Energi-
forbruket

Verdens energitilgang vises i grafen t.h.,  under hvis du ser på denne nettsiden med en mobiltlf.  Grafen er lastet ned fra Our World In Data, OWIN og er signert DNV GL og viser verdens årlige energi-tilgang av de forskjellige energitypene; kull,  olje, naturgass, kjernekraft, geo-varme, biomasse, vannkraft, solkraft, solpanel og vind-kraft, for å kunne produsere det verden trenger av energi i løpet at et år.  Som grafen viser er det forventet en topp i forbruket av energi i 2030 og så en nedgang fram mot 2050.
Måleenheten som brukes her er exajoules, med andre ord; trillioner.  Den samme målenheten som IPCC, FN´s klimapanel bruker i sin oversikt.

Grafen over er laget av DNV GL, Det Norske Veritas GL,  og illustrerer godt hvordan man ser for seg utviklingen av fossilt og fornybar energi fra dagens nivå og fram til 2050.  Her ser man hvordan fornybart vil få en betydelig vekst, se det lyseblå og grønne feltet som viser vind og solenergi´s posisjon i 2050, mens fossilt fortsatt står for ca halvparten. Legg også merke til at gass er blitt større, mens olje, rødt og kull, mørkeblått,  minker i fht.  2020.

Forbruket i 2050  blir ifølge grafen omtrent som forbruket i 2020, litt under 600 exajoules (EJ), (se forklaring under), men det forventes at fornybare kilder vokser og fossilt  minker. Allikevel forventes forsatt  fossilt brensel som kull, olje og gass å stå for ca. 50% av forbruket.  Les mer på DNV GL´s side og sjekk ut den interaktive grafen som viser de prosentvise forholdene mellom de forskjellige energiformene. 

.

Tallene i denne grafen over kommer fra DNV GL, Det Norske Veritas GL og fra deres rapport Energy Transition Outlook 2019. Tallene er nogenlunde de samme som IPCC, FN´s klimapanel,  har i sin Chapter 2, tabell 2.6 og det blir derfor mer forstålig og troverdig når to helt forskjellige forskningsmiljøer presenterer nogenlunde de samme tallen på det samme temaet.  Begge har exajoules, trillioner joules,  som måleenhet.

Globalt forbruk målt i TWh.  Grafen  viser hvor mye energi verden faktisk bruker på et år og som kurver viser peker den rett opp de siste tiårene og når i 2016 et svimlende forbruk på nærmere 160.000 TWh.  Som grafen også viser er det i vesentlig grad fossilt brensel det dreier seg om og den sier ikke noe om den videre retningen.  Grafen er også lastet ned fra OWID, men er signert NHO.

Det er flere grafer fra vidt forskjellige forskermiljøer som sier det samme med hensyn til energimixen i framtiden.  Da kan en spørre seg hvordan kan fossilt brennstoff fases ut når alternativet, vind, sol ikke utgjør mer en noen få prosenter i dag. Hvordan kan man tro at dette er mulig i land som Kina, USA, India med flere?

Verdens forbruk av kull var ca. 8 milliarder tonn i 2016 og er forventet å øke til 10 milliarder tonn innen 2030.  69 % av Kinas elektrisitet kommer fra kullkraft, mens i USA er om lag halvparten av elektrisitetsproduksjonen basert på kull.

NHO´s nettside;  Næringslivets perspektiv-melding 2018 er vel verdt å besøke.  Nettsiden er på over 300 sider, noe som kan være i meste laget for mange, men scroll ned til side 254 og fram til 280, noe vi her har gjort på forhånd. Ved å klikke på knappen under kommer man direkte til side 254.
Her ligger det mye nyttig informasjon om energi- og klima-problematikken og gode forklaringer på grafen tl vestre.

Litt om de forskjellige begrepene innen energi-mål:

 

Kilowattime (kWh eller kW·h), 1000 Wt) er en enhet for måling av energi. 1 GWh (en gigawattime) er en milliard kilowattimer, altså 1.000.000.000, og 1 TWh (en terawattime) er en billiard kilowattimer, 1.000.000.000.000.  Enheten er ikke en SI-enhet.

To eksempel: Kilowattime er den vanlige enheten for strømforbruk og kostnaden oppgis i kroner per kilowattime (kr/kWh). En vanlig norsk enebolig bruker fra 16 000 kWh/år til 25 000 kWh/år.
1 terrawattime tilsvarer det totale stømforbruket i en by på Drammens størrelse i løpet av ett år. Drammen har nærmere 70.000 innbyggere og mye industri.
Norges totalforbruk var 125 TWh i 2001 og 135 TWh i 200.

Kilde: Wiki.

 

Exajoules
Exa (symbol E) er et SI-prefiks i SI-systemet som representerer 10 i 18,  eller 1 000 000 000 000 000 000, m.a.o. en trillion.

