.

Fornybart

-Fornybart er ikke bare endel av løsningen, det er selve løsningen, sier et av de største energiselskapene i bransjen, og det kan vi vel si oss enige i.

Fornybareffekten

Et kullkraftverk har en virkningsgrad på 40 prosent, dette vil altså si at 60 prosent av energien i kullet går tapt i konvertering fra kull til elektrisitet.

Dyrk maten selv!

Klima og miljø innbefatter også i høyeste grad hvordan vi dyrker maten vår. Det er veldig givende å dyrke sin egen, og det er enkelt å dyrke økologisk i små skala som en kjøkkenhage. Poteter, tomater, forskjellige kålarter, frukt og bær kan dyrkes i egen hage eller kanskje fra krukker på verandaen.

Liker du også plukke bær i skog og mark, gå på sopptur, eller plukke det som naturen gir? Dette er flotte opplevelser ved side av at det bidrar til matauke.

GRATIS BILDER. Er du en av de som skriver om klima og natur, kanskje du har en egen nettside med tips.  Under menyen Galleri kan du laste ned gratis bilder, klikk her.

Referanser og kilder

Som vi innledningsvis sier er klimautfordringene veldig komplekse og selv om vi har referanser til stort sett alle artikklene kan det forekomme feil, enten fra vår side, eller fra de vi refererer fra. En sak kan ha fått en ny vinkling, eller blitt utdatert.  Vi ser at klimakunnskaper også kan være ferskvare, det skjer noe hele tiden, så hvis noen oppdager feil eller mangler er vi takknemlig for en tilbakemelding.  Send mail til:  post@e-base.no

 

e-base.no is hosted green.