Fornybare energikilder
Norsk kraftforsyning har den høyeste fornybarandelen og de laveste utslippene i Europa. I 2021 satt Norge ny produksjonsrekord med en samlet kraftproduksjon på 157,1 TWh, dette er 14 TWh mer enn gjennomsnittet de siste 5 årene. Les mer på energifaktanorge.no
Lågen renner gjennom Kongsberg by og det er til tider trangt for de enorme vannmassene. Numedalslågen er med sine 352 km Norges tredje lengste elv. Elven har sitt utspring på Hardangervidda og renner derfra gjennom Sæterdalen til Dagali og videre nedover Numedal til Kongsberg og gjennom Lågendalen ned til Larvik, hvor elven munner ut i sjøen. På denne strekningen er det mange store og små kraftverk som gir strøm til tusener av husstander og til industri.
Kraftforsyningen i Norge hadde ved inngangen til 2022 en samlet installert produksjonskapasitet på 38 744 MW og en samlet normalårsproduksjon på 154,8 TWh. I 2021 satt Norge ny produksjonsrekord med en samlet kraftproduksjon på 157,1 TWh, dette er 14 TWh mer enn gjennomsnittet de siste 5 årene.
Norge har de siste årene vært inne i en periode med stor utbygging av fornybar kraft. I 2021 ble det til sammen satt i drift 3,14 TWh vann- og vindkraft. Tilsvarende tall for 2020 var på 7,1 TWh. Vindkraft stod for 86 % av ny kraftproduksjon i 2020 og 55 % i 2021. Ved inngangen til 2022 var det 3,5 TWh ny kraftproduksjon under bygging, vindkraft står for 2,2 TWh av dette. Kilde; energifakta.norge.no, les mer her.
Vannkraft
Norsk kraftforsyning har den høyeste fornybarandelen og de laveste utslippene i Europa. Kraftforsyningen i Norge hadde ved inngangen til 2021 en samlet installert produksjons-kapasitet på 33 055 MW og en samlet normal-årsproduksjon på 136,7 TWh.
Normalårsproduksjonen beregnes av NVE.
Kilde Energifakta Norge
Vindkraft
Vårt langstrakte land har også en annen kilde til energi, nemlig vind. Det blåser mye i Norge, noe vi har begynt å utnytte.Ved inngangen til 2021 var det 53 vindkraftverk med totalt 1 164 turbiner i Norge. Dette tilsvarer en installert kapasitet på
3 977 MW og en normalårs-produksjon på 13,1 TWh, som er 8,5 prosent av samlet norsk normalårsproduksjon.
Kilde Energifakta Norge
Solenergi
Solenergi er det i utgangspunktet ikke så naturlig å tenke seg at kunne bli en konkurransedyktig energiform i Norge, men det er nå motbesvist, det bygges stadig flere hus med solcellepaneler.
Totalt var det ved utgangen av 2018 installert solceller med en samlet maksimal ytelse på om lag 68 MW.
Kilde; Wikipedia
Uttrykkene; installert kapasitet og årsproduksjon av kraft
Her kan det fort bli forvirring, men kort forklart er innstallert kapasitet det man til enhver tid klarer å produsere, mens årsproduksjon er som det høres ut, en samlet produksjon av kraft gjennom et år. På nettsiden til energifakta står dette fint forklart; Kraftforsyningen i Norge hadde ved inngangen til 2021 en samlet installert produksjonskapasitet på 37 680 MW og en samlet normalårsproduksjon på 153 TWh.
Andre fornybare energikilder
I tillegg til vann-, vind- og solkraft er det også andre energikilder som går under begrepet fornybart, bl.a bioenergi. Målet er jo å slippe ut mindre CO2 i atmosfæren, men samtidig å ha nok energi til å betjene vårt energikrevende land. Det er også metoder som CO2 fangst av forskjellig slag, fra å fange den direkte i atmosfæren, noe som foreløpig er på forsøksstadiet, og CCS, som er oppsamling av CO2 fra større klider som f.eks forbrenningsanlegg og lagre det, fortrinnsvis i bakken. Andre metoder er såkalt klimaengeneering, eller bearbeide atmosfæren slik at solestråelene blir reflektert og oppvarmingen reduseres. Les mer om dette på egen side; i menyen, klikk her: Hva skjer?
Fornybarnæringen i Norge utgjør en viktig næring og sysselsetter om lag 20 000 i hele landet, inkludert nettvirksomheten, i betydningen her, strømledningsnettet. (Red. bemerkning.) Leveransene av fornybar energi er grunnleggende for utviklingen.