Joule er én av flere avledete SI-enheter for måling av energi. Joule uttales jul på norsk og dʒuːl på engelsk. Symbolet for joule er J. Enheten er oppkalt etter den engelske fysikeren James Prescott Joule (1818–1889) og kan blant andre defineres ved hjelp av de grunnleggende enhetene meter, sekund og kilogram.

Kilde Wiki.

Se tabellen t.h. som viser kilo, mega, giga og videre opp i de absurde tallene som må tas i bruk når vi snakker om de mengdene som gjelder i energi- og utslippterminologien.

 

 

 

yotta Y 10²⁴ = kvadrillion
zetta Z 10²¹ = trilliard (1000 trillioner)
exa E 10¹⁸ = trillion
peta P 10¹⁵ = billiard (1000 billioner)
tera T 10¹² = billion
giga G 10⁹ = milliard (1000 millioner)
mega M 10⁶ = million
kilo k 10³ = tusen

Mer om joule:  Hva er joule; 1 joule er den energimengden som kreves for å flytte noe mot en kraft på 1 newton over en distanse på 1 m. Den samme energien frigis hvis punktet flyttes 1 m i kraftens retning. Det er også lik den energien som avgis av 1 watt effekt i løpet av 1 sekund, med betegnelsen 1 W⋅s eller ett wattsekund.
Eller;  Kraften som trekker et legeme med masse 1 kg nedover vil være på ca. 9,81 newton fordi tyngdens akselerasjon ved fritt fall på jorden er ca. 9,81 m/s2.   Kilde Wikipedia.no

Planlagt produksjon av fossil energi bryter med klimamålene

– Det er et stort gap mellom klimaforpliktelsene land har påtatt seg gjennom Paris-avtalen og plangt produksjon av kull, olje og gass fremover. Verden planlegger for å produsere mer enn dobbelt så mye fossil energi i 2030 enn det som er mulig dersom vi skal klare å begrense den globale temeraturstigningen til 1,5 grader .
Det viser en rapport som Cicero, FN´s miljøprogram (UNIP), Stockholm Enviroment Institute og flere andre organisasjoner la fram  20 november 2019.

 

Grafen over er hentet fra Ciceros nettside og overskriften lyder oversatt:  Globalt fossilt brensel C02-utslipp, GigaTon CO2 / år

– Det er et betydelig gap mellom planlagt produksjon og maksimalt forbruk av fossil energi dersom klimamålene skal nås. Det bør ha stor interesse for et oljeproduserende land som Norge, sier Bård Lahn, forsker ved Cicero, senter for klimaforskning.  – Det vi ser er at fossilproduserende land i verden prosjekterer med utvinning av fossile ressurser som vil føre tilo 50% høyere utslipp i 2030 enn det som er mullig dersom vi skal nå målet om ikke å varme opp kloden mer enn 2 grader C, sier medforfatter Bård Lahn.

– Med et mål om å unngå mer enn 1,5 grader er det planlagt for 120 prosent for mye fossil energi. Rapporten ser på både kull, olje og gass. Gapet mellom mål og planlagt produksjon er størst når det gjelder kull: Det er planlag utvinning av 150% mer kull enn det som er forenelig med 2 graders oppvarmeing og 280% mer enn det som er forenelig med en 1,5 graders oppvarming. For olje og gass er gapet noe mindre, men planlagt produksjon for mellom 40 og 50 % mer enn det som vil være i tråd med et togradersmål i 2014.

Production Gap Report

– Paris-målene sprenges i fillebiter hvis alt kullet, oljen og gassen som produsentland planlegger å utvinne blir brent, viser ny rapport. En del av svaret kan være klimavern av områder med urørte fossile ressurser. I norsk kontekst: Lofoten og Barentshavet nord». Dette sier redaktør i nettmagasinet energiogklima.no, Anders Bjartnes.

Grafen er lastet ned fra nettsiden til energiogklima.no

Rapporten som energiogklima.no referer til er:  Production Gap Report – som man kan klikke seg til på nettsiden til energiogklima.no på innlegget til redaktøren; Klimavern mot (altfor mye) kull, olje og gass. Klikk så på rapport.
Rapporten er produsert av ledende forskningsorganisasjoner og FN – og er en av flere som peker på gapet mellom målene i Parisavtalen og landenes planlagte produksjon av kull, olje og gass. Se grafen over.

Den gir en ny beregning for å vurdere verdens nåværende tempo for utvinning av fossilt brensel og detaljer om trinnene land kan ta for å samkjøre forsyning av fossilt brensel med Paris-avtalens mål. Denne nye rapporten finner ut at verden er klar for å produsere langt mer kull, olje og gass enn det som er i samsvar med å begrense oppvarmingen til 1,5 ° C eller 2 ° C, og skaper et «produksjonsgap» som gjør klimamålene mye vanskeligere å nå.