Kilde; energifakta.no
Kan du Norsk energihistorie?
Utviklingen av Norge til en energinasjon startet for over hundre år siden. Grunnlaget for det moderne Norge ble skapt da vi klarte å foredle energien i elver og fossefall til kraftproduksjon. Les mer om det på energifaktanorge.no
Vannkraft
Vannkraft er suverent den største kilden til strømproduksjon i Norge og dekker over 98% av forbruket årlig. Kilde Wikipedia.
For å produsere elektrisk kraft må det bygges demninger, her fra Imingfjell hvor Sønstevann er demmet opp og ligger som et enormt vannreservoar og “batteri”.
Foto; e-base.no
Norge har spesielt gode naturgitte forutsetninger for utbygging av vannkraft
Norge har spesielt gode naturgitte forutsetninger for utbygging av vannkraft. Landarealet har en gjennomsnittlig høyde på rundt 400 over havet. Dette gir stillingsenergi til nedbøren som faller ned på bakken. I tillegg kommer det stedvis svært mye nedbør. Årsnedbør på 1000 til 3000 mm i kyststrøkene er vanlig. På Vestlandet er terrenget bratt som gjør at fallhøyden blir stor også over korte strekninger og det gjør det lettere å utnytte vannfallet.
Disse forholdene har gjort at Norge nå er Europas største og verdens syvende største vannkraftprodusent, med totalt 976 vannkraftstasjoner i drift. Norges totale teknisk-økonomisk nyttbare vannkraftpotensial ble per 1. januar 2012 beregnet til cirka 214 TWh per år. Da ble avrenningen beregnet ut fra tilsigsperioden 1981–2010. Av dette var 50,4 TWh unntatt fra kraftutbygging av vernehensyn. Kilde; snl.no
Lite eller ingen nedbør er vannkraftens akilleshæl
De enorme vannmagasinene ligger der som batterier, klare til å gi oss strøm når vi trenger det, år etter år fra “tidenes morgen”. Dessverre er det én hake, lite eller ingen nedbør over lengre tid. Bildet er tatt høsten 2021 og viser et lang lavere nivå enn bildet over, tatt for noen år siden.
Foto; e-base.no
Isbildet: Når vannet tappes på ettervinteren blir isen liggende på den ujevne bunnen og store steiner stikker opp.
Foto: Bent Aaserud
PÅ REGJERINGENS NETTSIDE KAN MAN LESE VANNKRAFTENS HISTORIE
Det moderne Norge ble bygd og industrialisert gjennom at vi klarte å ta i bruk elver og fossefall til kraftproduksjon. Vannkraft er fortsatt bærebjelken i det norske kraftsystemet, og vil være det i overskuelig framtid.
Beregninger av vannfallsenergi
Vannets vei fra nedbørsfeltet og ned til havets nivå representerer stillingsenergi (J) som kan innvinnes etter loven: masse (kg) × gravitasjon (9,807 m/s²) × fallhøyde (m).
Ut fra dette kan en sette spesifikk vannfallsenergi (ved våre breddegrader) til 9,807 joule per liter vann og meter fallhøyde, eller meget nær 1 joule per liter vann som faller 1 desimeter. Varer dette i ett sekund, produseres altså 1 joule per sekund, som per definisjon er effektenheten 1 watt.
Kjenner man vannføringen (liter eller m³ per sek.) og fallhøyden i desimeter eller meter, kan man ut fra dette enkelt finne hvor mye et vannfall teoretisk kan yte per sekund (effekt) i W eller kW, og per år (energi) med å multiplisere dette med 8760 (antall timer per år). Enheten blir da Wh eller kWh. Kilde: snl.no. Les mer her.
Vemork i Rukan. Stasjonen ble tegnet av arkitekt Olaf Nordhagen, bygget av Norsk Hydro, og satt i drift med ti aggregater 11. mai 1911. Ved oppstarten var det verdens største kraftverk med en effekt på 108 MW. 1971 sto et nytt kraftverk ferdig inne i fjellet bak den gamle kraftstasjonen. De gamle lokalene til kraftstasjonen huser i dag Norsk Industriarbeidermuseum. Den gamle rørgaten er ikke i bruk, det er anlagt ny tunnel. Kraftverket har i dag to francisturbiner med samlet effekt 204 MW. Kraftstasjonen ble fredet av Riksantikvaren i 2015. Foto; e-base.no
Vindkraft
Vindkraftutbyggingen på land har vært problematisk og mange har protestert mot naturinngrepene. Havvind derimot bygges ut som aldri før. Equinor skal bygge en gigantisk vindpark utenfor England som skal gi strøm til 4 millioner husstander.
Rekordhøye vindkraftinvesteringer i 2019
Halverte klimautslipp med flere vindmøller
Hvis produksjonen av ren strøm øker med rundt 30 prosent, kan Norges klimautslipp halveres. Det anslår Statnett i en ny rapport, som ser på mulighetene til å elektrifisere Norge enda mer. Ulempen er at det vil kreve mange nye vindmøller i norsk natur.
Nesten all den nye kraften blir brukt til å erstatte olje, bensin, diesel, gass og kull i industri og transport. Veitrafikken blir utslippsfri og mange plattformer på sokkelen går over fra gasskraft til ren strøm fra land. En slik halvering av utslippene vil mer enn oppfylle Norges klimamål for 2030 etter Parisavtalen.
– Det er ikke umulig å gjennomføre dette. Kostnadene ved å bygge ut mer kraft er synkende, og forbrukermakten vil langt på vei skyve næringslivet fra fossil energi til ren strøm, sier konsernsjef Auke Lont i Statnett.
Dette presenterte Aftenposten 22. mars 2019.
Forslag til vindmølleområder i Norge
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) presenterte våren 2019 den nasjonale rammen for vindkraft på land.
Forslaget har vært på en bred høring. Regjeringen besluttet å ikke gå videre med forslaget om å peke ut de 13 mest egnede områder for vindkraft. Olje- og energidepartementet vurderer endringer i konsesjonssystemet. Kunnskapsgrunnlaget fra NVEs forslag til nasjonal ramme og hørings-innspillene er sentralt i dette arbeidet.
Kilde: nve.no
Bildet er fra Danmark, rett ut for Fredrikshavn. Foto; e-base.no
Vindmøller på land eller på havet?
Kostnadene for vindkraftutbygging på land i Norge er fallende, samtidig som kraftprisene er økende. Dette fører til større interesse for vindkraftutbygging. NVE har pr i dag godkjent en årsproduksjon på ca 22 TWh for utbygging, dvs. ca. 1500 vindkraftturbiner. Årsproduksjonen vil være på ca. 12 TWh når alle som er under utbygging kommer på nettet.
Mange vindparker er under behandling. Spesielt bør nevnes Stølsheimen med en installasjon på 1500 MW eller ca 300 vindkraftturbiner. Et flott turterreng vil bli omskapt til et industriområde.
NVE har lagt fram sin foreløpige rammeplan for hvor det kan bygges vindkraft på land.
De fleste vindkraftturbinene som er i drift i dag, er eid av utenlandske selskap. Med økende kraftpriser og billigere og større vindturbiner er det økende interesse for slik utbygging også blant norske kraftselskap.
En representant for NVE har uttalt: «Vi har gode forutsetninger for vind, og vi må tenke at den vil fase ut kullkraft i Europa». Vindkraft fra land i Norge vil være en dråpe i havet i EUs omlegging til et nullutslipps-samfunn. Til det trengs det andre og kraftigere tiltak.
De fleste berørte kommuner er motstandere av vindkraftutbygging. Protestaksjoner er på gang flere steder.
Et bedre alternativ vil være vindkraftturbiner fundamentert på havbunn eller flytende på middels store dyp langt til havs og ute av syne. Det er en dyrere teknologi, men her er også kostnadene sterkt fallende. Equinor hevder at havet utenfor kysten vår har optimal dybde for flytende havvind på ca 100 meter. Med økende volum vil flytende havvindturbiner kunne bli konkurransedyktige.
De kan produseres på land i Norge og taues ut på feltet eller ned mot Europa hvor markedet er. Dette vil skape mange arbeidsplasser i vår verkstedindustri, som kan dra nytte av sin offshore-kompetanse.
Foto; Pixabay.
Det vil være en stor tabbe å rasere store landområder med flere tusen vindkraftturbiner når vi kan produsere ubegrenset med fornybar kraft fra havvind, og kanskje om noen år til samme pris. Å oppdatere havvindplanen burde være vel så aktuelt som en plan for landanlegg.
Av Erling Diesen Tidligere generaldirektør i NVE , Lars Thue Professor emeritus, BI og Erik Fleischer, Medlem av Energiveteranene. Publisert av Dagsavisen 26. februa 2019.
Equinor
Equinor, tidligere Statoil, er et norsk energiselskap. I utgangspunktet et olje- og gassselskap, men er de siste årene også engasjert i fornybar energi. Selskapet er det største i Norden og har over 29000 ansatte, ca. 18.000 arbeider i Norge. Selskapet har en markedsverdi på ca. 400 milliarder kroner.
Eguinor har ved siden av olje og gass blitt en av verdens største på fornybar energi som vindkraft, havbassert energi, solenergi, biodrivstoff og CO2 fangst og lagring, CCS. De er engasjert i en rekke land med store prosjekter.
CCS: Equinor er involvert i de tre største CO2-rensingsprosjektene i verden: Lagring i Sleipnerfeltet og utskillelsen av CO2 på Snøhvitfeltet og på In Salah-feltet i Algerie. Dessuten planlegges rensing av CO2-utslippet fra Mongstad-anlegget i fullskala fra 2020.
Vindkraft: Equinor har i samarbeid med Statkraft oppført Sheringham Shoal-feltet utenfor Norfolk-kysten i England. Feltet består av 88 bunnfaste vindmøller og ble åpnet i september 2012. Statoil har oppført Dudgeon vindparken.
Kilde snl.no og wikipedia.no
Bildet til høyre er fra Sheringham Shoal-feltet. Foto Equinor.
En av verdens største på fornybar energi
Sheringham Shoal Offshore Wind Farm er en vindkraftpark utenfor østkysten av England. Vindkraftparken ble offisielt åpnet av kronprins Haakon 27. juni 2012. Med han var også den britiske ministeren for energi og klimaendringer Edward Davey, olje- og energiminister Ola Borten Moe, næringsminister Trond Giske, og eierne, Statoil sin konsernsjef Helge Lund og Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.
Vindparken består av 88 Siemens SWT-3.6-107 3,6 MW vindturbiner på monopæler i vanndybder på 17 til 22 meter. Samlet effekt er på om lag 317 MW, med en forventet årsproduksjon på 1,1 TWh ved 3470 fullasttimer, noe som tilsvarer 40 % av installert kapasitet. Bak vindparkplanene står de to norske firmaene Statoil (50 %) og Statkraft(50 %).
Vindturbinene er plassert om lag 9 nautiske mil (17 km) ut fra Norfolkkysten ved Sheringham og dekker et område på om lag 35 kvadratkilometer. Parken er tilsluttet til land via to 132 kV kabler på 21 og 23 km.
Vindparken vil spare miljøet for ca. 475 200 tonn CO2 årlig, beregnet etter britisk energimiks (2012).
Kilde; wikipedia.org
Statkraft
Størst i Europa på fornybar energi
Statkraft AS er et norsk statsforetak, statseid energiselskap dannet i 1992 med hovedsete i Oslo. Statkraft er Norges største og Nordens tredje største kraftprodusent. Selskapet er størst i Europa på fornybar energi.
Statkraft produserte i sine 359 vannkraftverk 62 TWh i 2018, noe som utgjorde cirka 35 prosent av samlet kraftproduksjon i Norge. Statkraft har også betydelig virksomhet innen kraftsalg til store industribedrifter i og utenfor Norge og har avdelinger blant annet i Stockholm, Düsseldorf og Amsterdam. Gjennom eierskap i Fjordkraft og TrøndelagKraft leverer Statkraft også energi til husholdninger. Selskapet har en omsetning på 56 milliarder kroner med rundt 3600 ansatte (2018) og virksomhet i 16 land. Selskapet har vokst kraftig i omsetning de siste årene.
Statkraft eier, blant annet gjennom sitt eierskap i Skagerak Energi AS (cirka 67 prosent) og Agder Energi AS (cirka 45 prosent) om lag 130 vannkraftstasjoner i Norge.
Statkraft driver vindkraftanlegg på Smøla og Hitra og er største aksjonær i vindkraftprosjektehttps://www.statkraft.no/t Fosen Vind. Total produksjonskapasitet i vindparker er 1203 MW (2018). Datterselskapet Statkraft Varme driver med utbygging og drift av fjernvarme flere steder i Norge og i Sverige; til sammen 28 fjernvarmeverk med en produksjonskapasitet på 790 MW (2018).
Kilde; snl.no
Besøk også deres egne nettsider; statkraft.no/
